Kontorfellesskap i kulturlandskap

Hvordan skal vi jobbe etter pandemien? Eksperter peker på at det vil bli mer hjemmekontor og mindre pendling for de som bor utenfor byen. Det siste vil ei odelsjente på Hadeland gjerne bidra til.

Andrea Hvattum ønsker å skape et moderne og bærekraftig kontorfellesskap i kulturlandskapet på familiegården på Hadeland.

– Det er nærkontor for arbeidstakere og fjernkontor for selskaper, sier hun når Dagens Perspektiv møter henne på gårdsplassen på Grinaker.

I dag bor hun sammen med ektemannen og to barn i Nydalen i Oslo. Men Hvattum innfant seg tidlig med tanken om å ta over gården da den tid skulle komme.

Familiegården har endret seg mye siden hun selv vokste opp der.

Solen skinner og forsterker de mange høstfargene som omkranser gården i gult, oransje og rødt. Like bakenfor ligger en kultursti. Har man ekstra god tid på seg, kan man spasere helt til Nidaros.  

Kunnskap forsvinner med toget

I 2019 viser tall fra Statistisk sentralbyrå at 181.958 mennesker mellom 15-74 år pendler inn til Oslo hver dag. Flesteparten av disse menneskene er arbeidstakere med kontorplass i hovedstaden.

I de tre kommunene Jevnaker, Lunner og Gran, som utgjør regionen Hadeland, pendler hele 2232 arbeidstakere av 14.733 yrkesaktive til Oslo på grunn av jobb hver eneste uke.

– Jeg syns det er synd at så mange hadelendinger setter seg på et transportmiddel for å komme seg inn til byen hver eneste dag. Mulighetene finnes her for å sitte på kontor og få jobben gjort uten å reise så langt, sier Hvattum.

På grunn av covid 19-pandemien har mange av disse pendlerne blitt stasjonert på hjemmekontor det siste halvåret.

Mange har snakket om «den nye normalen» etter pandemien og hvordan arbeidssituasjonen til folk flest vil endre seg basert på erfaringene vi har tatt med oss fra det siste halvåret.

Noen hevder at vi aldri kommer til å gå tilbake til slik ting en gang var. Pendlere har for første gang på lenge fått oppleve en arbeidshverdag med noen ekstra timer med søvn.

De opplever økt overskudd og tiden som før har blitt brukt på toget eller i bilen, kan nytes som fritid. Det at de har fått flere timer i døgnet har gjort dem mer produktive og effektive i arbeidet sitt, mener hadelendingene som støtter opp om Andrea Hvattums ide om «nærkontor».

– Folk blir mer opplagte av å reise mindre. Pendlere har tatt til seg nye vaner. De trenger ikke lenger ha vekkerklokken på 05.00 for å rekke et tog. Disse vanene kan være vanskelig å gi opp etter pandemien. Da er det fint å vite at tre dager i uken, i stedet for å ta toget inn til Oslo, har man mulighet til å ha nærkontor, sier forretningsutvikler Erik Schjerven fra Hadelandshagen.

Han forteller videre at regionen er kjent for å ha den «treigeste» togstrekningen i landet inn til Oslo.

– Det som ofte har blitt glemt i infrastruktur-diskusjonen er bredbåndlinjene. Toget inn til Oslo kan gå så fort som det vil, men skal man unngå at kunnskapen forsvinner ut av regionen, må man tilrettelegge for god internettdekning, sier han.

– Hadeland kan ikke skryte av å ha godt internett alle steder. Under nedstengningen ble familier tvunget til å velge om barna skulle få gjøre lekser, eller om foreldrene skulle få jobbe. Internett er virkelig en hygienefaktor. Storbyene tenker ikke over at dette er en reell problemstilling for småsteder, sier Hvattum. – Min far var imidlertid i forkant og gravde etter fiberbredbånd for flere år tilbake, så kontorlandskapet hos oss vil nyte godt av god internetthastighet.

