Økte sosiale forskjeller i koronaledigheten

De fleste som ble ledige i den første tiden etter koronautbruddet, er nå tilbake i jobb. Men noen sliter mer enn andre med å komme ut av ledighetskøen.

Personer med lav inntekt og lite utdanning har i mindre grad kommet tilbake i jobb en de med høyere utdanning og inntekt. Også innvandrere og de som har kort fartstid i arbeidslivet, er blant dem som sliter, viser en ny statusrapport fra Frischsenteret ved Universitetet i Oslo.

Ledighetsstatistikken viser også at eldre sliter mer med å komme tilbake i jobb enn yngre.

– I den første tiden etter koronautbruddet var de unge overrepresentert blant de ledige. Men flere unge enn eldre har kommet tilbake i jobb, sier seniorforsker Simen Markussen ved Frischsenteret til Velferd.no.

Vi er to tredeler på vei tilbake til normalen.

To av tre tilbake i jobb

Forskere ved Frischsenteret har fulgt utviklingen i permitteringer og oppsigelser siden de drastiske tiltakene mot smittespredning først ble innført i Norge. Onsdag denne uka la de fram en ny statusrapport om konsekvensene av koronakrisen.

I en tidligere statusrapport så Frischsenteret på mønstre i tilbakevendingen til jobb fram til slutten av mai. Siden dengang har arbeidsmarkedet tatt seg opp, arbeidsledigheten har falt og de fleste permitterte er nå tilbake i jobb.

Likevel er arbeidsledigheten fremdeles på et svært høyt nivå, viser den nye statusrapporten. Den bygger på statistikk fra Statistisk sentralbyrå og Nav fra 1. mars og fram til 31. august.

Risikoen for varig utenforskap er større blant dem som nå er ledige, enn blant dem som var ledige i april.

I alt fikk Nav 501.807 søknader om dagpenger i denne perioden. Noen søkte flere ganger, så antall personer som søkte, var 440.408.

Mange av disse er nå tilbake i jobb. I midten av august var to tredeler av de nye dagpengeforløpene avsluttet, dvs. at de hadde sluttet å sende meldekort til Nav.

– Vi er to tredeler på vei tilbake til normalen, sier Simen Markussen.

Bekymret for utenforskap

Forskeren ved Frischsenteret er bekymret for at noen av dem som fortsatt er ledige, kan bli stående varig utenfor arbeidslivet

– Jeg tror ikke veien ut av krisen har stoppet opp. Mange flere vil komme tilbake i jobb. Men risikoen for varig utenforskap er større blant dem som nå er ledige, enn blant dem som var ledige i april. Det skyldes både at de har vært ledige lenger og at gruppen av ledige nå er svakere sammensatt, sier han.

Markussen mener det er nødvendig med en kraftig innsats for hindre utenforskap. Han er positiv til at det er åpnet for å ta utdanning mens man mottar dagpenger, men påpeker samtidig at det er viktig at det finnes relevante utdanningstilbud.

Nav må rustes for en massiv innsats når krisa ebber ut.

Han mener også at det er nødvendig å ruste opp Nav for å takle utfordringene som vil være der når koronapandemien er kommet under kontroll. 

Lønnstilskudd og andre tiltak må brukes aktivt for å få folk ut i jobb, men det er samtidig avgjørende at Nav har kapasitet til å følge opp de ledige, påpeker Markussen. Han konstaterer at oppfølgingen i Nav har vært for dårlig, fordi den enkelte Nav-veileder har hatt for mange å følge opp.

– Nav må rustes for en massiv innsats når krisa ebber ut. Det kommer til å være mange som har vært arbeidsledige lenge, og de må få aktiv oppfølging fra Nav. Da må Nav ha nok folk til å gjøre jobben.