Meklingen i statsoppgjøret er i innspurten

Streikeuttaket er i første omgang forholdsvis begrenset.

– Vi har lagt vekt på den situasjonen vi og landet befinner oss i, og et ønske om å skjerme befolkningen. Vi ønsker å ramme arbeidsgiver, altså staten, og presenterer et ansvarlig uttak, sier leder i YS Stat Pål N. Arnesen.

– Ved opptrapping av en eventuell streik er vi imidlertid forberedt på videre uttak, legger han til.

Alle de fire hovedsammenslutningene – LO, YS, Unio og Akademikerne – brøt forhandlingene med staten i september. Oppgjøret gikk dermed videre til mekling.

Samtalene startet hos Riksmekleren mandag, og fristen for å komme til enighet er midnatt natt til torsdag.

Forvaltningen rammes

Også LO sier uttaket er ment å ramme arbeidsgiver og ikke befolkningen, med tanke på at landet befinner seg i en pandemi.

– Vi kommer til å bruke tiden godt for å finne en løsning. Det er det som er målet, sier LO Stat-leder Egil André Aas.

LO har varslet at 100 ansatte i Kommunaldepartementet går i streik fra torsdag, hvis partene ikke kommer til enighet, mens YS tar ut 70 fra Forsvarsdepartementet.

115 Unio-medlemmer fra blant annet politietaten og Utdanningsdirektoratet står streikeklare, mens Akademikerne har varslet at de tar ut 784 medlemmer i åtte virksomheter, blant annet Kripos og Legemiddelverket.

Lønnstillegg

Et hovedstridsspørsmål i år har vært lønnstillegg. Arbeidsgiver, staten, åpnet forhandlingene med å si at hele frontfagsramma var brukt opp gjennom tillegg som ble gitt i fjor, som lønnsoverheng, anslag på glidning og kostnader til en pensjonsendring. Dermed hadde ikke staten noen penger å forhandle om i år, skriver Fri fagbevegelse.

– Jeg håper vår statlige arbeidsgiver møter oss med mer ydmykhet og forhandlingsvilje, og at den nå skjønner at den ikke kan diktere et resultat, sier forhandlingsleder i Unio stat Guro Elisabeth Lind.

Lektorer og leger

Oppgjøret i stat og kommune går parallelt, men årets kommuneoppgjør er i stor grad overstått. Tre av de fire sammenslutninger – LO, YS og Unio – ble i september enige med motparten KS, mens Akademikerne som eneste arbeidstakerorganisasjon brøt forhandlingene.

– Årets oppgjør er spesielt, og vi gikk inn i forhandlingene med lave økonomiske forventninger. Vi var løsningsorienterte, men kunne ikke anbefale tilbudet fra KS, sier leder for Akademikerne kommune Jan Olav Birkenhagen.

Akademikerne fikk ikke gjennomslag for sitt krav om kollektive, lokale forhandlinger for lektorer. I tillegg mente Akademikerne at tilbudet til lektorene var for lavt.

Det er også uenighet mellom Legeforeningen og KS om en særavtale som regulerer legevakt.

Kravet var at ut over et gjennomsnitt på sju timer per uke, skal fastleger selv kunne velge om de vil ha legevakt.

– Hele systemet bygger på at fastleger skal gå legevakt. Da er det ikke mulig å overlate til den enkelte lege å velge når han eller hun skal jobbe. I praksis vil det bety at innbyggerne i enkelte kommuner risikerer å stå uten legevakt når de trenger akutt hjelp, sa arbeidslivsdirektør Tor Arne Gangsø i KS da forhandlingene ble brutt i september.

Barnehager og bydeler i Oslo

Forhandlingene for Oslo kommune skjer separat, og er ikke en del av det øvrige kommuneoppgjøret. I dette oppgjøret ble det brudd mellom kommunen og alle forhandlingssammenslutningene: Kommuneansattes Hovedsammenslutning, Unio, YS og Akademikerne.

Dersom partene ikke kommer til enighet, vil en rekke virksomheter i Oslo kommune rammes, blant annet aktivitetsskoler, barnehager og bydelsadministrasjon i bydelene Østensjø, Alna og Frogner.

I tillegg tas det ut medlemmer i en rekke av kommunenes etater, blant annet ved Deichmanske bibliotek i Bjørvika og hos byantikvaren.