LO taper terreng blant de fagorganiserte

Medlemskap er makt for fagforeningene. Nå viser en ny analyse at makten sakte, men sikkert, forskyves.

Ved utgangen av 2019 er LOs andel av de yrkesaktive som er fagorganisert 46,9 prosent. I 2003 var andelen 55,6 pst. Også YS har tapt andelsmessig.

Unio organiserer 20,6 pst av de fagorganiserte som er yrkesaktive ved utgangen av 2019. Unios andel har økt de siste fire årene.

Det er Unios sjeføkonom Erik Orskaug som har sett på tallene  for de store hovedorganisasjonene og medlemsforbundene deres.

Akademikerne organiserer 13,3 pst av de fagorganiserte som er yrkesaktive. Akademikernes andel har økt mest de fire siste årene.

– Dette viser at det blir jobba godt med rekruttering i Unios medlemsforbund. Unio er opptatt av verdien av det organiserte arbeidslivet. Da er rekruttering viktig. Jo flere som er medlemmer i et fagforbund, jo sterkere blir trepartssamarbeidet som er grunnlaget for hele den norske modellen, sier Unio-leder Ragnhild Lied i en kommentar på organisasjonens nettsider.

30 prosent ikke yrkesaktive

Det er 1,9 millioner medlemmer av fagforeninger i Norge, av disse er 1,3 millioner yrkesaktive. Gjennomgangen viser at det er store forskjeller i andelene yrkesaktive både mellom hovedorganisasjonene og mellom forbundene i hver hovedorganisasjon.

Ifølge Orskaug er den bakenforliggende forklaringen først og fremst store forskjeller i antall pensjonistmedlemmer.

LO har mange pensjonister, og andelen ikke-yrkesaktive medlemmer, dvs. pensjonister, studenter, lærlinger mv., er så høy som 36 pst. Sammenliknet med Akademikerne er dette 14,5 prosentpoeng flere ikke-yrkesaktive.

I rapporten går det frem at LO ville hatt 88 000 flere yrkesaktive medlemmer om de hadde hatt samme andel som Akademikerne.

I Utdanningsforbundet som er i  Unio-leiren, er andelen ikke-yrkesaktive medlemmer også nesten 35 prosent.

Hvem er største forbund? 

Fagforbundet er størst blant forbundene med 374 000 medlemmer i 2019 og har hatt den største veksten i antall medlemmer siden 2003 på 88 000.

Sykepleierforbundet har hatt den største prosentvise veksten av de store forbundene, med 82,8 pst siden 2001. Sykepleierforbundet har 119 000 medlemmer i 2019. I absolutte tall økte Sykepleierforbundet med flere medlemmer i perioden 2001-2019 enn Unios største forbund Utdanningsforbundet. Utdanningsforbundet har likevel en sterkere prosentvis medlemsvekst i perioden enn hva Fagforbundet har.

Det frittstående forbundet NITO som organiserer ingeniører kan også vise til betydelig vekst. Fra nivået i 2001 har NITO dobbelt så mange medlemmer med 91 000 nå. Rett bak kommer Akademiker-tilknyttede Tekna med 82 000 medlemmer.

Påvirkes av arbeidsinnvandring

Arbeidsinnvandringen bidrar også til endringer i organisasjonenes medlemstall. Veksten i sysselsatte i en del næringer som reiseliv, deler av industrien, bygg og anlegg og transport har i all hovedsak skjedd gjennom arbeidsinnvandring.

Gjennomgående er organisasjonsgraden lavere blant arbeidsinnvandrere enn arbeidstakere ellers, og det gjelder i første rekke ufaglærte eller faglærte uten godkjent fagutdanning i Norge.

Dette forklarer nok en god del av nedgangen i organisasjonsgraden i disse delene av privat sektor, men samtidig noe av oppgangen i andelen yrkesaktive medlemmer i forbund som organiserer på disse områdene.