Forventer at alle får reallønnsvekst

Tirsdag 1. september startet forhandlingene om årets lønnsoppgjør i staten.

– Våre medlemmer skal ha sin del av kaken. Vi forventer at alle får reallønnsvekst, sier forhandlingsleder for Unio stat, Guro Elisabeth Lind.

Koronapandemien gjorde at årets hovedoppgjør i statlig sektor måtte utsettes fra april til september. Pandemien har også ført til at norsk økonomi har endret seg dramatisk.

– Dette er et veldig spesielt lønnsoppgjør. Våre medlemmer har levert helt nødvendige bidrag til dugnaden under korona, og hadde fortjent et romslig oppgjør. Men hensynet til norsk økonomi tillater ikke det i år, sier Lind.

Henger etter lønnsmessig

Lind understreker at Unio vil ta samfunnsansvar under årets forhandlinger.

– Vi skal ta hensyn til situasjonen i norsk økonomi, og til resultatet i frontfaget. Samtidig er det viktig å huske at frontfaget er en norm, og ikke en fasit, for andre oppgjør. Arbeidstakere med høyere utdanning i offentlig sektor henger etter lønnsmessig. Det er en viktig grunn til at det er rekrutteringsproblemer i flere viktige yrker i offentlig sektor. Også dette oppgjøret må bidra til at utdanning og kompetanse lønner seg, understreker Lind.

 Hun sier Unio prioriterer sentrale tillegg i årets oppgjør.

 – Vi krever et prosentvis generelt tillegg til alle. Det er viktig for oss å sikre alle en reallønnsvekst. Dette hensynet veier tyngst i dette oppgjøret. Våre medlemmer skal ha sin del av kaken, sier hun.

Frist for forhandlingene i staten er 15. september. Kommer ikke partene til enighet da, går lønnsoppgjøret til mekling.

– Vi forventer tøffe forhandlinger, men har et sterkt ønske om å komme til enighet ved forhandlingsbordet, avslutter Lind.

– Må verdsette kompetanse

– Staten er avhengig av at de ansatte har høy kompetanse for å tilby gode tjenester. Med koronapandemien som bakteppe er vårt mål et godt og ansvarlig oppgjør for våre medlemmer, sier leder for Akademikerne stat Anders Kvam i en melding.

Akademikerne skriver videre at de vil gjøre det enklere for ledere og tillitsvalgte å samarbeide og finne gode løsninger på arbeidsplassen.

– Denne våren har vist hvor viktig det er for innbyggere og næringsliv at staten leverer gode tjenester. Gode fagmiljøer må ikke tas for gitt. Deler av staten strever i konkurransen om høyt utdannede, mens andre ikke klarer å holde på viktig kompetanse over tid. Oppgjøret er viktig for å løse disse utfordringene, sier Kvam.

Mer attraktiv arbeidsgiver

– I 2016 forhandlet vi frem et lønns- og forhandlingssystem for våre medlemmer som bedre verdsetter utdanning og kompetanse. Det er vi godt fornøyd med, men det kan bli enda bedre. Kompetanseutvikling, lokalt handlingsrom og kompensasjon for alt arbeid blir viktig i årets forhandlinger. Dette er viktig for våre medlemmer og vil gjøre staten til en mer attraktiv arbeidsgiver, sier Kvam.

For medlemmer i Akademikerne vil den økonomiske rammen som partene i årets oppgjør blir enige om, være utgangspunktet for kollektive, lokale forhandlinger.

Dette innebærer at arbeidsgiver og tillitsvalgte på arbeidsplassen forhandler om fordeling av hele lønnspotten. De kan bli enige om individuelle lønnstillegg til enkeltansatte, generelle tillegg til alle, eller til lønnsløft til grupper av ansatte.

–Lokale forhandlinger er et godt system i situasjonen vi er i. I et trangt oppgjør er det spesielt viktig med en målrettet bruk av pengene, sier Kvam.