– Mange jobbsøkere har fått et digitalt kompetanseløft

Da koronapandemien kom til Norge fikk det umiddelbare konsekvenser for deltakere på ulike arbeidsmarkedstiltak. Virksomhetene som har til oppgave å bistå personer som trenger ekstra hjelp for å få fotfeste i arbeidslivet, måtte finne nye måter å fylle sin oppgave på.

Hvordan har virksomheter som driver med arbeidsinkludering, opplevd pandemien? Hva har de gjort for å håndtere den nye situasjonen, og hvilke konsekvenser har koronapandemien for dem som allerede på forhånd hadde et stykke vei å gå for å komme i jobb?

Velferd.no har snakket med ledere og veiledere i fire virksomheter som jobber med arbeidsinkludering om deres erfaringer fra koronatiden. De fire virksomhetene er Hapro Jobb og Karriere, Astero, Hadeland IPS og Frisk Utvikling .

I en serie artikler vil Velferd.no formidle deres erfaringer. I denne første artikkelen i serien forteller regionleder Pauline Munch Brudal om Hapros arbeid i koronatiden.

Digital oppfølging

Hapro Jobb og Karriere er en av Norges ledende arbeidsinkluderingsbedrifter og driver blant annet arbeidsmarkedstiltakene avklaring, oppfølging og arbeidsforberedende trening (AFT) i Oslo, Øst-Viken og Innlandet på oppdrag fra Nav. Selskapet har hovedkontor på Jaren på Hadeland, og har flere Hadeland-kommuner på eiersiden.

Mange kom i en vanskelig situasjon etter at Norge stengte ned.

Gjennomføringen av arbeidsmarkedstiltakene bygger på tett samarbeid mellom veiledere og jobbsøkere, med mye personlig kontakt. Da Norge stengte ned i mars, ble det imidlertid ikke mulig å gjennomføre fysiske møter som før.

– Vi måtte endre på kommunikasjonsformene med tiltaksdeltakere. I stedet for fysiske møter foregikk oppfølgingssamtaler på telefon og video, sier regionleder Pauline Munch Brudal.

Hun forteller at Hapro fikk et utvidet mandat fra Nav som innebar at de også fulgte opp tiltaksdeltakernes livssituasjon.

– Mange kom i en vanskelig situasjon etter at Norge stengte ned, konstaterer hun.

Foto

MESTRINGSFØLELSE: – Vi har sett økt mestringsfølelse og kompetanseheving hos mange tiltaksdeltakere. Det er kanskje en av de største gevinstene, sier Pauline Munch Brudal. (Foto Hapro)

Sårbare grupper

Koronakrisen satte fortgang i Hapros arbeid med å utvikle nye digitale verktøy. Selskapet har to digitale plattformer, Digiplan og Digilink, som brukes av jobbkonsulenter og tiltaksdeltakere. Her finner man blant annet kartleggingsverktøy og legger inn planer for aktiviteter i tiltaksperioden.

– De digitale plattformene har vært hendige for deltakerne som kan bruke dem, sier Brudal.

Hun har selv særlig erfaring fra arbeid med avklaringstiltaket i Oslo og forteller at noen var mer utsatt enn andre da Norge stengte ned. Det gjaldt blant annet deltakere som ikke hadde egen PC og som hadde lave digitale ferdigheter.

– Den mest sårbare gruppen var minoritetsspråklige som i tillegg til lave digitale ferdigheter har lave lese- og skriveferdigheter. Med denne gruppen gikk mye av oppfølgingen på telefon, forteller hun.

Fordeler og ulemper

At man måtte satse mer på digitale kanaler har bydd på utfordringer, men det har ikke bare negative sider, understreker Brudal.

Mange tiltaksdeltakere har også fått nye ferdigheter.

– De som har trengt en dytt for å bli mer digitale, har fått det, sier hun.

– Vi har sett økt mestringsfølelse og kompetanseheving hos mange tiltaksdeltakere. Det er kanskje en av de største gevinstene. Det har vært «learning by doing». Et datakurs blir en mer konstruert situasjon, som kanskje ikke gir like stort læringsutbytte.

Vi er bekymret for dem som har helseutfordringer, lav utdanning, lave digitale ferdigheter eller språkutfordringer.

