SLITER ØKONOMISK: Mange tiltaksdeltakere har vendt tilbake til arbeidet etter at Nav lettet på koronarestriksjonene. Men mange arbeidsinkluderingsbedrifter sliter fortsatt økonomisk på grunn av smittevernstiltakene.
FG Trade/iStock
Mangelfull krisepakke for tiltaksleverandører til Nav
Koronaviruset har fått store konsekvenser for arbeidsinkluderingsbedrifter som gjennomfører arbeidsmarkedstiltakene varig tilrettelagt arbeid (VTA) og arbeidsforberedende trening (AFT) på oppdrag fra Nav.
Om lag 290 tiltaksarrangører er forhåndsgodkjent av Nav for å arrangere disse tiltakene. Etter at regjeringen innførte strenge tiltak mot koronasmitte 12. mars, mottok bedriftene en instruks fra Nav om at deltakerne på de to tiltakene skulle holde seg hjemme.
Samtidig stupte salget av varer og tjenester, som arbeidsinkluderingsbedriftene er helt avhengige av.
Bedrifter med VTA- og AFT-virksomhet har om lag 40 prosent av inntektsgrunnlaget fra produksjon av varer og tjenester som selges i det kommersielle markedet. Disse inntektene utgjør om lag én milliard kroner i året, ifølge bransjeorganisasjonene Arbeid & Inkludering og ASVL.
Falt utenfor kontantstøtte-ordning
«Koronasituasjonen gjør at mye av denne produksjonen er lagt ned – dels på grunn av markedssvikt», påpekte de to organisasjonene i et brev de sendte til Finansdepartementet 14. april.
Selv om tiltaksbedriftene ble hardt rammet av koronakrisen, falt de utenfor kontantstøtteordningen som ble opprettet for koronarammede bedrifter i begynnelsen av april.
De forhåndsgodkjente tiltaksarrangørene er som hovedregel aksjeselskap eid av kommuner og fylkeskommuner, som ikke skal betale ut utbytte. Virksomhetene har skattefritak og kom derfor ikke inn under kompensasjonsordningen, som ble etablert for skattepliktige virksomheter.
(Artikkelen fortsetter under bildet.)
BEHOV FOR GJENNOMGANG: – I lys av EØS-saken er det behov for å se nærmere på forholdet mellom den norske trygdelovgivningen og de internasjonale avtalene som Norge er bundet av, sier arbeids- og sosialminister Torbjørn Røe Isaksen. Vidar Ruud / NTB scanpix
Ny kompensasjonsordning
Stortinget anmodet i april regjeringen om å finne en løsning for de kriserammede tiltaksbedriftene, og 29. mai lanserte regjeringen en ny midlertidig kompensasjonsordning for forhåndsgodkjente tiltaksarrangører.
Ordningen skal sikre at deltakere i arbeidsforberedende trening (AFT) og varig tilrettelagt arbeid (VTA) får beholde sitt tilbud.
– Jeg er glad vi nå kan trygge tilbudet til personer som står langt fra en ordinær jobb gjennom denne nye kompensasjonsordningen, sa arbeids- og sosialminister Torbjørn Røe Isaksen da ordningen ble lagt fram.
Kompensasjonsordningen regjeringen har foreslått, innebærer at forhåndsgodkjente tiltaksarrangører får et tilskudd som skal dekke 80 prosent av tapte salgsinntekter knyttet til tiltakene AFT og VTA for perioden mars–mai sammenlignet med tilsvarende måneder i 2019.
For å komme inn under ordningen må salgsinntektene i 2019 ha utgjort minst 20 prosent av virksomhetens samlede inntekter i 2019. Nav skal forvalte ordningen.
ASVL: – Mangelfull ordning
URO: Varselet om at fribeløpet for uføre kan forsvinne, har skapt uro: – Vi får mange telefoner om dette hver dag, forteller kommunikasjonssjef Flemming Trondsen i ASVL. (Foto: ASVL)
Bransjeorganisasjonen ASVL, som organiserer om lag 200 arbeidsinkluderingsbedrifter, er glad for at det omsider kommer en ordning som kompenserer deres medlemmer for tap under koronapandemien. Organisasjonen mener imidlertid at ordningen har klare svakheter.
Regjeringen har satt av et maksimumsbeløp på 180 millioner kroner til ordningen. Hvis søknadene om støtte overstiger dette beløpet, vil tilskuddet til hver enkelt bedrift bli redusert.
Denne begrensningen må fjernes, mener ASVL, som understreker at det er helt nødvendig at bedriftene får dekket 80 prosent av tapte salgsinntekter.
