Folk mener sykefravær er greit selv om loven sier nei

Krevende situasjoner i privatlivet, som samlivsbrudd eller omsorgsforpliktelser for nær familie, gir ikke grunnlag for sykmelding, ifølge folketrygdloven. Det gjør heller ikke stress eller press på jobben. Likevel er det stor aksept i befolkningen for fravær av slike grunner.

Spriket mellom folks holdninger til sykefravær og lovens bestemmelser kommer fram i en artikkel i Navs fagtidsskrift Arbeid og velferd, som er publisert i dag. Artikkelen er skrevet av Jørgen Holbæk-Hanssen, som er rådgiver i Ytelsesavdelingen i Nav.

Dette indikerer at folks rettsoppfatning kan stå noe i motstrid til folketrygdloven.

Et flertall aksepterer kortere sykmeldinger i forbindelse med samlivsbrudd, sorg og ved omsorg for familiemedlemmer, mens rundt halvparten synes at det er greit med sykmelding som skyldes dårlig arbeidsmiljø eller mye stress og press på jobben.

«Dette indikerer at folks rettsoppfatning kan stå noe i motstrid til folketrygdloven, der det står at sosiale problemer ikke gir rett til sykepenger», påpeker Holbæk-Hanssen.

Bygger på Norsk Monitor

Artikkelen i Arbeid og velferd bygger på det folk har svart i holdningsundersøkelsen Norsk Monitor, som kartlegger nordmenns verdier, holdninger og atferd. Norsk Monitor har blitt gjennomført annethvert år siden 1985, og Arbeid og velferds analyse tar utgangspunkt i den nyeste Norsk Monitor-undersøkelsen, fra høsten 2017 og vinteren 2018.

(Artikkelen fortsetter under bildet.)

Foto

JOBBPRESS: Én av to mener dårlig arbeidsmiljø og stort press eller stress på jobben er akseptable grunner for sykefravær. (Foto: zoff-photo/iStock)

Størst aksept for fravær ved dødsfall

Undersøkelsen spør både om i hvilke situasjoner folk mener sykefravær kan være berettiget, og hvor lange sykmeldinger de mener er akseptable i de ulike situasjonene.

Svarene viser at bare et lite mindretall synes det er ugreit med sykmelding ved sorg i forbindelse med dødsfall i familie eller nære relasjoner. De fleste mener det er greit med en sykmelding på noen dager eller inntil et par uker i en slik situasjon. Én av fem mener det er greit med minst fire ukers sykmelding i en slik situasjon.

Et klart flertall mener også at det er greit med sykmelding når man har et sykt barn og sykt barn-dagene er brukt opp.

To av tre synes at sykmelding er ok ved vanskeligheter i forbindelse med samlivsbrudd, og også her mener flesteparten av disse at noen dagers eller et par ukers sykmelding er greit.

Et klart flertall mener også at det er greit med sykmelding når man har et sykt barn og sykt barn-dagene er brukt opp. Det samme gjelder i forbindelse med pleie eller omsorg for andre nære familiemedlemmer.

Aksepten er noe mindre for sykefravær på grunn av vanskeligheter på jobben, men rundt halvparten mener dårlig arbeidsmiljø og stort press eller stress på jobben er akseptable grunner for sykefravær.

Om lag én av tre mener sykefravær er akseptabelt når man føler seg trøtt eller sliten. De fleste som mener dette, er av den oppfatning at det bare er akseptabelt å være hjemme i én-tre dager i en slik situasjon.

Liten aksept for å motta uberettiget trygd

Folk er også spurt om de mener det kan godtas at man mottar penger som man ikke har krav på. Dette spørsmålet kan omfatte alt fra feilutbetaling som skyldes feil begått av Nav til bevisst misbruk av trygdeordninger.

Dette levner liten tvil om at aksepten for mottak av uberettiget trygd er svært lav.

Godt over 90 prosent av de spurte svarer at det ikke kan godtas å ta imot penger fra Nav som man strengt tatt ikke har krav på.

«Dette levner liten tvil om at aksepten for mottak av uberettiget trygd er svært lav», skriver Jørgen Holbæk-Hanssen i artikkelen i Arbeid og velferd.

Menn og eldre er mer restriktive

Holdningene til hvilke situasjoner som berettiger sykefravær er forskjellige mellom menn og kvinner. Holdningene varierer også med alder og med hvilken livssituasjon man er i.

Menn er gjennomgående mer strenge enn kvinner i synet på sykefravær. Eldre er mer restriktive enn yngre til jobbfravær når man strengt tatt er frisk nok til å gå på jobb, men de er mer tilbøyelige enn yngre til å akseptere sykefravær når man er trøtt og sliten.

De som har god fysisk og psykisk helse, har lavere aksept for sykefravær.

De som har barn under 12 år, har en mer aksepterende holdning til sykmelding ved store livshendelser, inkludert samlivsbrudd, og ved omsorg for familie.

Også egen helse påvirker holdninger til sykefravær. De som har god fysisk og psykisk helse, har lavere aksept for sykefravær enn de med dårligere helse og psykiske plager.

Det er blant annet en sterk sammenheng mellom psykiske plager og aksept for sykmelding som skyldes forhold på arbeidsplassen.

Sykefravær og holdninger

Norge har et høyt sykefravær sammenlignet med andre land, men fraværet er forskjellig i ulike deler av befolkningen. Sykefraværet varierer blant annet etter kjønn, alder, bosted, utdanningsnivå, hvor mye man tjener og hva slags yrke man har.

Ifølge loven skal sykepenger kompensere for tap av inntekt på grunn av sykdom eller skade. Loven understreker at arbeidsuførhet som skyldes «sosiale eller økonomiske problemer o.l., gir ikke rett til sykepenger».

Det er likevel sannsynlig at en betydelig andel av sykefraværet er knyttet til årsaker som samlivsproblemer, omsorg for nære familiemedlemmer, konflikter på arbeidsplassen eller dårlig ledelse, påpeker Jørgen Holbæk-Hanssen i artikkelen i Arbeid og velferd.

Det er imidlertid lite i den eksisterende forskningen som tilsier at et mer ‘tolerant’ syn på sykefravær i ulike grupper bidrar til et høyere faktisk sykefravær.

«Et interessant aspekt fra forskningen er at det ikke nødvendigvis bare er helsetilstand eller grad av sykelighet i befolkningen som forklarer ulikheter i sykefravær, men også individuelle sosiale faktorer som sosial tilhørighet, utdanning, arbeidsforhold og familiesituasjon», skriver han.

Flere forskere har trukket fram endringer i holdninger, oppfatninger og normer som en mulig forklaring på den økende bruken av sykepenger.

«Det er imidlertid lite i den eksisterende forskningen som tilsier at et mer ‘tolerant’ syn på sykefravær i ulike grupper bidrar til et høyere faktisk sykefravær», ifølge artikkelen i Arbeid og velferd.