Måtte «google» Førde etter beskjed om flytting

Kursleder Joseph Chileshe og seksjonsleder Tora Toreng var to av de åtte ansatte som valgte å bli med på flyttelasset da Norec, tidligere Fredskorpset, skulle flytte fra Oslo til Førde.

Begge to forteller at de ble sjokkerte da de først fikk beskjeden, men at de nå trives godt på Vestlandet.

– Mine første tanker handlet om hva som ville skje med familien min. Kommer vi til å trives? Vil hun få seg en jobb? Hvordan skal det gå med barnet uten å ha konas familie i nærheten? Det var en tøff avgjørelse, forteller Chileshe.

Han og konen ventet barn på det tidspunktet og hele familien hennes bodde i Oslo.

– Det var en tøff tid og jeg var usikker på om jeg skulle bli med eller om jeg måtte finne meg en annen jobb. Arbeidsmiljøet var sterkt preget av avgjørelsen og stemningen var trist, forteller han videre.

Idealisme og gode verdier

For Toreng var det avgjørende at også andre kollegaer ble med på flyttingen.

– Jeg bryr meg veldig mye om jobben og tror på det vi driver med. Ønsket mitt var at dette skulle gå bra. Idealismen og troen på det vi driver med var også veldig viktige faktorer for meg da jeg skulle bestemme meg, sier hun.

På hjemmebane hadde hun en situasjon hvor samboeren hennes ikke trivdes i sin jobb, men det gjorde hun. Det gjorde valget enklere når det var snakk om hvem som skulle si opp jobben.

 Chileshe forteller at det var innholdet i jobben som fikk han til å flytte.

– Som kursleder får jeg muligheten til å bidra på bistandsfeltet, samtidig som jeg jobber med folk som jeg er glad i. Jeg er med på å skape en læringsplattform for mennesker fra ulike kulturer hvor vi kan lære av hverandre, sier han.

Han var også lettet for at andre medarbeidere ble med til Førde.

– Det var viktig for meg å ta med de gode verdiene fra Fredskorpset inn i Norec. Tanken på å bygge opp den nye organisasjonen virket spennende. I tillegg er det viktig å ha en jobb man trives med, sier han.

Utfordrende arbeidsmarked

Den største utfordringen med flyttingen har vært arbeidssituasjonen til partnerne. De to årene Norec har hatt base i Førde har det vært en del utskiftinger av ansatte. Årsaken har vært langdistanseforhold.

– Alle som har sluttet sier de trives med jobben og at det er et godt arbeidsmiljø, spennende arbeidsoppgaver, men de får det ikke til å fungere av andre grunner. Det er utenfor våre hender, sier Toreng.

Det har vært fint å se Norge fra et annet perspektiv

Flyttingen i seg selv og virksomheten har det gått bra med, forklarer hun.

Denne utfordringen har Toreng også selv kjent på. Samboeren hennes har slitt med å få seg arbeid i Førde, på tross av at han elsker byen. Nå pendler han mellom Førde og Bergen for arbeid.

– Han er kanskje den som er mest positiv til Førde av oss alle, men det er vanskelig å få full pott på alle områder. Den største utfordringen er nok å få partneren inn på arbeidsmarkedet, spesielt med tanke på langtidsperspektivet.   

«Norges styggeste by»

Verken Toreng eller Chileshe viste noe om Førde da det ble klart at det var dit Norec skulle flytte. Begge satte seg ned og googlet byen.

Det første som møtte dem var en artikkel i Dagens Næringsliv fra 2007 hvor Førde hadde blitt kåret til Norges styggeste by.

– Førde har vært mye bedre enn jeg hadde fryktet da vi fikk beskjeden om flyttingen. Det er kjempefint og rolig her. Helt perfekt for en småbarnsfamilie, sier Chileshe.

Begge to fikk tilbud av arbeidsgiver å besøke byen før de tok en avgjørelse. Inntrykket ble utelukkende positivt.

– I bistandsbransjen er det ofte slik at man skal jobbe i felten. Jeg har selv vært på utveksling og jobbet i en landsby i Nepal. Jeg tenkte «Hvorfor skal man da ikke bo på et mindre sted i sitt eget land?» Kjerneverdiene våre handler tross alt om likhet uansett hvor i verden man er, sier hun.

Toreng mener at det er viktig å kjenne sitt eget land og er glad hun kom seg litt bort fra «Oslo-boblen».

– Det har vært fint å se Norge fra et annet perspektiv. Familien min er i Oslo og vi har hatt noen veldig morsomme diskusjoner nå som jeg har fått inn distriktsperspektivet. Jeg har også innsett at de nasjonale avisene egentlig fungerer som lokalaviser for Oslo.