Det nye regelverket tydeliggjør at arbeidsgiver har plikt til ikke bare å motta og registrere varsel, men også til å undersøke og følge opp varselet. Dette skal gjøres «innen rimelig tid».

Foto

filadendron.

Nytt varslingsregelverk legger mer ansvar på arbeidsgiver

Publisert: 10. januar 2020 kl 09.21
Oppdatert: 10. januar 2020 kl 09.21

Endringene i regelverket for varsling i arbeidslivet trådte i kraft 1. januar 2020.

– Endringene skal gjøre regelverket enklere å forstå og tolke for både arbeidsgivere og arbeidstakere. Det legger også større ansvar for håndtering av varsling på arbeidsgiver, sier direktør Trude Vollheim i Arbeidstilsynet i en pressemelding.

I tillegg gir de nye reglene flere grupper i arbeidslivet rett til å varsle.

Plikt til å undersøke varsel

Det nye regelverket tydeliggjør at arbeidsgiver har plikt til ikke bare å motta og registrere varsel, men også til å undersøke og følge opp varselet. Dette skal gjøres «innen rimelig tid».

Paragraf 2 A-4 viderefører forbudet mot gjengjeldelse mot arbeidstakere som varsler. Den nye lovteksten understreker at gjengjeldelsesbegrepet skal forstås vidt.

Saken fortsetter under annonsen

Den definerer gjengjeldelse som «enhver ugunstig handling, praksis eller unnlatelse som er en følge av eller en reaksjon på at arbeidstaker har varslet» og gir konkrete eksempler på gjengjeldelse.

Loven presiserer at det er arbeidsgivers ansvar å forhindre at den som varsler, blir utsatt for gjengjeldelse.

Det innebærer ikke bare at arbeidsgiver selv skal avstå fra aktive gjengjeldelseshandlinger; plikten betyr også at arbeidsgiver aktivt skal gripe inn for å forhindre at den som varsler, blir trakassert eller mobbet av for eksempel kollegaer.

Oppreisning ved gjengjeldelse

En viktig endring i loven er at den som varsler, i tillegg til oppreisning, også kan kreve økonomisk erstatning på såkalt objektivt grunnlag.

Det vil si uten hensyn til om arbeidsgiver har skyld i det økonomiske tapet arbeidstakeren har hatt. 

Saken fortsetter under annonsen

Etter arbeidsmiljøloven § 2 A-6 har arbeidsgiver ansvar for at virksomheten har rutiner for intern varsling.

Rutinene skal oppfordre arbeidstakerne til å varsle om kritikkverdige forhold. De skal også beskrive framgangsmåten både for hvordan arbeidstakere kan varsle, og for hvordan arbeidsgiver skal håndtere og saksbehandle varsel.

Flere får lovfestet rett til å varsle

Arbeidstakere og innleide arbeidstakere har rett til å varsle om kritikkverdige forhold på egen arbeidsplass.

Fra 1. januar 2020 omfatter varslingsreglene flere grupper – når disse utfører arbeid i en virksomhet som omfattes av arbeidsmiljøloven.

Den nye gruppen er elever, vernepliktige, sivile tjenestepliktige, pasienter og personer som deltar i arbeidsmarkedstiltak eller opplæring.

Saken fortsetter under annonsen

For eksempel kan en elev som utfører arbeid i forbindelse med utdanning, varsle om uforsvarlig oppbevaring av kjemikalier.

Tydeligere framgangsmåte for varsling

Loven presiserer også at det finnes flere riktige framgangsmåter for å varsle om kritikkverdige forhold, og begrepet «forsvarlig» er tatt ut av lovteksten. § 2 A-2 gir i stedet konkrete kjøreregler for hvordan selve varslingen skal foregå.

– Presiseringen av framgangsmåten skal gjøre varsling i arbeidslivet mer ryddig for både arbeidstakere og arbeidsgivere, sier Vollheim.

Arbeidstaker kan alltid varsle internt i virksomheten – enten til leder, eller via tillitsvalgt eller verneombud.

Arbeidstaker kan også varsle til en offentlig myndighet, og i noen tilfeller til media eller offentligheten for øvrig.

Saken fortsetter under annonsen

Da stiller imidlertid arbeidsmiljøloven strengere krav til framgangsmåten enn ved intern varsling og varsling til offentlig myndighet.