INGEN EFFEKT: I 2017 ble det innført krav om fem års botid i Norge for å få kontantstøtte. Det har ført til at færre får kontantstøtte, men ikke til at flere har kommet i jobb.
AJ_Watt/iStock
Kutt i kontantstøtten har ikke fått flere innvandrere i jobb
Fra 1. juli 2017 ble kravene for å få bostøtte strammet inn. Innstrammingen innebar at foreldre som har innvandret fra land utenfor EU/EØS i løpet av de siste fem årene, ikke lenger har rett til å motta kontantstøtte.
Når barnet bor sammen med begge foreldre, må begge ha vært medlemmer i folketrygden i minst fem år. Botidskravet gjelder dermed også for norskfødte som får barn med en person født utenfor EU/EØS og som har kort botid.
Det var et flertall på Stortinget bestående av Arbeiderpartiet, Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre som vedtok lovendringen med det nye botidskravet.
Har ikke virket
Hensikten med lovendringen var å gi «innvandrerne sterkere insentiver til raskt å komme i arbeidsrettet aktivitet og slik stimulere til økt bruk av barnehage blant nyankomne innvandrere».
Innstrammingen har imidlertid ikke hatt den ønskede effekten, viser en ny analyse, som er publisert i Navs fagtidsskrift Arbeid og velferd.
«Vi finner at innføringen av botidskravet verken har ført til økt sysselsetting eller til at flere deltar i arbeidsrettede tiltak. Det gjelder enten vi undersøker effekten når barnet er 1 år og 6 måneder eller når barnet er 2 år. Målet om økt arbeidsrettet aktivitet er dermed ikke nådd», konkluderer analysen.
En del er i arbeidsrettet tiltak
Småbarnsfamiliene som er omfattet av botidskravet, er ifølge analysen kjennetegnet av at en lav andel av mødrene er i arbeid. En høy andel mottok kontantstøtte før lovendringen.
I gruppen lovendringen retter seg mot, har det vært en sterk nedgang i andelen som mottar kontantstøtte, fra 70 prosent til 8 prosent. Men det har altså ikke ført til at flere har gått ut i jobb.
En god del av dem lovendringen gjelder, er deltakere i det obligatoriske introduksjonsprogrammet for nyankomne flyktninger.
De er dermed allerede i et arbeidsrettet kommunalt tiltak, påpeker forfatterne av den nye Nav-analysen.
«For flyktninger og familiegjenforente som deltar i introduksjonsordningen når de får barn er det lite sannsynlig at det å fjerne kontantstøtten fører til økt sysselsetting på kort sikt», konkluderer de.
Analysen vinner heller ingen effekt for dem som ikke deltar i introduksjonsprogrammet.
Ikke flere på sosialhjelp
Selv om mange har mistet muligheten til å motta kontantstøtte og dermed mistet opp mot 82.500 kroner i inntekt det året barnet er ett år, ser det ikke ut til at det har ført til at flere har blitt avhengige av sosialhjelp.
«En forklaring på dette kan være at mange av familiene klarer seg med fars inntekt når barnet er ett år. I utvalget er 39 prosent av familiene registrert som eninntektshusholdninger der far er sysselsatt, men ikke mor», ifølge analysen.
Mangel på data gjør at det ikke har vært mulig å finne ut om lovendringen har ført til at flere barn går i barnehage.
Vanskelig å få jobb
Forklaringene kan være flere på at innføringen av botidskrav for å få kontantstøtte ikke har fått flere ut i arbeid.
Mødre med kort botid kan blant annet ha vansker med å få seg jobb fordi de behersker norsk språk dårlig eller fordi de mangler kompetanse som er etterspurt på det norske arbeidsmarkedet, ifølge Nav-analysen.
«Det kan også være at flere innvandrermødre med kort botid ønsker å være hjemme i småbarnsfasen på tross av at de kan tape på det økonomisk. Dette støttes av at vi observerer høy kontantstøttebruk før regelverksendringen også blant sysselsatte innvandrerkvinner», skriver forfatterne av analysen.
Høy andel med kontantstøtte blant innvandrere
- Fram til innføringen av botidskravet i 2017 hadde ikke-vestlige innvandrerkvinner betydelig høyere bruk av kontantstøtte enn norskfødte kvinner. Dette gjaldt spesielt for mødre fra Asia og Afrika, men også blant mødre fra østeuropeiske land var bruken høy, ifølge den nye studien fra Nav.
- I gjennomsnitt mottok 68 prosent av kvinner med innvandrerbakgrunn som fikk et barn i perioden 2011 til 2015 kontantstøtte, mens tilsvarende andel for norskfødte kvinner i den samme perioden var 51 prosent.
- I tillegg mottar utenlandsfødte kvinner i mye større grad kontantstøtte i maks antall måneder sammenlignet med norskfødte kvinner, som i større grad benytter ordningen som en ventestøtte fram til de har fått barnehageplass.
Kilde: Arbeid og Velferd, Nav