Brudal forteller også at satsingen på digital oppfølging har gitt muligheter til å ha oppfølgingssamtaler med deltakere i situasjoner der man hadde vært nødt til å avlyse avtaler hvis de hadde forutsatt fysisk oppmøte. Erfaringen er også at de i en del tilfeller får et bredere bilde at deltakerne når oppfølgingen skjer i ulike kanaler.

Hapro har dessuten positive erfaringer med økt oppfølging av arbeidsgivere på digitale plattformer.

Fortsatt etterspørsel etter arbeidskraft

– Har det vært vanskeligere å formidle folk ut i jobb i koronatiden?

– Mange bedrifter hadde et behov for arbeidskraft, også etter koronautbruddet, svarer Brudal.

– Vi opplevde blant annet et behov innenfor dagligvarebransjen og innen møbelhandel. Det var mange som brukte tiden på å pusse opp. Det var også et behov for arbeidskraft innen netthandel og distribusjon. I restaurant- og serveringsbransjen var det verre.

Brudal har forhørt seg med Hapros kontor på Gran på Hadeland om hvilke erfaringer de har med formidling av jobbsøkere i Innlandet. Tilbakemeldingen derfra er at det har vært noe vanskeligere å formidle folk ut i jobb etter koronautbruddet.

– På Gran har vi hatt tiltaket Oppfølging som har et formidlingskrav til jobb, samt tiltaket AFT (Arbeidsforberedende Trening), som også har et formidlingskrav til jobb (og/eller utdanning). Resultatene viser at tallene sank noe for dem som ikke var i utprøving i mars, men dette tok seg opp igjen i august. Vi opplevde at de deltakerne som allerede var i kontakt med bedrifter i utprøving/praksis fikk mulighet til å fortsette samarbeidet med disse, og resultatet ble fast jobb for mange av dem, lyder tilbakemeldingen fra Hapros Gran-kontor.

Langsiktige konsekvenser

– Kan koronapandemien få langvarige negative konsekvenser for dem som trenger ekstra bistand for å komme seg ut i arbeidslivet?

– Ja, så absolutt. Vi er bekymret for dem som har helseutfordringer, lav utdanning, lave digitale ferdigheter eller språkutfordringer, svarer Brudal.

Hun opplever at deltakerne på tiltaket arbeidsforberedende trening er spesielt utsatt fordi kravet for å delta i dette tiltaket, er at man ikke har jobb når man søkes inn.

På Hapros Gran-kontor sier de dette om deltakerne på arbeidsforberedende trening:

– Vi ser ofte at dette er deltakere som er meget sårbare mennesker som har både fysiske og psykiske begrensninger.  De har gjerne med seg flere diagnoser og stått mange år utenfor arbeid. Våre yngste deltakere (fra 22-23 år) har aldri vært ute i arbeidslivet, samt uten fagbrev. Denne kombinasjonen sammen med koronasituasjonen har påført disse ekstra utfordringer.

De berømmer samtidig Nav for å ha vist stor fleksibilitet i en krevende situasjon:

– Her har Nav vist seg som viktige samarbeidspartnere/støttespillere for oss, ved at de har forlenget tiltaket med den tiden som er nødvendig for hver enkelt. Denne fleksibiliteten har vi spesielt opplevd hos Nav Hadeland. Forlengelser fra 3-6 måneder har vært vanlig frem til i dag, og en ny smittetopp og flere bedrifter som må stenge på nytt, vil føre til ytterligere forlengelser.

Noen isolerer seg mer

For en del av deltakerne har koronapandemien vært en belastning.

– Vi ser også en tendens til at deltakere isolerer seg i større grad, og det blir vanskeligere for oss å oppnå kontakt med dem.  Det er også en tydelig økning i angstanfall og depresjoner hos våre mest sårbare deltakere som har store psykiske utfordringer fra før, forteller de på Gran-kontoret til Hapro.

Pauline Munch Brudal svarer dette på hva som bør gjøres for å motvirke langsiktige negative effekter av koronapandemien for dem som står i utkanten av arbeidslivet.

– Skolering og kompetanseheving for ufaglærte blir viktig. Det er en nøkkel til å stille sterkere på arbeidsmarkedet.