Kurs og arbeidsinkludering på nett

12. mars ble bestemt at store deler av landet skulle stenges ned i to uker fra og med 13. mars. Tirsdag ble det klart at denne perioden skulle forlenges med ytterligere tre uker.

Det får store konsekvenser for arbeidstakere og for bedrifter, men også for personer som på ulike måter er på trappene til norsk arbeidsliv.

Nå kan arbeidssøkere hverken møte opp i tiltak eller på arbeids- eller hospiteringsplasser. Deltakere på introduksjonsprogrammet for nyankomne flyktninger får satt språkkurset og dermed jobbutsikter på vent. Og kompetansehevende kurs for arbeidstakere som må heve kompetansen sin for å styrke tilknytningen til arbeidslivet, er avlyst. 

Dette er en sammensatt gruppe med ulike behov som krever individuelle og fleksible løsninger.

Tiltakene er en del av regjeringens strategi for smittebekjempelse. De krever nytenkning hos arrangerer av arbeidsmarkedstiltak.

– Dette er en sammensatt gruppe med ulike behov som krever individuelle og fleksible løsninger. Det er viktig å opprettholde aktiviteten så langt det er mulig i denne spesielle situasjonen, sier Hege Elsebutangen Nome. Hun er driftsleder for opplæring hos tiltaksarrangøren Fønix i Sandefjord.

Overførte kompetanse

De nye reglene ville betydd avlysning av en rekke kurs for denne gruppen hos Fønix. Derfor måtte de snu seg rundt, og de kunne dra nytte av at de allerede hadde digitale kurs, som ble gitt fra Sandefjord til mennesker som satt helt andre steder, alt fra på Vestlandet til i Polen.

– Vi overførte mye av kompetansen og løsningene vi allerede brukte i de kursene som var digitale, til kursene der man i utgangspunktet møter opp. Og da mandagen etterpå kom, så vi at vi var oppe og sto med nesten alle kursene våre på digitale plattformer, sier hun.

Foto

DIGITAL SUKSESS: Omleggingen til digital hverdag har gått over all forventning hos Fønix. Men opplæringsleder Hege Nome mener likevel at den aller beste løsningen er en kombinasjon av digitale verktøy og fysiske møter.  - Nærheten og den fysiske kontakten mellom lærer og elev, som du får i et klasserom, er uvurderlig, sier hun.

Noen kurs er intensivert

Hun forteller at noen kurs til og med har måttet intensiveres, for i bedrifter der de ansatte har blitt permittert, har de ønsket å satse mer på kurs nå. På den måten kan de ansatte heve kompetansen sin mens de ikke er i arbeid. Samtidig får de både dagene til å gå, og i de tilfellene der man møtes over videokonferanser, får man også mulighet til å treffe kolleger.

Fønix driver språkkurs for flyktninger og innvandrere på oppdrag fra Sandefjord kommune, som en del av introduksjonsprogrammet. I tillegg driver de med kompetansebyggende kurs i samarbeid med en rekke bedrifter i privat og offentlig sektor og med Kompetanse Norge, et direktorat under Kunnskapsdepartementet som jobber for at alle skal kunne lære hele livet

I tillegg er Fønix en av Norges største tiltaksarrangører, de formidler mennesker ut i jobb på vegne av Nav. Men det er særlig kursene som har gått sømløst over i en digital hverdag.

Tilbakemeldingene fra lærerne er at de i mye større grad får gitt individuell oppfølging av de ulike elevene.

Bedre oppfølging

Det er en mengde ulike måter læreren kan undervise på gjennom digitale verktøy. Noen ganger spiller læreren inn en forelesning på forhånd, andre ganger har de videomøter. Noen ganger gir læreren en oppgave, som elevene deretter leverer rett inn til læreren når de er ferdige, andre ganger spiller elevene inn lydfiler til læreren. Og det er bare noen av måtene undervisningen løses på.

– Tilbakemeldingene fra lærerne er at de i mye større grad får gitt individuell oppfølging av de ulike elevene. Dette kan være spesielt bra for de svakeste elevene, sier hun.

Bedre oppmøte

– Hvordan er det med oppmøte da, ser man noen forskjeller?

– Når det gjelder språkkursene vi holder for innvandrere i introduksjonsprogrammet, er oppmøtet det samme, men der er jo oppmøte en forutsetning for å få introduksjonsstøtte, forteller Nome.

Det fine med denne digitale løsningen er jo at vi blir tvunget inn i det digitale.

På de kompetansehevende kursene har oppmøtet imidlertid endret seg.

– Her er oppmøtet faktisk litt bedre enn det det var tidligere. Det skyldes nok blant annet at vi kan være mer fleksible med når deltakerne kan ta kurset en det vi kan når man må møte opp fysisk. Nå kan deltakerne velge å ta en kursdel kl. 20 på kvelden, om de ønsker det, sier hun.

Hun legger til at for noen blir selve digitaliseringen av kursene kompetansehevende i seg selv.

– Det fine med denne digitale løsningen er jo at vi blir tvunget inn i det digitale. For mange er dette ferdigheter de uansett må lære seg gjennom kursene hos oss, og nå blir det plutselig veldig praktisk læring, sier hun.

Jobbspesialister på nett

Også oppfølgingen av en del av de som skulle vært i arbeidspraksis, går nå over nett. Som følge av instruksen fra Nav har de ikke en arbeidsplass å gå til i disse dager.

– Mine ansatte i opplæringsseksjonen hos oss, som allerede hadde kompetanse på ulike digitale verktøy, har bistått jobbspesialistene som driver med arbeidsinkludering, slik at de kan gi mye av oppfølgingen til arbeidssøkere via videomøter, sier Nome.

Det er naturligvis ingen erstatning for den midlertidige tapte arbeidspraksisen.

På den måten sikrer jobbspesialistene løpende kontakt og tett oppfølging med sine arbeidssøkere som nå ikke kan møte opp fysisk til veiledning eller i arbeidspraksis.

– Det er naturligvis ingen erstatning for den midlertidige tapte arbeidspraksisen, men disse arbeidssøkerne som nå sitter hjemme, får nå en mulighet til å få grundigere oppfølging av jobbspesialistene via digitale løsninger som for eksempel videosamtaler, webinar og telefon, sier hun.

Kan ikke erstatte fysiske møter

– Men noen vil vel syns at det er kompliserende med digitale verktøy?

– For noen er det en barriere å bruke digitale hjelpemidler, og det kan virke demotiverende. Vi kan dermed risikere å miste noen på veien, fordi de ikke klarer å bruke denne typen verktøy, sier Nome.

Hun legger dessuten til at for dem som følger språkkurs, kan klasserommet være spesielt viktig.

For noen er det en barriere å bruke digitale hjelpemidler, og det kan virke demotiverende.

– For noen av innvandrerne er det fysiske klasserommet et veldig viktig møtepunkt. Det er naturligvis viktig sosialt, men det kan også være at det er det eneste stedet du møter en person, læreren, med norsk som morsmål. Det å kunne prate med noen på norsk er viktig når man skal gjennom introduksjonsprogrammet, sier Nome.

Det er dermed ikke sagt at de kommer til å heldigitalisere kurskatalogen når denne underlige tiden er over.

– Den aller beste løsningen er en kombinasjon av digitale verktøy og fysiske møter. Nærheten og den fysiske kontakten mellom lærer og elev, som du får i et klasserom, er uvurderlig. Man mister noe av relasjonen mellom lærer og elev når alt går over nett, avslutter hun.