Foto

På gården på Grinaker er det planlagt å drive kontorfelleskap for hadelinger som ikke lenger vil pendle. (Foto: Terje Nilsen)

Det ambivalente hjemmekontoret

Flere pendlere har sagt at de kommer til å fortsette med hjemmekontor noen dager i uken etter at pandemien er over.

Hjemmekontor er likevel ikke problemfritt. Undersøkelser viser at grensen mellom fritid og jobb blir visket ut når man jobber hjemmefra. Noen arbeidstakere hevder også at de har blitt mindre produktive og effektive av dette. Dårlig internett, forstyrrende familiemedlemmer og jobb-eposter som blir besvart på kveldstid er noen av utfordringene som trekkes frem.

At man heller ikke sosialiseres med kollegaer og kunder er også en utfordring hjemmekontor bringer med seg. Ensomhet har rammet mange som har sittet mutters alene de siste månedene.

Det er nærkontor for arbeids­takere og fjern­kontor for selskaper

Andrea Hvattum mener hun derimot har funnet løsningen på det såkalte «kontor x» – hvordan fremtidens arbeidsplass vil se ut.

For å bidra til at færre Hadelendinger skal pendle inn til Oslo er hennes visjon å starte kontorfellesskapet «Grinakerhagen» i låven på familiegården hun skal ta over

– Det at færre pendler har mange positive effekter. Ved å redusere transport hver eneste dag kan klimautslipp kuttes samtidig som det skapes vekst og arbeidsplasser. Ny tid krever nye tanker og nye løsninger om arbeidshverdagen til den enkelte, forteller hun mens hun peker opp på den store, røde låven.

Driftsbygningene består i dag av verksteder og et bakeri, samt et kontorlokale på om lag 250 kvadratmeter. Allerede holder flere bedrifter hus der. Grinaker Bakeri AS, 9Tek AS, AUMU AS, Solid Salg & Montasje AS og Hadeland Bygg og Element AS har i dag adresse på Grinaker gård.

Nå håper odelsjenta at flere hadelendinger vil ta i bruk de resterende kontorlokalene i bygget.

Tre store drivere

Hvattum forklarer at det er tre store fenomener som er drivere for prosjektet som hun har satt i gang: Konsekvenser av digitalisering, behov for omstilling til det grønne skiftet og koronapandemien vi står i.

Pandemien har preget folks hverdagsliv og arbeidsliv, stengte arbeidsplasser har endret mange tankesett omkring hvordan og hvor arbeid utføres.

– Strengere krav til HMS og smittevernstiltak har fått en sentral plass i alt vi gjør. Covid 19-situasjonen har medført et kvantesprang for teknologibruk og digitale løsninger og har antageligvis en desentraliserende effekt, sier hun.

Etter et halvår med omfattende bruk av hjemmekontor og skjermbasert kommunikasjon har man høstet mange ulike erfaringer med både sterke og svake sider ved hjemmekontoret. Noe de fleste eksperter er enige om er at behovet for nye former for sosial interaksjon og møteplasser i arbeidshverdagen er viktig.

– Perioden vi nå går inn i krever nye løsninger på hvordan arbeid organiseres. Her er det et stort mulighetsrom. Når vi nå skal «ta arbeidshverdagen tilbake» er det en gylden mulighet for å se på nye løsninger i det jeg tenker på som «gjenåpningens paradoks».

Ideen hennes om «kontorlandskap i kulturlandskap» er noen år gammel, men på grunn av koronasituasjonen har hun satt fart i planene.

I mars 2020 ble store deler av Norge og verden sendt på hjemmekontor og folk håndterte situasjonen fordi man måtte, ville og kunne.

– Nå, et halvår senere, er det tid for å tenke nye løsninger i et langsiktig perspektiv, sier hun.

Foto

Odelsjenta Andrea Kvinnesland Hvattum har store ambisjoner for kontorfelleskapet «Grinakerhagen». (Foto: Camilla Skjær Brugrand)

Hemmelig droneforskning

Gården Grinaker har vært i familien siden 1918. Her har det foregått tradisjonelt landbruk og gårdsdrift med hesteavl, sau, storfe, svineavl, samt korn- og potetproduksjon.

