FORVENTER RASK TILPASSNING: Flyktningene gjerne er i en utfordrende livssituasjon i utgangspunktet, og har kanskje flere helseutfordringer enn andre. Samtidig er det forventet at de skal tilpasse seg det norske samfunnet raskt gjennom introduksjonsprogrammet, sier forskerne. De mener man i større grad bør tilrettelegge for flyktningers helseplager.
lisegagne/iStockphoto
Flyktninger blir sendt på Nav i stedet for på arbeidsmarkedet
Tidligere evalueringer har vist at flyktninger med helseutfordringer kan ha vanskeligheter med å fullføre introduksjonsprogrammet og å komme seg inn på arbeidsmarkedet eller inn i et utdanningsløp.
I introduksjonsprogrammet for flyktninger skal deltakerne gjennom både norskopplæring og opplæring i samfunnsfag, i tillegg til forberedelser til yrkeslivet. Det er kommunen som har ansvaret for å tilby det toårige programmet til alle flyktninger mellom 18 og 55 år.
Flyktningene ønsker seg jobb, for å kunne klare seg selv.
Men nå viser et nytt forskningsprosjekt at manglende tilpasning for flyktningenes helseplager er en del av grunnen til at det kan være vanskelig for noen å fullføre.
– Flyktningene ønsker seg jobb, for å kunne klare seg selv. De forteller at de vil bli selvstendige, og at de vil bidra i samfunnet, men at lover og regler setter grenser for hvordan undervisning og arbeidspraksis kan tilrettelegges for dem som har helseutfordringer, sier Johanna Laue, førsteamanuensis ved Universitetet i Tromsø.
Privat
I et forprosjekt har Laue, sammen med forskerne Inger Marie Holm ved Universitet i Tromsø og Rita Sørly ved Norwegian Research Centre (Norce), derfor sett på hvilke barrierer som står i veien for flyktninger med nedsatt helsetilstands deltakelse i introduksjonsprogrammet. De har også samarbeidet med andre forskere, Nav Harstad, Senja kommune, Sør-Varanger kommune og flyktninger selv.
Rigid system
Og funnene viser at det forskerne kaller for et rigid system, hindrer flyktninger i å fullføre programmet. Forskerne mener at lite tilrettelegging for deltidsdeltakelse, og at man gir flyktningene for liten tid til å få bukt med helseplagene før de innrulleres på introduksjonsprogrammet, gjør det vanskeligere for dem å ha utbytte av programmet.
– Flyktningene etterlyste mer brukermedvirkning, sier Laue.
Selv om helseutfordringene deres er kjent for lege, programrådgiver og lærere, hindrer blant annet lover og regler å tilrettelegge til tross for helseplagene.
Flyktningene etterlyste mer brukermedvirkning.
– Da blir utveien ofte sykemelding, selv om det strengt tatt ikke er nødvendig. Systemet er for firkanta, mener hun.
– Men er det ikke veldig ressurskrevende å skulle tilpasse individuelt for alle?
– Kanskje på kort sikt. Men vi antar at det vil være kostnadseffektivt på lang sikt. Vi har ingen samfunnsøkonomisk analyse av dette, men det hadde selvfølgelig vært viktig å gjøre, sier Laue.
Vil ha mulighet for deltidsdeltakelse
– Hvilke lover og regler er det som konkret hindrer flyktningene i å delta?
– For det første er det det juridiske rammeverket, for eksempel introduksjonsloven, som er lite fleksibel når det gjelder deltidsdeltakelse. Introduksjonsprogrammet skal være fulltid, og det aksepteres ikke deltidsdeltakelse, forteller førsteamanuensis Inger Marie Holm ved Universitetet i Tromsø, som også har bidratt i prosjektet.
RIGID SYSTEM: Introduksjonsloven, som er lite fleksibel når det gjelder deltidsdeltakelse. Introduksjonsprogrammet skal være fulltid, og det aksepteres ikke deltidsdeltakelse, forteller forsker Inger Marie Holm. Privat
Hun påpeker at denne føringen nesten virker motsatt av det som har blitt standard i det ordinære arbeidslivet, nemlig at man skal prøve alt for å holde en arbeidstaker med helseutfordringer i arbeid i det minste delvis, og unngå at de blir 100 prosent sykmeldt.
Systemet er for firkanta.
– Også introduksjonsloven sier at deltakere i introduksjonsprogrammet har krav på tilrettelegging. Men deltidsdeltakelse anses ikke som en del av denne tilretteleggingen. Hvorfor skulle ikke flyktninger med helseutfordringer også ha behov for det, spør Laue.
Tregt helsesystem
Et annet problem mener de er at de ulike systemene for flyktninger med helseplager ikke er samstemte nok, og det er lite fleksibilitet når det gjelder å kunne tilrettelegge for flyktninger med helseplager på en hensiktsmessig måte.
– For eksempel er helsesystemet preget av en viss treghet når det gjelder utredning at diffuse helseplager, som det ikke finnes en rask løsning for. For flyktninger kan det gå enda saktere, ettersom mange ikke har fått en fastlege i sin kommune, alt må ordnes og det tar tid, sier Laue.
Men det korresponderer ikke med prinsippene i introduksjonsprogrammet, mener forskerne.
Privat
– Det forventes at flyktninger starter på programmet allerede to måneder etter bosetting. Dette kan være altfor tidlig for mange for å få helsa si på plass og kan skape utfordringer for læringsutbyttet, sier Laue.
Rita Sørly, forsker ved Norce, legger til at flyktninger gjerne er dårligere stilt enn den øvrige befolkningen når gjelder helseplager i utgangspunktet.
– Dårlig helse står ofte i veien for å mestre vanskelige livssituasjoner og hverdagens krav. Sånn er det for oss alle. Flyktningene gjerne er i en utfordrende livssituasjon i utgangspunktet, de har kanskje traumer, de har mistet familiemedlemmer eller venner. Samtidig er det forventet at de skal tilpasse seg det norske samfunnet raskt, sier Sørly.
Trenger mer forskning
– Hvorfor er det så vanskelig å tilrettelegge for flyktninger med helseplager?
– Forprosjektet viser at det er sammensatt. Det handler ikke bare om et rigid system, men også om manglende samarbeid på tvers av tjenester i kommunene. Akkurat hvorfor det er så vanskelig, vet vi ikke. Det ønsker vi å se på videre på, og da vil vi også vil inkludere flyktninger i selve forskningsprosessen. Dette er viktig for å sikre at våre resultater faktisk er nyttig for de det gjelder, sier Johanna Laue.
Deltidsdeltakelse anses ikke som en del av denne tilretteleggingen.
Hun forteller dessuten at det kan være vanskelig å få flyktningene selv med til å finne ut av hvordan kunne tilrettelegges på en hensiktsmessig måte til egen helsesituasjon.
– Hvorfor det er så vanskelig vet vi ikke helt, men en årsak kan være at noen flyktninger ikke vant med å ha medbestemmelsesrett i det offentlige, og kan dermed ha vanskeligheter til å uttrykke egne behov. I tillegg kan de mangle en referanseramme for hva tilrettelegging betyr og hvilke muligheter faktisk finnes, sier Laue.
Det handler ikke bare om et rigid system, men også om manglende samarbeid på tvers av tjenester i kommunene.
Forskerne mener samfunnet må ta affære. Nå håper de å kunne se videre på utfordringene som kommer frem i forprosjektet, og hvordan de kan løses.
– Systemet sånn som det er i dag er i for liten grad tilpasset de ulike behovene flyktningene har, avslutter Laue.
