Flest høyt utdannede kombinerer arbeidsavklaringspenger med jobb

Arbeidsavklaringspenger er en midlertidig ytelse som ble innført i mars 2010 for å sikre inntekt for personer med redusert arbeidsevne.

Antallet mottakere av ytelsen sank fra 180.500 i løpet av 2018 til 169.000 i løpet av 2019. Det var en nedgang på 6,4 prosent, viser tall fra Statistisk sentralbyrå (SSB)

Reduksjonen i tallet på AAP-mottakere henger sammen med at regjeringen har strammet inn på reglene for å motta ytelsen. Det har blant annet ført til at flere har gått over fra arbeidsavklaringspenger til uføretrygd.

Flest mottakere blant lavt utdannede

Det er klare forskjeller mellom utdanningsgrupper når det hvor mange som mottar arbeidsavklaringspenger. Mens 8,6 prosent av dem med grunnskoleutdanning mottok arbeidsavklaringspenger i 2019, var andelen 3 prosent for dem med høyest utdanning.

Forskjellene mellom utdanningsgruppene gjelder både kvinner og menn. 10,1 prosent av kvinnene med grunnskole og 3,9 prosent av dem med universitet eller høyskoleutdanning mottok arbeidsavklaringspenger i fjor. For menn var andelene 7,4 og 1,9 prosent.

Høyt utdannede arbeider mest

Et av formålene med arbeidsavklaringspenger er å avklare arbeidsevnen mens man forsøker å beholde eller komme i arbeid. En stor andel av AAP-mottakerne kombinerer ytelsen med noe arbeidsaktivitet.

Nesten 40 prosent av mottakerne kombinerte ytelsen med arbeid i 2019. Det er en større andel enn blant uføretrygdede. Om lag én av fire (24,2 prosent) kombinerte uføretrygd med arbeid i 2019.

Sannsynligheten for å kombinere arbeidsavklaringspenger med arbeid øker med høyere utdanning. Mens 27,8 prosent av AAP-mottakerne med grunnskole jobbet noe i 2019, var andelen 51,5 prosent for de med høyest utdanning.

Forskjellen i arbeidsdeltakelse ser blant annet ut til å henge sammen med at de med høyere utdanning oftere har en arbeidstilknytning når de begynner å motta arbeidsavklaringspenger, ifølge SSB.

Flest kvinner mottar arbeidsavklaringspenger

Et vanlig forløp for mottakere av arbeidsavklaringspenger er at man først blir sykmeldt før man går over på arbeidsavklaringspenger hvis man ikke blir frisk etter ett år. Utviklingen i sykefravær har derfor en påvirkning på mottakere av arbeidsavklaringspenger.

Sykefraværstallene viser at kvinner har et høyere sykefravær enn menn, og slik der det også med blant mottakere av arbeidsavklaringspenger. 5,9 prosent av kvinner mellom 18 og 67 år mottok arbeidsavklaringspenger i 2019, mot  3,9 prosent av mennene.

Det er en større andel kvinner enn menn som mottar arbeidsavklaringspenger i alle aldersgrupper. Størst forskjell mellom kvinner og menn er det i gruppen mellom 45 og54 år.

Helsen blir dårligere med alderen og det er derfor rimelig å forvente at andelen mottakere øker med alderen. Likevel viser SSBs tall at andelen i befolkningen som mottok arbeidsavklaringspenger synker blant de eldste.

Noe av forklaringen på dette kan være at det med pensjonsreformen i 2011 ble mulig for mange å ta ut alderspensjon fra 62 år. I tillegg viser statistikk over uføretrygdede at det er forholdsvis store deler av befolkningen som er uføretrygdede i disse aldersgruppene, påpeker SSB.