Høyre frykter pensjonistene kan tape mer med Frp og SVs pensjonsforlik
Fremskrittspartiet og SV tok forrige uke de andre partiene på senga da de annonserte at de i hemmelighet hadde funnet sammen på tvers av de politiske blokkene for å endre dagens pensjonsordning.
Resten av venstresiden varslet samme dag støtte til forliket, men Frp-leder Siv Jensen sier hun håpet også regjeringspartiene vil slutte opp om endringene for å få et mest mulig varig forlik.
Fra nedside til nedside
I Høyre er imidlertid skepsisen stor til endringene som foreslås. Arbeids- og sosialpolitisk talsperson Heidi Nordby Lunde mener det er bekymringsfullt at partiene vil reforhandle ett element i reformen uten å se på helheten.
SV og Frp ønsker å gå bort fra dagens beregningsmodell der pensjonene blir underregulert med 0,75 prosent av lønnsveksten til arbeidstakere, og heller la pensjonene beregnes ut fra et gjennomsnitt av lønn- og prisvekst.
Lunde peker på at med dagens ordning så følger pensjonene den gjennomsnittlige lønnsutviklingen i Norge. I gode år, får pensjonistene mer, i dårlige år, får de mindre. Etter oljekrisen i 2015 har det ført til flere år med negativ kjøpekraft for pensjonistene.
Fortsatt underregulering
– Jeg kan forstå frustrasjonen. Men hvis man velger modellen SV og Frp går for, så vil det fremdeles bli en form for underregulering, men pensjonistene vil få dårligere oppgjør i andre år enn i dag, nemlig de årene oppgjørene blir bra, sier Lunde til NTB.
Lunde sier hun frykter at pensjonistene nå har tatt flere år med nedsiden av den ene modellen uten å få oppsiden av den, før de bytter modell og dermed kan oppleve nedsiden av den.
– Vi tror faktisk pensjonistene kan tape mer på sikt hvis vi gjør endringer nå, sier hun.
Frp er helt uenig i denne måten å framstille det på.
– Høyre kan ikke både påstå at kompromisset til Frp, SV og Pensjonistforbundet vil medføre høyere og lavere pensjoner på en gang. Forslaget vil bety noe høyere pensjoner og mer anstendighet for landets pensjonister, sier Frps arbeids- og sosialpolitiske talsperson Erlend Wiborg i en kommentar.
– Bryter generasjonskontrakten
Høyre er også svært skeptisk til forslagene om å gi pensjonistorganisasjonene forhandlingsrett og gi Pensjonistforbundet rett til å sitte i Teknisk beregningsutvalg (TBU) som beregner tallgrunnlaget partene bruker i lønnsforhandlingene.
Også flere av arbeidslivsorganisasjonene er skeptiske til å la pensjonistene forhandle. Både YS-leder Erik Kollerud og Unio-leder Ragnhild Lied sier til NRK at de er redde for at det er de som er i jobb i dag, som må betale for økende pensjon til dagens pensjonister.
Heidi Nordby Lunde peker på at generasjonskontrakten som ble inngått i pensjonsreformen, var at pensjonistene fikk underregulert sine pensjoner mot at barna og barnebarna må stå mange år lenger i arbeid for å få det samme i pensjon som dagens pensjonister.
– Frp og Sv vil bryte generasjonskontrakten, og det er i så fall våre barn og barnebarn som vil betale regningen, sier hun.
Vil vente på kommisjon
Hun mener partiene bør vente med å gjøre endringer til den regjeringsoppnevnte pensjonskommisjonen kommer med sin innstilling i 2022.
– Men vi aksepterer at vi har et mulig flertall mot oss, og vil sette oss ned og snakke for å se hvordan vi kan ramme inn dette best mulig, sier Lunde.
Også KrFs de ønsker å vente på pensjonskommisjonen innstilling før de inngår et nytt forlik. Venstre sier de takker ja til invitasjonen til å snakke om pensjon.
– Vår invitasjon er blitt godt mottatt, og forhandlingene starter snart, uavhengig av hva Nordby Lunde ønsker, sier Erlend Wiborg i Frp.
Fremskrittspartiet, SV og Pensjonistforbundet har gått sammen om et nytt pensjonsforlik og inviterer de andre partiene til et bredt forlik.
Dette er hovedpunktene i forliket, som ber om midlertidige løsninger i påvente av Pensjonsutvalgets eventuelle forslag til varige endringer. Utvalget skal legge fram sin innstilling i 2022.
-
Endre dagens reguleringsmodell for å hindre at pensjonistene taper kjøpekraft så lenge lønnsmottakerne ikke gjør det.
-
Erstatte dagens ordning der pensjonistene underreguleres med 0,75 prosent sammenlignet med lønnsveksten til arbeidstakere med en modell der pensjonene skal beregnes ut fra et gjennomsnitt av lønn- og prisvekst. Ordningen bør få virkning fra 2020.
-
Opprette en plan for årlig opptrapping av minste pensjonsnivå opp mot EUs fattigdomsgrense på 60 prosent av medianinntekt, hvor første steg skal gjennomføres i 2020.
-
Gjeninnføre forhandlingsrett for pensjonistenes organisasjoner i trygdeoppgjørene. Pensjonistforbundet/SAKO (Samarbeidskomiteen for offentlige pensjonister) skal stå for forhandlingene på vegne av pensjonistenes organisasjoner.
-
Pensjonistforbundet skal få plass i Teknisk Beregningsutvalg (TBU) på vegne av pensjonistenes organisasjoner.
-
Det skal etableres kvartalsvise møter mellom pensjonistenes organisasjoner og regjeringen, der både pensjon og øvrige saker av interesse for pensjonistene kan løftes og drøftes.
-
Stortinget skal få egen sak om trygdeoppgjøret og pensjonistenes inntektsforhold til behandling i vårsesjonen og ikke i høstsesjonen som i dag.