46 ganger så mange med påvist influensa i fjor

– Jeg håper denne lærdommen lever videre etter covid-19, men den kan også være glemt om fem år, sier forskningsdirektør ved Stami.

Forskning viser at delte kontorer og åpne kontorlandskaper fører til mer sykefravær og høyere risiko for uførepensjonering for ansatte. Noe av sykefraværet skyldes smitte på arbeidsplassen og at man sitter tett sammen og jobber.

Under koronapandemien har mange ansatte fått klar beskjed fra både myndigheter og arbeidsgiver om å jobbe hjemmefra dersom det er mulig for utførelsen av oppgavene.

Hvis man føler seg litt småsjuk, skal man hvertfall holde seg hjemme. Før var terskelen lavere for å dukke opp på jobb stappa forkjøla.

– Dette er en av de tendensene jeg tror kommer til å leve videre etter pandemien. Men hvem vet, om fem år kan all lærdommen være glemt, sier forskningsdirektør Stein Knardahl i Stami.

Norge har digitalisert seg i rekordfart det siste året og vi har sett en rask implementering av digitale løsninger for å kunne samhandle digitalt.

– Det gjør det selvsagt mulig å arbeide hjemme for noen, men ikke alle. Det er blitt lettere å jobbe hjemmefra om man er forkjøla eller har plager.

To registrert med influensa

Foto

Forskningsdirektør Stein Knardahl i Stami. (Foto: Stami)

– Tror du det generelle sykefraværet vil gå ned dersom folk er flinkere til å jobbe hjemmefra når man er litt syk?

– Ja, det tror jeg faktisk. Man kan jo stille spørsmål til hvor effektivt det er at man arbeider når man er halvsjuk, men det fører selvsagt til mindre smitte når man holder større avstand.

På denne tiden i fjor var sesonginfluensaen i ferd med å spre seg. Av 4588 testede hadde 92 fått påvist influensavirus. 17 pasienter var innlagt på sykehus.

I år er situasjonen helt annerledes. 3517 personer er blitt testet for influensa. Kun to har testet positivt, ifølge FHI. Det innebærer at antallet med påvist influensa i de tidlige høstmånedene i 2019, var 46 ganger høyere enn tilfellet er i år. To prosent av de som ble testet for influensa  i 2019 hadde altså influensa. I år er det 0,057 som får positiv influensatest. Det betyr at sjansen for positiv test var 35 ganger høyere i fjor. Tallene for antall testede er lave, og  man må ta høyde for at de som har testet positivt for korona i år ikke blir testet for influensa. Men dette indikerer uansett at den generelle smittefaren blir mindre, når flere holder seg hjemme. 

– Når de som er smittebærere holder seg hjemme, er faren mindre for oss andre. Det er nesten ingen som har vært syke av influensa i år på grunn av tiltakene mot covid-19 og bedre smittevern, framhever Knardahl.

Hukommelsestap

Mellom 2002 og 2003 forårsaket SARS-CoV-1-viruset en epidemi som traff Asia ekstra hardt. I tiden etterpå har det vært ganske vanlig å bruke munnbind på offentlige steder i flere asiatiske land. Vi i Vesten har jo undret oss over munnbindbruken i Japan og Korea.

–Denne epidemien og MERS-CoV i 2012 ble jo tatt alvorlig også i Norge, men vi gjorde altfor lite for å forberede oss på lignende nye virus her. Vi har i stor grad ignorert faren for en ny verdensomspennende pandemi. Vi har ikke hatt god nok hukommelse når det gjelder denne type smittsomme sykdommer, sier Knardahl.

Asiatiske land lærte mye av den forrige epidemien og var bedre utstyrt med smittevernutstyr da pandemien i vinter brøt løs.

– De fleste er nok enige om at vi burde lært mer av SARS-CoV i 2003 og MERS-CoV i 2012. Hvor lenge læringen sitter i oss, vet vi ikke. Det avhenger av at vi får gode retningslinjer og gode vaner som alle følger i årene fremover. De som vokser opp etter oss må jo overta denne lærdommen, sier han.

Mer overvåkning

En nylig undersøkelse fra Akademikerne viser at kun halvparten av ansatte føler at de har blitt fulgt opp godt av lederen sin mens de har sittet på hjemmekontor.

Knardahl tror at oppfølging av ansatte vil bli annerledes dersom hjemmekontor blir mer vanlig etter pandemien enn det var før pandemien.

– Et par undersøkelser har funnet at ledere er mer fornøyde med oppfølgingen enn det ansatte er. Ledelse vil i større grad handle om å følge opp den enkeltes arbeidsoppgaver dersom det blir mer vanlig med hjemmekontor.

Med digitaliseringen er det mulig at det vil komme flere systemer på plass som har som formål å overvåke arbeidet når ansatte jobber hjemmefra. Dette kan være systemer som logger aktivitet og framdrift i oppgaver. Datasikkerhet kan være en grunn til å innføre slike systemer.

I dag finnes det allerede overvåkningssystemer hos yrkessjåfører som måler hviletid og hvor de kjører. I Kina har man implementert systemer som overvåker om tungtransportsjåfører gjesper og følger med på veien og rapporterer dette automatisk til arbeidsgiver.

