ULIKE REAKSJONER: – Det er veldig individuelt hvordan våre deltakere har taklet koronanedstengningen. En sa: «For meg er det ikke noen forskjell. Jeg har det sånn hele tiden», forteller metodeveileder Roy Erland Myrdal i Hadeland IPS.

Foto

Privat

Arbeidsinkludering i koronatiden

– Viktig å kunne møtes fysisk

Publisert: 16. desember 2020 kl 09.00
Oppdatert: 17. desember 2020 kl 17.39

Hadeland IPS er en av mange virksomheter som opplevde en utfordrende situasjon da regjeringen innførte strenge smitteverntiltak i mars.

– Det var stopp i alt i en periode. Det var krevende. Det var vanskelig å holde jobbhåpet oppe for den enkelte i den første tiden. Vi prøvde etter beste evne å holde kontakt, men det var vanskelig når man ikke kunne møtes fysisk, forteller metodeveileder Roy Erland Myrdal.

Artikkelserie: Arbeidsinkludering i koronatiden

Hvordan har virksomheter som driver med arbeidsinkludering, opplevd pandemien? Hva har de gjort for å håndtere den nye situasjonen, og hvilke konsekvenser har koronapandemien for dem som allerede på forhånd hadde et stykke vei å gå for å komme i jobb?

Velferd.no har snakket med ledere og veiledere i fire virksomheter som jobber med arbeidsinkludering om deres erfaringer fra koronatiden. De fire virksomhetene er Hapro Jobb og Karriere, Astero, Hadeland IPS og Frisk Utvikling.

I en serie artikler presenterer Velferd.no deres erfaringer. I denne artikkelen forteller metodeveileder Roy Erland Myrdal om koronaerfaringene til Hadeland IPS.

Andre artikler i serien:

Individuell jobbstøtte

Hadeland IPS er en del av Nav Hadeland, men arbeider på selvstendig basis med arbeidsinkludering etter metoden individuell jobbstøtte (IPS).

IPS-metoden, som benyttes for personer med psykiske helseproblemer og eventuell rusproblematikk, går ut på at deltakerne skal ut i ordinært lønnet arbeid, med tett oppfølging av en jobbspesialist. IPS er en tjeneste som er integrert i helsetjenesten, og jobbspesialist og behandler jobber sammen for å støtte deltakerne før og etter at de begynner i jobb.

Etter hvert er metoden tatt i bruk også for andre enn personer med psykiske helseproblemer. Den er blant annet prøvd ut på smertepasienter, flyktninger og unge som står i fare for å bli uføre.

Saken fortsetter under annonsen

Forskning viser at oppfølging etter IPS-metoden får dobbelt så mange i jobb som tradisjonelle arbeidsmarkedstiltak.

(Artikkelen fortsetter under bildet.)

Foto

SMITTEVERN: I Hadeland IPS gjorde de noen tilpasninger for å ivareta smittevernet da det igjen ble mulig å møte fysisk. Som for eksempel møtes til en rusletur i stedet for å møtes på en kafé. (Foto: Gpointstudio/iStock)

Tilpasninger

Den tette personlige kontakten står sentralt i IPS-metoden. Derfor var det viktig at det etter en periode med full stopp i personlige møter etter nedstengningen i mars, igjen ble mulig å møtes fysisk, forteller Roy Erland Myrdal.

Noen tilpasninger ble gjort for å ivareta smittevernet.

– Fra mai-juni møttes vi mer som normalt, men med noen tilpasninger. Som å holde avstand. Vi kunne for eksempel møtes til en rusletur i stedet for å møtes på en kafé, sier metodeveilederen.

Saken fortsetter under annonsen

– Vi har også forsøkt å holde oppe kontakten med arbeidsgivere som normalt. Vi er nøye med smitteverntiltak og sjekker med arbeidsgiverne at det er greit at vi kommer.

Ikke alt kan gjøres digitalt

- Hvilke erfaringer har dere hatt med digital oppfølging i denne perioden?

– Det er bra til en viss grad. Men gullet i metoden vi jobber etter, er å komme nær på hverandre. Det er det ikke lett å få til over telefon eller på et Teams-møte. Særlig utfordrende vil det være for nye deltakere. Det er lettere med dem vi har etablert et forhold til, sier Myrdal.

Han foreller at Hadeland IPS har positive erfaringer med digital kontakt med arbeidsgivere. De har erfart at det i noen tilfeller kan være lettere å få avtalt digitale møter enn fysiske møter.

Det er ikke nødvendigvis en ekstra påkjenning for dem som har en psykisk lidelse

Den digitale kommunikasjonen med arbeidsgiverne har imidlertid sine begrensninger, konstaterer metodeveilederen.

Saken fortsetter under annonsen

– Vi går ikke etter stillingene som er utlyst. Vi utvikler en jobb på en arbeidsplass sammen med arbeidsgiveren. Vi har ikke knekt koden for hvordan det kan gjøres digitalt.

– Har det vært vanskeligere å formidle folk ut i jobb i koronatiden?

– Mange bedrifter har hatt en blomstring, mens andre har hatt en veldig vanskelig tid. Det er veldig bransjeavhengig. Det er vel ikke akkurat i hotell- og restaurantbransjen vi har rekruttert flest i denne tiden. Men i andre bransjer er det behov for arbeidskraft.

Les også reportasje om arbeidet ved Hadeland IPS: – Å jobbe gir meg selvtillit

Ikke vanskeligere for alle

– Kan koronapandemien få langvarige negative konsekvenser for dem som trenger ekstra bistand for å komme seg ut i arbeidslivet?

– Det er en fare for at vår målgruppe får det vanskelig. De tilhører dem som allerede står langt unna arbeidslivet. Det blir ikke enklere nå, og det blir desto viktigere at vi holder oss til metoden vi jobber etter. Det er fortsatt fullt mulig å få folk ut i jobb når vi arbeider bra med jobbutvikling.

Saken fortsetter under annonsen

– Er koronatiden en ekstra psykisk påkjenning for deltakerne på IPS-tiltaket?

– Det er veldig individuelt hvordan våre deltakere har taklet koronanedstengningen. En sa: «For meg er det ikke noen forskjell. Jeg har det sånn hele tiden», forteller Myrdal.

– Det er ikke nødvendigvis en ekstra påkjenning for dem som har en psykisk lidelse. Men det er uheldig at aktivitetstilbud har blitt redusert. Det er en grunn til at vi har prøvd å holde en ganske normal drift.

Åtte prinsipper for individuell jobbstøtte, IPS

  • Alle som ønsker å jobbe, er kvalifisert for å delta
  • Målet er en vanlig, lønnet jobb
  • Individuell jobbstøtte er integrert i psykisk helsebehandling
  • Deltakerne får individuelt tilpasset rådgivning om økonomiske ytelser
  • Jobbsøk starter raskt og senest etter én måned
  • Jobbsøk skjer ut ifra deltakerens interesser og ferdigheter
  • Oppfølgingen er ubegrenset i tid og er individuelt tilpasset
  • Det jobbes med systematisk jobbutvikling ut mot arbeidsgivere basert på deltakernes yrkesønsker