NHOs direktør for arbeidsliv, Nina Melsom (høyre), leser ISF-rapporten positivt, mens LO-sekretær Trude Tinnlund er bekymret.
Trond Isaksen og Terje Bendiksby/NTB.
LO er bekymret, NHO positive
Om det er LOs Trude Tinnlund eller NHOs Nina Melsom som leser IFS-rapporten slik Fanden leser bibelen, skal være usagt. Men de to trekker uansett fram helt ulike ting når de skal kommentere rapportens innhold og betydning.
LO urolig
Både Tinnlund og Melsom er skjønt enige i at rapporten fastslår at det totale omfanget av vikarbruk og midlertidige har holdt seg noenlunde stabilt de seneste årene.
− Men mønstret er blitt endra, påpeker LO-sekretær Trude Tinnlund.
− Det uroer LO at bruken av vikarbyråer øker. Særlig i bygg og anleggsbransjen, sier hun.
Dersom bruken av vikarbyråer og midlertidig ansettelser blir alminneliggjort i Norge, vil det kunne få uheldige konsekvenser, mener LO.
Det viser at mange av de som er registrert som selvstendig næringsdrivende i realiteten ikke er det
− Det fører til at de etablerte strukturene i bransjen forvitrer, sier Tinnlund. Hun er også bekymret over det lave inntektsnivået til mange av de «selvstendige».
− Vi ser en vekst av 'selvstendige' med lave inntekter. Det viser at mange av de som er registrert som selvstendig næringsdrivende i realiteten ikke er det.
Et argument for bruk av vikarer og midlertidig ansettelser, er at det gjerne gir arbeidstakere et «springbrett» til fast jobb. Bortsett fra for nyutdannede studenter og ungdom med sommerjobber ser ikke Trude Tinnlund noe slikt springbrett i rapporten fra IFS.
− Jeg kan ikke se noen springbrett-effekt av vikarbruk og midlertidighet. Innvandrere og de med lav utdanning får ikke noe springbrett, slik vi leser denne rapporten, sier Los Trude Tinnlund.
Ikke færre faste jobber
Direktør for arbeidsliv i NHO, Nina Melsom, ser derimot mye positivt i rapporten. Også et større springbrett.
− Selv før korona var det for mange om stod utenfor arbeidslivet i Norge. Da kan midlertidige stillinger eller vikarjobber fungere som springbrett til en fast jobb, mener hun.
Rapporten som sådan gir god innsikt om stå i norsk arbeidsliv. Og heldigvis inneholder den ingen overraskelser, ifølge Melsom.
− Det blir ikke færre faste jobber. Faste ansettelser er, og skal være, hovedtilknytningen til norsk arbeidsliv. Vi ser ingen tegn til at det totale omfanget av atypisk arbeid har økt i Norge, til forskjell fra en rekke andre europeiske land, sier NHO-direktøren.
Viktiig å ha muligheten
Selv om ISF-forskerne ser en vekst i bruk av innleid arbeidskraft, er ansatte i vikarbyråer fortsatt relativt begrenset, påpeker Melsom, som mener det er viktig at arbeidsgivere har en mulighet til å benytte vikarer.
− Selv om fast ansettelse er hovedregelen, er det situasjoner som krever en annen fleksibilitet. Derfor er det viktig å ha et regelverk som gir mulighet for det, sier hun.
Det funnet i rapporten som Nina Melsom er mest bekymret over, er at det blir færre selvstendig næringsrivende i bygg- og anleggsbransjen.
− Vi trenger mer entreprenørskap. Jeg er bekymret over at vi ikke har flere selvstendig næringsdrivende i Norge.
-
Bruken av innleid arbeidskraft og midlertidig ansatte har holdt seg stabilt og utgjør rundt 8 prosent av arbeidsstyrken i Norge. Denne andelen har ikke økt etter at regjeringen lempet på regelverket rundt midlertidighet i 2015. Men etter EUs utvidelse i Øst-Europa i 2004, har det blitt flere vikarer blant arbeidsinnvandrere.
-
Innvandrere − særlig fra Øst-Europa − er derfor den gruppen som jobber mest i bemanningsbyråer. Også arbeidstakere med lav utdanning er det mange av i vikarbransjen, viser rapporten fra Institutt for samfunnsforskning.
-
Dessuten viser rapporten at de som har midlertidige ansettelser tjener dårligere enn andre grupper. Også vikarbyråer ligger i nedre inntektsnivå.
-
En annen gruppe som tjener dårlig er «den ene halvparten» av de som er registrert som selvstendig næringsdrivende. Resten av «de selvstendige» har høyere lønn enn gjennomsnittet.