– Det kan være at enkelte virksomheter vil innføre slike systemer som ledd i digitaliseringen.

– Du tror ikke det motsatte vil skje? At ansatte får mer kontroll over egen arbeidshverdag og mer tillit fra lederen?

– Jo, det kan vi håpe på. En undersøkelse vi gjorde før pandemien viste at hjemmekontorarbeidere rapporterte noe mer kontroll over arbeidssituasjonen. Kontroll over egen arbeidssituasjon er en av de viktigste faktorene for helse og sykefravær.

Før pandemien utgjorde derimot hjemmekontorarbeid en liten andel av arbeidstiden selv om mange arbeidet noe hjemmefra. Hvis dette blir mer vanlig, mener Knardahl at ledere må følge opp ansatte mye tettere for å sørge for at de har nok å gjøre og for å prioritere ved rollekonflikter. Kunsten for ledere blir å følge opp oppgaver uten å ødelegge motivasjon med mistillit.

Uføre av åpne landskap

I sommer offentliggjorde Stami forskning som viste høyere risiko uførepensjon blant de som sitter i delte kontorer og i åpne kontorlandskap.

Stami-forskerne mener det kan være mange mekanismer eller årsaker. En faktor er at man i større grad blir forstyrret og distrahert i åpne landskaper enn på cellekontor. Det kan bli mer krevende, demotiverende og slitsomt å skulle konsentrere seg om arbeidsoppgavene når man arbeider med mange rundt seg.

– Noe av poenget med åpne landskap handler om å redusere kostnader. Mens cellekontorer vanligvis er plassert ved yttervegg med vinduer, kan kontorlandskaper utnytte hele bygningskroppen. Det er nok fremdeles økonomien som vil styre hvordan fremtidens kontorløsninger vil se ut, sier Knardahl. Men sykefravær må tas med i regnskapet.

– Det at man ikke får dagslys, kan kanskje ha noe å si for velvære og helse til ansatte i åpne kontorlandskap. Men det vet vi lite om, sier han.

Arbeidstilsynet stiller krav om at alle arbeidsplasser skal ha dagslys og utsyn. Noen ganger kan kravet være vanskelig å forene med funksjonen og energibruken til bygget, men er like fullt et klart krav.

De begrunner kravet med at dagslys er nødvendig for å holde oss våkne, opplagte og friske. Utsyn er nødvendig for å orientere oss i omgivelsene.

– Man hviler øyemusklene når man ser på noe langt borte, sier Knardahl.

En annen mulig faktor for mindre velvære og jobbmotivasjon kan være at man hele tiden kan føle seg observert og overvåket i et åpent landskap.

– Ikke alle ønsker å være observert eller sett hele tiden. Dette har blitt foreslått som en av mange mulige forklaringer på det stigende antallet med uføre.

Utfordringen til de som utformer kontorbygg er å forstå hvordan kontorlandskap og utforming av arbeidsplasser kan ha noe å si for velvære, helse og jobbmotivasjon til dem som jobber i bygget.

– Det har vært overraskende for mange at man finner at kontorutforming spiller inn på sykefraværet. Det er først nå man begynner å forske på dette med adekvate metoder. Mye av det som har kommet frem før har vært synsing og enkle spørreundersøkelser som ikke har vært gode nok, sier Knardahl.

Stemmer og høyere lydnivå

Ny teknologi endrer måten vi arbeider på. Virtuelle møter skaper andre behov for utforming av møterom og enkeltrom. Talegjenkjenning vil endre behovet for egne rom. Talegjenkjenning er teknologi som det har vært snakket mye om de siste 20 årene. Teknologien gjør det mulig å styre maskiner og diktere tekst med tale.

Gjenkjenningen skjer ved hjelp av et dataprogram som igjen styrer andre programmer eller utstyr koblet til datamaskinen.

– Hvis arbeidsoppgavene innebærer at mange flere snakker høyt i stedet for å sitte stille og rolig å skrive, kan konseptet åpne kontorer bli problematisk på grunn av forstyrrelser.

– Statsbygg har vært veldig bestemte på at aktivitetsbaserte og fleksible kontorer er den riktige løsningen for framtidige kontorbygg. Det kan tenkes at denne løsningen vil ta inn hjemmekontor noen dager i uken og at denne kontorløsningen må ta inn flere cellekontorer, men at man kun bruker det deler av tiden.

– Når man snakker om «tilbaketrekningssoner» menes ofte rom som kan ha funksjon som et cellekontor. Av og til blir man minnet på «Keiserens nye klær».

Knardahl tror hjemmekontor også kan omfattes av definisjonen for aktivitetsbaserte kontorløsninger.

– Jeg tror stadig flere arbeidsgivere ser for seg en løsning hvor man arbeider hjemmefra 1-3 dager i uken, mens resten av tiden brukes på arbeidsplassen. Mange arbeidsgivere som bruker aktivitetsbaserte kontorløsninger vil nok regne med at ikke alle ansatte skal være på kontoret samtidig. Jokeren her er hva slags arbeidsoppgaver man gjør.