På 1990-tallet la foreldrene til Andrea om landbruksdriften fra konvensjonell til økologisk produksjon av grønnsaker. Noen år senere skjedde derimot det som aldri skulle ha skjedd.

En feil i det elektriske anlegget sommeren 2000 førte til en storbrann hvor 250 griser mistet livet. Låven og stabburet brant ned til grunnen.

Etter denne tragedien bestemte foreldrene seg for å slutte med dyrehold og landbruk. De bygde opp igjen driftsbygningene som står på eiendommen i dag, mens marka rundt forpaktes av en nabogård.

Så skjedde det noe. I 2008 var Forsvaret på leting etter lokaler i utkanten av Oslo. De var på utkikk etter et diskre sted hvor de kunne forske på og utvikle droneteknologii all hemmelighet. De valgte gården på Grinaker og omgjorde låven til kontorlokaler hvor de kunne jobbe i fred fra omverden.  

– Det var Forsvaret som investerte i tilpasningen av lokalet til sin virksomhet. To personer med hvert sitt AS er fremdeles aktive i kontorlokalet og har det som sitt arbeidssted, forklarer Hvattum.

Vil beholde kompetansen

Høy sysselsetting lokalt er et uttalt ønske i Hadelandsregionen, forteller forretningsutvikler Erik Schjerven.

Han jobber i Hadelandshagen, et ideelt aksjeselskap som støtter lokalt næringsliv og etablerere. Schjerven var rask med å ta kontakt med Hvattum da han hørte om planene hennes for å skape et kontorfellesskap i kulturlandskapet i kommunen.

– Vi er opptatt av å beholde det som er av næringsliv på Hadeland. Regionen er konstant under press, spesielt i de tidene vi lever i nå.

Hadelandshagen har hårete mål om å få noen store bedrifter til å komme hit for å etablere seg på bygda.

– Det er mye kunnskap som hver dag forsvinner ut av Hadeland og inn til Oslo. At den kunnskapen heller blir brukt lokalt, gir mye mer mening, sier han.

Foto

Gårdseier Svein Ola Hvattum nyter høstutsikten fra møterommet i kontorfellesskapet. (Foto: Camilla Skjær Brugrand)

– Arbeidsplasser lokalt er sentralt for at folk fra andre områder skal velge å bosette seg i regionen.

I Hadelands Vekstbarometer for 2019 heter det at «Det formelle kompetansenivået i befolkningen på Hadeland ligger under landsgjennomsnittet».

Årsaken til dette finnes trolig i generell nasjonal samfunnsutvikling og i utviklingen av lokalt næringsliv. I likhet med resten av Innlandet har Hadeland en næringsstruktur som i liten grad har etterspurt høy formell kompetanse.

En av de mest brukte søkerordene på Finn.no har de siste årene vært småbruk. Det kan se ut som om mange ønsker et roligere liv utenfor byene, men få griper mulighetene som finnes.

– Det er den norske drømmen. Det som alltid står i veien er at det er for langt til Oslo og man ikke vil finne seg et sted å jobbe lokalt. Det er veldig synd. Jeg håper og tror at et slikt kontorfellesskap kan få flere til å følge drømmen om et småbruk, når de ser at det fins muligheter til å jobbe desentralisert, sier hun.

Ikke åpent kontorlandskap

Inne i låven henger det forskjellige fly og droner fra taket. Dette er det som er igjen etter at Forsvaret drev med forskning her.

Kontorlokalene består av cellekontorer, møterom, kantinerom og et verksted som Hvattum forteller kan gjøres om til laboratorium hvor flere kan jobbe sammen.

– Tanken var stort sett god når man begynte å designe åpne kontorlandskaper, men mange mistrives jo med den løsningen. De fleste får ikke gjort det de skal. Selv om jeg er en ekstrovert person, liker jeg å sitte for meg selv når jeg jobber, sier Andrea Hvattum.

Grinakerhagen kommer aldri til å åpne opp for et åpent kontorfellesskap. Her er det landskapet utenfor som er åpent. 

