Frivillig sektor har flest ansatte ute av drift

Tidligere har Dagens Perspektiv beskrevet forskjellene mellom hvordan private og offentlige virksomheter opplever krisen. Vår undersøkelse viser at det er de små og mellomstore bedriftene i privat sektor som frykter de største konsekvensene.

Ser vi på «den tredje sektor» – frivilligheten – viser vår undersøkelse at konsekvensene for frivilligheten stort sett ligger et sted «midt imellom offentlig og privat sektor».

Mens 25 prosent av de offentlige virksomhetene svarer at deres «aktivitet er betydelig redusert», svarer 44 prosent av de private det samme. For frivillig sektor melder 37 prosent av respondentene at aktiviteten er betydelig redusert.

Tempen på arbeidslivet

Dagens Perspektiv har spurt 17.000 abonnenter av vårt nyhetsbrev om hvordan koronakrisen virker inn på arbeidsplassen til den enkelte. Vi har fått inn 1300 fullstendige svar. Dagens perspektiv skriver om ledelse og arbeidsliv, og de fleste av våre abonnenter følger oss via et jobbabonnement.

48 prosent av svarene kommer fra medarbeidere og ledere i privat sektor, 35 fra offentlig sektor, mens resten er fordelt på frivillig sektor eller konsulent/selvstendig næringsdrivende. 

Undersøkelsen er selvsagt ikke representativ for hele det norske arbeidslivet, men gir en temperaturmåling på hvordan norske ledere og ansatte opplever den krisen vi alle preges av i disse dager.

• LES MER | Vitnesbyrd fra virkeligheten: Fra full aktivitet til null over natten
• Kjønnsforskjeller: Kvinner har høyere tillit til ledelsen enn menn

I Dagens Perspektivs undersøkelse svarer de som jobber i frivilligheten nokså likt med gjennomsnittet på de fleste variabler. Men noen forskjeller er det.

Ifølge svarene i vår undersøkelse kan det virke som om frivillig sektor har flere ansatte som rammes direkte eller indirekte av koronakrisen. I alle fall svarer hele 26 prosent i sektoren at det hos dem er «mange ansatte som er i karantene, er syke eller som av andre grunner ikke kan jobbe normalt».

Det er overraskende mange flere enn for både privat og offentlig sektor.

Basert på møter mellom mennesker

Årsaken kan bunne i at det i frivillig sektor er mange relasjonelle arbeidsoppgaver, der de ansatte eller frivillige har direkte kontakt med andre mennesker. De som har slikt arbeid vil i dagens situasjon naturlig nok få problemer med å uføre arbeidet sitt.

– Frivilligheten er en bred og mangfoldig sektor. Men alle påvirkes av krisen på en eller annen måte, sier generalsekretær Stian Sletterøy Johnsen i Frivillighet Norge.

Han bekrefter at mange av frivillighetens aktiviteter er basert på fysiske møter mellom mennesker.

– Det gjør situasjonen veldig utfordrende. Mange frivillige organisasjoner er avhengige av inntekter som skapes gjennom møter mellom mennesker. Det kan være idrettsarrangement, kulturarrangement eller gjennom overnattinger i skog og mark slik for eksempel Turistforeningen driver.

– Jeg er veldig bekymret for økonomen i dette. Frivilligheten faller utenfor de krisepakkene som er etablert. Mange organisasjoner har vært nødt til å permittere ansatte, sier Sletterøy Johnsen.

Frivillighet Norge er frivillig sektors interessepolitiske samarbeidsforum med over 300 medlemsorganisasjoner som sammen har over 50.000 lokallag i hele Norge.

Generalsekretæren forteller at frivilligheten nå forventer krisehjelp fra regjeringen, og sier at han i møte med kulturministeren tirsdag fikk signaler om at det vil komme tiltak som treffer frivilligheten bedre.

– Det forventer vi, sier Stian Sletterøy Johnsen.

Frivillighet Norge har foreslått at myndighetene tar utgangspunkt i den allerede etablerte ordningen med mva-kompensasjon for frivillig sektor.

