Hva innebærer interesse­avveiningen ved oppsigelse?

Spørsmål: Jeg er daglig leder i en bedrift, og dårlige tider har gjort det nødvendig å gjennomføre rasjonaliseringstiltak, herunder å si opp noen ansatte. I den forbindelse har en ansatt tatt kontakt med ledelsen og sagt at en oppsigelse vil ramme henne særlig hardt.

Jeg har hørt at det ved nedbemanning kreves at arbeidsgiver foretar en interesseavveining. Mitt spørsmål er hva dette innebærer, og hvilke forhold som skal med i vurderingen?

Svar: Arbeidsmiljøloven stiller opp en rekke vilkår for å kunne gå til oppsigelse av arbeidstakere. Interesseavveiningen er et av kravene, og det er kun dette som omtales i det følgende.

Kravet følger av arbeidsmiljøloven § 15-7 (2) og innebærer at arbeidsgiver ikke har lov til å fatte avgjørelse om oppsigelse før man har foretatt en konkret interesseavveining. I interesseavveiningen skal de behov som ligger til grunn for arbeidsgivers nedbemanning veies mot arbeidstakerens behov for å beholde jobben.

En oppsigelse vil alltid oppleves som en byrde for arbeidstakeren. I interesseavveiningen er det derfor forhold som gjør det særlig vanskelig for den enkelte arbeidstakeren, som er spesielt viktig å vurdere. Eksempler på slike særlig forhold kan være sykdom, alder, gjeld og forsørgeransvar. Hvis det foreligger andre særlige forhold som gjør at arbeidstakeren har begrensede muligheter for å finne annen jobb vil dette også kunne ha en viss vekt.

På arbeidsgiversiden er det særlig betydningsfullt hvor nødvendige rasjonaliseringstiltakene er. Dersom de er nødvendige for virksomhetens eksistens er det klart at disse må vektes tungt. Dersom bedriften derimot går godt og arbeidsgiver kun ønsker å ytterligere øke sitt overskudd, vil ikke virksomhetens behov være like tungtveiende.