Mange flyktninger er i jobb, men tjener lite

Flyktninger som bosettes i Norge, og deres familiegjenforente, skal igjennom et obligatorisk introduksjonsprogram som skal styrke deres mulighet til å delta i yrkes- og samfunnsliv og styrke deres økonomiske selvstendighet.

I en ny rapport har Statistisk sentralbyrå (SSB) sett på deltakere som avsluttet introduksjonsprogrammet i perioden 2013-2017 og deres deltakelse i arbeidsliv og utdanning samt deres inntektssituasjon i inntil fem år etter programslutt.

I denne perioden var det om lag 22.800 personer som hadde avsluttet introduksjonsprogrammet. Personer fra Eritrea, Syria og Somalia er i flertall, men mange deltakere har også bakgrunn fra Afghanistan, Etiopia, Iran, Irak og Sudan.

To av tre er i arbeid eller utdanning

Rapporten viser at 67 prosent av dem som avsluttet programmet i 2013, var i arbeid eller utdanning i 2018.

Deltakelse i arbeid og utdanning øker for hvert år etter at introduksjonsprogrammet er avsluttet.

Samlet andel med arbeidsmarkedstilknytning økte fra 62 til 67 prosent i perioden 2014 til 2018 for deltakerne som avsluttet introduksjonsprogrammet i 2013, viser SSBs tall.

SSB bruker betegnelsen arbeidsmarkedstilknytning som en felles betegnelse for personer som er sysselsatt, under utdanning eller deltar i introduksjonsordningen.

Fire av ti i heltidsjobb

Selv om mange er i lønnet arbeid fem år etter avsluttet introduksjonsprogram, tjener de i gjennomsnitt mindre enn andre arbeidstakere. Og mange jobber deltid.

– For dem som avsluttet introduksjonsprogrammet i 2013 finner vi at andel i heltidsstilling var 41 prosent for begge kjønn i 2015 mot 71 prosent for øvrig befolkningen. Følger vi derimot kohorten over tid, øker heltidsandelen fra 41 til 54 prosent, mens tilsvarende endring i befolkningen var fra 71 til 76 prosent, sier seniorrådgiver Jinghui Geng Lysen i SSB.

Mange med lavinntekt

Inntektssituasjonen til de tidligere deltakerne henger tett sammen med hvordan de klarer seg på arbeidsmarkedet.

– Inntektsnivået for tidligere deltakere ligger betydelig under nivået for befolkningen i sammenlignbar alder, men det skjer likevel en bedring i løpet av de fem første årene etter programslutt. Den samme trenden ser vi når det gjelder andelen med vedvarende lavinntekt, sier seniorrådgiver Harald Lunde i SSB.

Så mye som halvparten av de tidligere deltakerne hadde vedvarende lavinntekt i perioden 2016 til 2018. Andelen reduseres imidlertid etter hvert som tiden går etter avsluttet introduksjonsprogram, og blant dem som avsluttet for åtte år siden eller mer, var andelen sunket til 40 prosent.

Andel med vedvarende lavinntekt hele tiden er noe større blant kvinner enn menn, men at forskjellen blir mindre og mindre jo lengre tid som går etter avsluttet introduksjonsprogram.