Folk blir mer opplagte av å reise mindre

– Prosjektet har som ambisjon å skape langsiktige verdier for innbyggere og nærmiljø i regionen, sier hun

Grinakerhagen skal i første omgang fungere som et kontorfellskap. Det skal tilby nærkontor for pendlere og hjemmekontorister, fjernkontor for arbeidsgivere, samt være en arena for vekst og utvikling av selskaper.

Hun ser for seg en fleksibel kontorløsning hvor brukerne kan velge mellom en abonnentsløsning med månedskontor eller dagskontor. I dag er det åtte enkeltkontorer i lokalene, disse kan deles opp hvis behovet er der.

– I dag har vi tilsammen 16 plasser. I et slikt bærekraftsprosjekt vil vi se an interessen og ta utviklingen i ulike trinn. Alt kommer til å ha digitale låser som samkjøres med utleiesystemet. Vi kommer også til å oppgradere det estetiske til 2021-standard, forklarer Hvattum.

Et samlingspunkt på bygda

Kontorfellesskap har blomstret opp de siste årene i norske byer. Det er derimot sjeldent man finner dem på landsbygda.

For Hvattum handler det om tilgjengelighet og bærekraft, samt deling av infrastruktur og kostnader. Arbeidsrommene designes for å gi et produktivt samarbeidsmiljø uten begrensninger for det som oppfattes som et «kontormiljø». Hun vil tilby fleksibilitet som passer mange ulike behov. Lokaliteter som fører til at gründere, oppstartsbedrifter og fjernarbeidere kan tilhøre et felleskap.

– Vi skal tilby en fleksibel arbeidsplass til mennesker som jobber i en rekke små og store selskaper. Disse kan drive virksomhet i ulike deler av næringslivet, og sammen kan de skape et levende arbeidsmiljø.

Hennes opprinnelige plan for Grinakerhagen var å avvente oppstart til innflytting på gården i 2022, men da hun så den desentraliserende effekten av covid 19, ville hun gripe sjansen allerede nå.

Foto

Erik Schjerven, Svein Ola Hvattum, Martin Skår, Terje Nilsen og Andrea Kvinnesland Hvattum har store planer om for det nye kontorfellesskapet på Grinaker. (Foto: Camilla Skjær Brugrand)

Et sosialt felleskap

Til vanlig jobber Hvattum som forretningsutvikler i IT-konsulentselskapet Experis AS som er en del av det globale ManpowerGroup-konsernet. Her har hun høstet nyttige erfaringer om hva arbeidstakere forventer og krever av et kontorfellesskap.

– Jeg har hatt uformelle samtaler med mulige lokale brukere av Grinakerhagen og potensielle leietakere av kontorplasser og kartlagt behov i alle målgrupper. Folk ønsker fleksibilitet, god internettilgang, godt inneklima, tilgang på andre mennesker og ergonomiske kontormøbler.

– De vil ha mulighet til å ha kontor et annet sted enn sin egen bolig eller på arbeidsgivers kontor. De vil være en del av et sosialt fellesskap, lære av andre, dele felles interesser med noen og ha tilgang på møterom med skikkelige fasiliteter.

Jeg håper det vil bli­ ­synergier mellom virksomhetene når flere begynner å ta i bruk de tomme kontor­lokalene

Hvattum ser et tydelig behov for fremtidsrettet infrastruktur som skaper nye rammer rundt folks arbeidshverdag som kan gi tidsbesparelser, økt livskvalitet, økt produktivitet og effektivitet ved at folk slipper å flytte langt på seg for å utføre daglig arbeid.

– Dette i kombinasjon med å binde folk sammen, la de være en del el av en «sosial puls» som man ikke får gjennom den digitale sosialiseringen.

Vekstbarometeret for regionen peker på at kort vei til arbeidsplassen også er positivt for livskvalitet og miljø.

– Hjemmekontorløsningene har for mange fordeler til å bli helt borte. Null tid og penger til reisevei er en betydelig fordel, sier hun.

