Har den ansatte rett på fast jobb når arbeidsgiver glemte å skrive at arbeidet var midlertidig i kontrakten?
Spørsmål: For et par måneder siden ansatte vi en person i en midlertidig stilling, da vi har et prosjektarbeid gående hos oss som fører til at vi trenger mer arbeidskraft enn normalt i en avgrenset periode (ca. 12 til 16 måneder). Da vi ansatte vedkommende oppga vi imidlertid ikke grunnlaget for ansettelsen i arbeidskontrakten. Det skulle vært angitt som arbeid «av midlertidig karakter» etter arbeidsmiljøloven § 14-9 (2) (a).
Nå hevder den ansatte at han på grunn av denne feilen har rett på fast ansettelse hos oss. Stemmer dette? Til informasjon har vi angitt varigheten av arbeidskontrakten til ett år, og det har hele tiden vært tydelig kommunisert fra arbeidsgiver at dette er snakk om et midlertidig engasjement.
Svar: I arbeidsmiljøloven § 14-6 (1) bokstav e står det at arbeidsavtalen skal angi forventet varighet samt grunnlaget for ansettelsen, der hvor arbeidsforholdet er midlertidig. Dette er en såkalt ordensregel, og ikke en gyldighetsregel. Den midlertidige ansettelsen blir altså ikke ugyldig som følge av at grunnlaget for ansettelsen ikke er angitt i avtalen, og brudd på denne regelen medfører altså ikke i seg selv at den ansatte får krav på fast ansettelse.
Grunnen til at man har denne regelen, er bl.a. at den som er midlertidig ansatt lettere kan etterprøve at arbeidsgiver faktisk har lovlig grunnlag for den midlertidige ansettelsen, gjennom f.eks. å sjekke lovens grunnlag opp mot det arbeidet vedkommende faktisk gjør. Konsekvensen av at denne regelen er brutt er at dersom det er tvil om arbeidsavtalens innhold, vil denne tvilen gå utover arbeidsgiver. Det vil si at arbeidsgiver har risikoen for manglende klargjøring og innhold.
I deres tilfelle virker det imidlertid ikke å være noe tvil om at arbeidsforholdet er midlertidig, ettersom dere har angitt arbeidsforholdets varighet i arbeidskontrakten. Dersom det i tillegg er tydelig kommunisert og dette kan dokumenteres – enten gjennom stillingsutlysningen eller annet, vil den ansatte vanskelig kunne høres med at vedkommende trodde han ble fast ansatt og at denne tvilen må gå utover arbeidsgiver pga. manglende angivelse.
Her kan dere også merke dere at det er arbeidsmiljøloven § 14-11 som regulerer virkninger av brudd på regler om bl.a. midlertidig ansettelse. Her ser man at det er kun ved brudd på bestemmelsene i § 14-9 og § 14-10 at arbeidstakeren gis rett til å kreve dom på fast ansettelse. Paragraf 14-6 er altså ikke angitt her, slik at brudd på denne ikke utløser en tilsvarende rett for den ansatte.