– Gjennom den har staten allerede et grunnlag for å vurdere økonomien til den enkelte organisasjon. Hovedpoenget er at vi får raske løsninger, sier Sletterøy Johnsen.

De frivillige organisasjonene bidrar med mye under koronakrisen. I Oslo driver for eksempel Frelsesarmeen med mobil matutdeling.

Behov for frivillige nå

Stian Sletterøy Johnsen forteller at det åpenbart er et sterkt behov for frivillig sektor nå. Mange mennesker føler på isolasjon og trenger et fellesskap.

– Og det er svært mange frivillige som vil bidra. Men det er superviktig å holde seg innenfor smittevernreglene, påpeker han.

– Mange organisasjoner legger nå om driften for å finne nye måter å bidra på. Våre undersøkelser viser at 70 prosent har endret seg. Svært mange har etablert hjemmekontor og nye digitale løsninger. Kreativiteten er stor, forteller Stian Sletterøy Johnsen i Frivillighet Norge.  

Av ekstraordinære tiltak kan nevnes at speiderbevegelsen arrangerer hjemmebasert speiderleir i påsken. «The Gathering» – det store dataspill-eventet som hvert år går av stabelen i Vikingskipet på Hamer – skal gjøres om til en hjemmebasert happening og mange organisasjoner har nå etablert «ringevenner» som en erstatning for besøksvenner.

Flytter tilbud ut på gata

For Frelsesarmeen for eksempel handler endringene om å flytte arbeidet ut på gata, forteller kommunikasjonssjef Geir Smith-Solevåg.

– Vi fortsetter arbeidet med å møte folks behov, tilpasset slik situasjonen er fra dag til dag. Mange av tilbudene til vanskeligstilte grupper er opprettholdt som før, mens andre er for eksempel flyttet ut på gata for bedre å ivareta smittevernet, sier Smith-Solevåg.

– Men sår gror ikke bedre i koronatid enn ellers og nettene er ikke mindre kalde, så vi jobber på for å sikre sårstell, tak over hodet og mat til de som trenger det, sier han, og legger til:

– Jeg er imponert over varmen i folket og engasjementet blant medarbeiderne for å tenke kreativt og finne nye løsninger.

Redningsselskapet

I en kronikk i Dagens Perspektiv i dag, skriver generalsekretær Rikke Lind i Redningsselskapet om hvordan de der jobber under koranakrisen. «Med karantene-restriksjoner og sykdom, er det mer komplisert og krevende enn tidligere å bemanne stasjoner fra Mandal i sør til Mehamn i nord», skriver Rikke Lind.

Redningsselskapet er definert som en samfunnskritisk funksjon, og derfor er det avgjørende for dem å bemanne redningsskøytene.

«Redusert tilbud og restriksjoner innenfor transport og bruk av offentlig kommunikasjon, har vært særlig utfordrende for oss. Vårt mannskap har ofte lang reisevei som tilbakelegges med fly mellom hjem og arbeidssted,» skriver Lind. Men de fikk det til: «1. april var vi mål med historiens mest krevende mannskapsbytte på våre skøyter».

Men mens sjøfolkene bemannet redningsskøytene, så bemannet resten av Redningsselskapets ansatte sine respektive hjemmekontor: «Vi tok raskt beslutning om å flytte alle landbaserte medarbeidere til hjemmekontor og jobbe digitalt i størst mulig grad», skriver Rikke Lind. Dette er ikke Redningsselskapet alene om å gjøre i frivillig sektor, skal vi tro Dagens Perspektivs undersøkelse.

At så pass mange i frivillig sektor ikke får utført sitt vanlige arbeid på grunn av koronakrisen, kan også forklare at de ansatte i sektoren nå tyr til hjemmekontor i svært stor grad. 84 prosent av de spurte i frivillig sektor i Dagens Perpektivs undersøkelse svarer at de nå jobber fra hjemmekontor. Det er betydelig flere enn i både privat og offentlig sektor, og dette bekrefter Stian Sletterøy Johnsens poeng om at frivillig sektor har måttet endre seg mer enn andre virksomheter under koronakrisen.