KOMBOLÆRING: Tanken bak forsøksprosjektet er at både språk og samfunnskunnskap kan læres samtidig som vedkommende er i en jobb som han eller hun får betalt for.
Monkeybusinessimages/iStock
IPS-metoden kan få flyktninger raskere i jobb
I tre år har flyktninger i Bergen deltatt i et nyskapende forsøk på å få til en raskere integrering i det norske samfunnet.
Tiltaket «Raskt i jobb» i regi av Nav og introduksjonssenteret for flyktninger i Bergen har til hensikt å hjelpe flyktninger raskere ut i ordinært arbeidsliv gjennom individuell jobbstøtte, eller IPS som det gjerne kalles i sosialfaglige kretser. I tillegg får flyktningene vanlig oppfølging gjennom det obligatoriske introduksjonsprogrammet for nyankomne innvandrere.
Nå har forskere fra Norwegian Research Centre (NORCE) i Bergen sett på hvordan tiltaket fungerer for flyktninger som deltar, sammenliknet med en kontrollgruppe som ikke er i tiltaket, men som kun deltar i introduksjonsprogrammet.
– Tanken er at både språk og samfunnskunnskap kan læres samtidig som vedkommende er i en jobb som han eller hun får betalt for, sier Vigdis Sveinsdottir. Hun er forsker ved NORCE, og er prosjektleder for studien sammen med Tonje Fyhn.
Kombinerer jobb og opplæring
Sveinsdottir forteller at tradisjonelle tiltak ofte bruker en trinnvis tilnærming, der man tenker trening eller opplæring først, og jobb senere.
– Men man lærer gjerne bedre når man kombinerer disse tingene, sier hun.
Tanken er at både språk og samfunnskunnskap kan læres samtidig som vedkommende er i jobb.
For å måle om tiltaket hadde effekt på arbeidsdeltakelse, delte forskerne flyktningene inn i to grupper, en kontrollgruppe som kun deltok på introduksjonsprogrammet, og en tiltaksgruppe som deltok i tiltaket samtidig som de gikk på introduksjonsprogrammet.
– Det var flere i tiltaksgruppen som var i jobb etter 12 måneder sammenliknet med kontrollgruppen, men forskjellen mellom gruppene var ikke signifikant. Dette kan blant annet skyldes at studien hadde relativt få deltakere, og at en del av deltakerne i tiltaksgruppen hadde utilstrekkelige språkferdigheter til å kunne benytte seg av tiltaket, sier Sveinsdottir.
Forskerne gjorde imidlertid en tilleggsanalyse der de sammenliknet de som faktisk hadde mottatt tiltaket, med kontrollgruppen.
– Det ga lovende resultater, for der var det signifikant flere av deltakerne som var i arbeid etter 12 måneder oppfølging sammenlignet med kontrollgruppen. Deltakerne i tiltaket hadde også flere måneder i arbeidsforhold, forteller hun.
(Artikkelen fortsetter under bildet.)
STORT POTENSIAL: – IPS har vist god effekt for den opprinnelige målgruppen, men metoden kan også ha et stort potensial for å utvides til nye grupper, sier prosjektleder Vigdis Sveinsdottir (til høyre). Her sammen med medprosjektleder Tonje Fyhn. (Foto: Andreas Graven)
Utvider brukergruppene
IPS er en metode for å hjelpe folk ut i arbeid gjennom individuelle tilpasninger og tett oppfølging fra en jobbspesialist. I motsetning til tradisjonelle arbeidsrettede tiltak som benytter seg av trening og praksisplasser, er et av prinsippene innen IPS-metoden at kandidatene skal komme raskere ut i ordinært, lønnet arbeidsliv.
Det var signifikant flere av deltakerne som var i arbeid etter 12 måneder oppfølging sammenlignet med kontrollgruppen.
Metoden tar dessuten sikte på å sette arbeidssøkerens interesser og ferdigheter i sentrum for jobbjakten. I utgangspunktet er den utviklet for mennesker med alvorlige psykiske lidelser, og prinsippet er at man skal se på arbeid som en del av behandlingen og ikke målet for behandlingen.
