Kan ansatte kreve å fortsatt ha hjemmekontor etter sommeren?

Spørsmål: Jeg leder en bedrift med mer enn 50 ansatte, og samtlige ansatte har hatt hjemmekontor siden Norge stengte ned 13. mars. De ansatte sitter til vanlig i åpent landskap, og vi har nå besluttet at alle skal tilbake på kontoret igjen når sommerferien er avviklet.

Flere ansatte har meldt tilbake at de føler seg utrygge på om de kan bli smittet med korona om de må arbeide fra kontoret. Kan ansatte motsette seg å komme tilbake på jobb og kreve å fortsatt få ha hjemmekontor?

Svar: Utgangspunktet er at arbeidstaker har en rett og en plikt til å stille på det arbeidsstedet som er avtalt i arbeidskontrakten. Under koronasituasjonen er det gjort unntak fra dette, som innebærer pålagt hjemmekontor for veldig mange ansatte.

Bakgrunnen for at arbeidsgiver kunne pålegge sine ansatte hjemmekontor ligger i myndighetenes anbefalinger om dette. I noen kommuner, blant annet i Oslo, er det også en egen forskrift som pålegger arbeidsgivere å sørge for at ansatte skal jobbe hjemmefra så langt det er praktisk mulig.

Etter denne forskriften skal arbeidsgiver vurdere hvem og hvor mange som til enhver tid må være til stede på arbeidsplassen for å opprettholde nødvendig drift. Ansatte som det ikke er nødvendig å ha til stede på arbeidsplassen skal i utgangspunktet fortsatt jobbe hjemmefra.

I arbeidsgivers vurdering kan relevante momenter være hensynet til effektiv drift, om det er ansatte som av ulike årsaker vil kunne løse sine oppgaver bedre på kontoret enn hjemme, hvorvidt det er behov for tilgang til kritiske systemer på arbeidsplassen som krever oppmøte, eller andre hensyn som gjør at den ansattes arbeidsoppgaver ikke blir utført tilfredsstillende hjemmefra.

Er en slik vurdering gjort, og du som arbeidsgiver anser det nødvendig at de ansatte stiller på kontoret, har dine ansatte i utgangspunktet en plikt til å rette seg etter et slikt pålegg. For kommuner som ikke har et pålegg til arbeidsgiver om å sørge for at ansatte arbeider hjemmefra, så er også utgangspunktet at de ansatte må stille på avtalt arbeidssted når arbeidsgiver krever det.

Som arbeidsgiver har du imidlertid også en plikt til å foreta en smittevernvurdering før de ansatte pålegges å møtes på kontoret. Formålet med vurderingen er å kartlegge fare for smitte, og det bør utarbeides retningslinjer for å forhindre smitte. Vurderingene foretas i samarbeid med verneombudet, og de tillitsvalgte bør involveres. I virksomheter med flere enn 50 ansatte skal også arbeidsmiljøutvalget (AMU) involveres i smittevernvurderingen.

Tiltak for å sikre smittevern kan blant annet være at det innføres fleksitid, slik at den ansatte ikke behøver å ta kollektiv transport i rushtiden. Det må også være mulig å holde minimum én meters avstand til andre personer gjennom arbeidsdagen, i tråd med nasjonale retningslinjer. Renhold av kontorene og oppholdsrom må videre være tilfredsstillende, og ekstra renhold av skrivebord, benker, armlener dører og håndtak bør gjennomføres. Kaffemaskiner og andre hyppig berørte mulige smittepunkter bør det også være en plan for. Ved åpne kontorlandskap bør det vurderes å sette opp fysiske skiller, og en vurdering av hvor mange som skal være til stede samtidig. Såkalt «free seating» frarådes, da alle ansatte bør få en fast plass.

Arbeidsgiver har plikt til å sørge for et fullt forsvarlig arbeidsmiljø på kontoret, og den ansatte har plikt til å medvirke til å forebygge smitte. Dersom ikke forholdene på kontoret vil tilfredsstille smittevernhensyn, så vil den ansatte ha argumenter for å motsette seg retur til kontoret. Ansatte i risikogruppe kan også ha et særskilt behov for ekstra smittevern. En generell frykt for smitte vil imidlertid ikke være tilstrekkelig.