– Rammen på 180 millioner må økes hvis den ikke er tilstrekkelig for å dekke bedriftenes tap. Vi kan ikke se at det er tilsvarende begrensninger i andre krisepakker, sier kommunikasjonssjef Flemming Trondsen i ASVL til Velferd.no.
Les også: Vaskeriansatte på Nav-tiltak i førstelinja mot koronasmitte
– Må forlenges
ASVL er også kritisk til at den foreslåtte kompensasjonsordningen bare skal dekke økonomisk tap i månedene mars, april og mai. Det er ikke tilstrekkelig, fastslår ASVL i en høringsuttalelse om ordningen.
«Vi ser nå at ordning for ordinære bedrifter ikke bare gjelder mars, april og mai, men også er utvidet til også å gjelde i juni, juli og august. Etter vårt syn er våre bedrifter minst like hardt rammet som ordinære bedrifter, og vi ber om en tilsvarende utvidelse av ordningen for forhåndsgodkjente tiltaksbedrifter», skriver ASVL i sitt høringssvar.
Mange bedrifter melder om at de sliter med økonomien.
ASVL mener det også er nødvendig med en presisering av hva som regnes som salgsinntekter.
En god del arbeidsinkluderingsbedrifter selger kommunale plasser, dagsenterplasser og annet til sine eiere. I noen bedrifter føres slike inntekter som salgsinntekter, mens andre fører slike inntekter som øvrige inntekter.
«For at det ikke skal bli forskjellsbehandling bedriftene imellom, må det i forskriften inntas en ordlyd om at alle inntekter som ikke er tilskudd fra Nav eller medfinansieringstilskudd fra eierkommune, skal regnes som salgsinntekt», mener ASVL.
Fortsatt inntektssvikt
Etter at gjennomføring av arbeidsmarkedstiltak i stor grad stanset opp i midten av mars, har tiltaksbedriftene gradvis gjenopptatt mye av sin virksomhet. Mange opplever likevel fortsatt en inntektssvikt.
– Mange bedrifter melder om at de sliter med økonomien, og at det vil ta tid før de er tilbake på inntektsnivåene før krisen, forteller Trondsen.
Det er store lokale variasjoner, og situasjonen varierer med hva slags type produksjon bedriften har, påpeker han.
Mange arbeidsinkluderingsbedrifter leverer frukt til bedrifter, og det er et eksempel på et produkt der omsetningen har gått ned.
– I de større byene er produksjonen av jobbfrukt fortsatt svært lav i forhold til før 12. mars. Grunnen er at bedriftene som har vært kunder, ikke trenger fruktkurver til arbeidsplassen når store deler av staben har hjemmekontor, sier Trondsen.
Mange er tilbake i arbeid
To måneder etter at Nav ga beskjed om at deltakere på varig tilrettelagt arbeid og arbeidsforberedende trening ikke skulle møte opp på tiltak for å hindre koronasmitte, varslet Nav at tiltakene mot koronasmitte kunne mykes opp.
«Nye og oppdaterte retningslinjer fra Regjeringen og folkehelsemyndigheter gjør at gjennomføring av arbeidsmarkedstiltak kan gå tilbake til en mer normalisert tilstand», skrev Nav i en instruks som gjaldt fra 13. mai.
Det tar imidlertid tid å få alle tiltaksdeltakere tilbake i arbeid, forteller Trondsen.
Nå er deltakerne på varig tilrettelagt arbeid tilbake i jobb, mens det tar litt mer tid med de som går på arbeidsforberedende trening, fordi dette er et tiltak der deltakerne utplasseres på ordinære arbeidsplasser.
– Det foregår en gradvis innfasing av arbeidsforberedende trening, men våre medlemsbedrifter må påse at bedriftene de samarbeider med, ivaretar smitteverntiltakene, påpeker kommunikasjonssjef Flemming Trondsen i ASVL.
Varig tilrettelagt arbeid og arbeidsforberende trening
Varig tilrettelagt arbeid (VTA) er et tilbud til uføretrygdede med behov for spesiell tilrettelegging og tett oppfølging. Tiltaket tilbyr tilrettelagte arbeidsplasser i form av ansettelse i skjermede eller ordinære arbeidsplasser.
Deltakerne er fast ansatt i arbeidsinkluderingsbedriften. De beholder uføretrygden og får i tillegg en tariffestet bonuslønn fra arbeidsgiveren.
Arbeidsforberedende trening (AFT) er et tiltak som tilbyr avklaring, arbeidsutprøving, arbeidstrening og opplæring for personer med behov for ekstra bistand for å komme i jobb. Det legges vekt på utprøving og trening i ordinært arbeidsliv.
Tiltaket varer i inntil tre år og leveres av ideelle og offentlig eide arbeid- og inkluderingsbedrifter.