– IPS har vist god effekt for den opprinnelige målgruppen, men metoden kan også ha et stort potensial for å utvides til nye grupper. Vi ville teste ut om den kan fungere for flyktninger, som også kan ha behov for individuell og tett oppfølging når de skal ut i et nytt arbeidsmarked. For denne gruppen kan man si at arbeid skal være en del av integreringen, og ikke bare målet for den, sier Sveinsdottir.
– Hvorfor trodde dere akkurat denne metoden skulle fungere spesielt godt på flyktninger?
– Dette er personer som kommer til Norge uten å ha et nettverk og uten å kjenne til det norske arbeidsmarkedet. Det å få tildelt en nøkkelperson som kjenner det lokale arbeidsmarkedet godt og gir deg individuell støtte i denne prosessen, kan være veldig viktig, sier hun.
Tilpasser for målgruppen
Et av prinsippene i IPS er at man ikke skal gjøre noen forhåndsevaluering av kandidatene, slik at man ikke forhåndsdømmer deres arbeidsevne. Flyktningene som deltok i forskningen, var derfor ikke vurdert på faktorer som arbeidserfaring eller utdannelsesnivå.
En viss form for forhåndsevaluering være nødvendig akkurat for denne gruppen.
– Men det blir vanskelig å ikke ta hensyn til språkkunnskapene, som må være tilstrekkelige for at deltakeren kan kommunisere med jobbspesialisten. Dermed kan en viss form for forhåndsevaluering være nødvendig akkurat for denne gruppen, forteller Sveinsdottir.
Hun legger til at de var interessert i å finne ut hvilke justeringer av IPS-metodikken det var behov for å gjøre for denne brukergruppen.
– Når man skal videreføre en metodikk som opprinnelig er utviklet for en annen gruppe og kontekst, er det ikke overraskende at noen tilpasninger må gjøres.
Integrert med andre tjenester
Samtidig peker Sveinsdottir på at man ikke kan gjøre for store tilpasninger av den opprinnelige metoden og fortsatt forvente de samme effektene som IPS har vist for den opprinnelige målgruppen.
Studien innebar derfor også en prosessevaluering, som kartla hvilke tilpasninger som ble gjort og hvor en med fordel kunne holdt seg tettere opp mot IPS-prinsippene.
Enn så lenge må vi se på studien som en liten studie med lovende resultater.
– Et annet eksempel er IPS-prinsippet om at oppfølgingen som gis, skal være integrert med de andre tjenestene som personen mottar. For den opprinnelige målgruppen gjelder dette psykiske helsetjenester, men dette prinsippet kunne også vært bedre ivaretatt for flyktningene gjennom samarbeid mellom jobbspesialisten og andre aktuelle aktører innenfor f.eks. språkopplæring, deres integreringskonsulent, eller behandlere for dem som mottok helsetjenester, sier hun.
Trenger mer forskning
Sveinsdottir forteller at det er vanskelig å si nøyaktig hvor stor effekt IPS har for denne gruppen, nettopp fordi forskjellen mellom de som deltok i tiltaket ved siden av introduksjonsprogrammet, og de som kun deltok på introduksjonsprogrammet ikke var signifikant. I tillegg var studien er liten, kun 66 deltakere var med.
– Basert på funnene våre kan vi ikke trekke klare konklusjoner om effekten av å tilby IPS til denne gruppen. Blant de deltakerne som hadde tilstrekkelige språkferdigheter til å faktisk kunne motta tiltaket, så hadde det imidlertid en positiv effekt, sier hun.
Hun mener derfor at man trenger mer forskning.
– Enn så lenge må vi se på studien som en liten studie med lovende resultater, og som peker på hvordan IPS kan overføres til denne gruppen. Vi mener at studien har gitt lovende resultater når det gjelder å delta i Raskt i jobb-tiltaket, og identifisert viktige pekepinner på forbedringsområder og videre utvikling ved eventuell implementering andre steder i landet, avslutter Sveinsdottir.