Kaster bort årsverk

Vekstbarometeret viser også at pendlere «kaster bort» 132 årsverk på vei til og fra Oslo. Reisetiden mellom hovedstaden og Hadeland er ofte på mellom tre og fire timer.

– Pendlere og deres arbeidsgivere er definitivt en av hovedmålgruppene våre fremover.

I en undersøkelse fra Arbeidstilsynet i september oppgir en av tre arbeidstakere at de hovedsakelig har hjemmekontor. Det er færre enn i mars og april, men flere enn i august.

Det er en kombinasjon av arbeidsgivers valg, ansattes valg og den til enhver tid gjeldende smittevernsituasjonen i regionen, samt i byene omkring og nasjonalt, som påvirker antallet som benytter hjemmekontor.

Arbeidstilsynet har uttalt at «der hvor arbeidstaker ikke har muligheter for å få en arbeidsplass som er helt optimalt tilpasset slik som på den opprinnelige arbeidsplassen, vil et alternativ måtte være å bruke andre organisatoriske løsninger for å avhjelpe dette».

Foto

Andrea Kvinnesland Hvattum har planer om å gjøre om verkstedet til et laboratorium hvor flere kan jobbe sammen. (Foto: Camilla Skjær Brugrand)

Pendlet i ti år

En av dem som har holdt til på låven siden han ledet arbeidet med droneforskning for Forsvaret, er Terje Nilsen. Han har brukt låven som nærkontor og oppstartskontor i flere år.

– Jeg håper det vil bli synergier mellom virksomhetene når flere begynner å ta i bruk de tomme kontorlokalene. Da får man kompetanse på tvers av bedriftene og gode ideer kan oppstå i lunsjpausen. Det vil skape en god dynamikk, sier Terje.

Ved siden av Terjes kontor sitter en kar som har ansvaret for drift og vedlikehold i bygget. I naborommet jobber studenten Martin Skår med 3D-printing og design. Til vanlig studerer han intelligente systemer på Høyskolen Kristiania, men da campus stengte under pandemien, fikk han seg plass på Grinaker.

Terje jobber i dag med oppdrettsanlegg for Kongsberg Maritime. Han forteller at han pleide å pendle til Oslo hver dag i ti år før han begynte å reflektere over tidsbruken sin.

– Hadde det vært et alternativ til den pendlingen den gang, hadde jeg gått til arbeidsgiver og bedt om å finne en løsning hvor jeg kunne ha jobbet uten å pendle så mye. Ellers hadde jeg slutta.

Han har regnet på det, og kommet frem til at dersom 1 prosent av de som pendler til Oslo hver dag hadde blitt med i et kontorfellesskap her på Hadeland, ville Grinakerhagen kommet i gang for fullt.

Foto

Grinaker Bakeri AS er en av bedriftene som holder til i låven på Grinaker. (Foto: Camilla Skjær Brugrand)

Planer om inkubator

En annen målgruppe for Grinakerhagen er gründere. Vi har lest mye om gründere som starter i garasjen, nå mener Hvattum at det er på tide å høre suksesshistorier fra låven.

– Vi ønsker å tilby en sandkasse for selvstendig næringsdrivende og gründere. Mange selskaper drives av en eller få personer som kan ha nytte av å tilknytte seg et fellesskap, sier hun.

Arbeidsgivere har mange ulike tilnærminger til tilstedeværelse på sine kontorer. Nærkontor for folk, kan være fjernkontor for selskaper.

– Jeg vil anta at en kombinasjon mellom det å være på arbeidsgivers kontor og hjemmekontor eller fjernkontor kan være en attraktiv løsning for mange. Et mantra kan være at man jobber fra de stedene som egner seg til de oppgavene man skal utføre, sier Hvattum.

Hadelandshagen har i dag en næringshage hvor gründere kan komme og jobbe, men det begynner å bli trangt om plassene, forklarer forretningsutvikler Erik Schjerven.

– Vi lykkes når gründerne flytter ut. Derfor er det fint å vite at det finnes steder som Grinakerhagen hvor de kan ta bedriften til det neste steget, sier han.