Manglende tilrettelegging gjør at blinde slutter i jobben

• 29 prosent av blinde og svaksynte har sluttet i jobben grunnet for dårlig tilrettelegging eller tekniske barrierer.
• Syv prosent vurderer å slutte i jobben.
• 22 prosent har gått ned i stillingsprosent, og 12 prosent vurderer å gjøre dette.
• Det er de teknologiske hjelpemidlene som ofte er de største hindrene.

Dette er blant funnene i en undersøkelse blant medlemmer i Blindeforbundet om barrierer i deres arbeidshverdag. 

– Dette er overraskende høye tall. Det kan langt på vei være forklaringen for hvorfor andelen av sysselsatte med nedsatt funksjonsevne i Norge er mye lavere enn i befolkningen for øvrig. Det er svært alvorlig, sier Till Halbach. Han er forsker ved Norsk Regnesentral og står bak undersøkelsen, som ble gjennomført i fjor i samarbeid med Blindeforbundet.

(Artikkelen fortsetter under bildet.)

UROVEKKENDE TALL: Forsker Till Halbach syns det er bekymringsverdig at så mange blinde og svaksynte ikke får tilpasningene de må ha for å kunne gjøre en skikkelig jobb.

Foto

Privat

Undersøkelsen er besvart av rundt 300 svaksynte eller blinde personer, og er dermed den største undersøkelsen som er gjort blant blinde og svaksynte i Norge i nyere tid.

– Undersøkelsen demonstrerer først og fremst ambivalens knyttet til teknologi. Funnene viser at teknologi på den ene siden er en mulighet, men at det også er en begrensning. For mange blinde og svaksynte betyr teknologien at de ikke vil kunne utføre arbeidsoppgaver som normalt. Alt i alt fant vi at teknologien hadde en overvekt av negative konsekvenser, sier Halbach. 

Om lag halvparten av deltakerne i undersøkelsen mener hindrene for blinde og svaksynte har blitt flere i årenes løp. Den andre halvparten mener det er like mange barrierer eller færre barrierer enn det var før. Svarene viser også at barrierer og hindringer kan være knyttet til alle tekniske løsninger, det vil for eksempel si datamaskiner, nettbrett, telefon og tekniske hjelpemidler.

Universell utforming gjelder også blinde

– Jeg blir jo bare lei meg. Vi er i 2020, og man skulle tro likestillingen var kommet lenger, sier generalsekretær Karsten Aak i Blindeforbundet i en kommentar til undersøkelsen.

Aak har jobbet i Blindeforbundet i over 30 år, og han har vært borti mange saker der blinde og svaksynte har vært nødt til å slutte som følge av manglende tilrettelegging.

At vi ikke klarer å forstå at universell utforming også må gjelde for blinde, det sier rett og slett noe om at vi ikke har kommet langt nok innen likestilling.

Han forklarer at det er tre vanlige programmer som hjelper blinde og svaksynte med å lese nettsider. For det første er det forstørring av skriften på nettsiden. For det andre er det et program som gjør om leseskrift til blindeskrift. Og for det tredje er det lydoversettelse av tekst på siden.

I alle disse tilfellene er det gjerne symboler som piler og knapper, som er vanskelige å oversette til noen av disse tre hjelpeprogrammene.

– For at programmene skal kunne dekode og «oversette» sider med knapper, piler eller andre symboler korrekt, slik at det blir forståelig for blinde og svaksynte, må hele bildet på nettsiden konverteres. Her går det ofte galt, sier han.

Ettersom disse knappene ofte er avgjørende for å komme videre på en side, fører manglende oversettelse til blind- eller svaksyntprogrammer til at det blir nesten umulig å jobbe dersom det ikke finnes noen løsning for det.

– Det har tatt myndighetene lang tid å forstå at universell utforming ikke bare gjelder fysiske begrensninger, men at det å være blind også krever universell utforming. At vi ikke klarer å forstå at universell utforming også må gjelde for blinde, det sier rett og slett noe om at vi ikke har kommet langt nok innen likestilling, sier Aak.

Hjelpemidler er et hinder

Undersøkelsen viser at mange av hindrene ligger i de hjelpemidlene som egentlig skal gjøre dagen mer lettvint for de svaksynte.

– De er rett og slett ikke gode nok, sier forsker Till Halbach.

Han peker dessuten på manglende og mangelfull opplæring og stadige oppdateringer av programvare. Slike endringer kan gjøre det vanskeligere å henge med når man ikke kan se ordentlig. Tilrettelegginger som eksisterte i en versjon, kan være forsvunnet når neste versjon kommer.

Noen ganger fjerner dessuten ikke oppdateringene det de skal, men introduserer snarere nye utfordringer.

– Rundt en tredel av de spurte mener at et viktig hinder er at de ikke klarer å beherske de hjelpemidlene de får, sier han.

 Det er dessverre ofte sånn at leverandørene sier at det er universelt utformet, men så er det ikke det.

Dyre tilpasninger

Dette kjenner Karsten Aak i Blindeforbundet seg igjen i. Et av problemene er at programmer er merket som universelt utformet uten å være det.

Han forteller at de selv i Blindeforbundet har kjøpt tilrettelagte programmer som har vist seg å ikke fungere.

– Det er dessverre ofte sånn at leverandørene sier at det er universelt utformet, men så er det ikke det, sier han.

Det erfarte Blindeforbundet da de for noen år siden hadde en ansatt som trengte spesielt stor kontrast og store bokstaver.

– Vi kjøpte et program, men dette programmet viste seg å ha en rekke problemer og tjente ikke det formålet det var ment å tjene. Det hjalp ikke den ansatte med jobben hun skulle utføre, sier han.

Blindeforbundet kontaktet leverandøren, og sammen måtte de utbedre programmet. Utbedringen fikk en prislapp på 150.000 kroner.

– Slike ting blir fort dyrt, konstaterer Aak.

Bedre før

Generalsekretæren poengterer at mange bedrifter vil se det som uaktuelt å bruke så mye penger på tilpasning.

– Den gamle avtalen om inkluderende arbeidsliv (IA-avtalen) inkluderte en pott som arbeidsgiverne kunne søke på nettopp for å få økonomisk støtte dersom de hadde behov for spesielle tilrettelegginger, sier Aak.

I den nye IA-avtalen er imidlertid denne potten tatt bort.

– Det er et hinder for et likestilt arbeidsliv, sier Aak.

Feilslått inkluderingsdugnad

Likestillings- og diskrimineringsombud Hanne Bjurstrøm synes funnene i undersøkelsen er urovekkende.

– Og det er ordentlig merkelig all den tid vi har en regjering som har lansert en inkluderingsdugnad. Det viser at de ikke har god nok politikk på plass for å få inkluderingen til, sier hun.

(Artikkelen fortsetter under bildet.)

ETTERLYSER BEDRE INKLUDERINGSPOLITIKK: Likestillings- og diskrimineringsombud Hanne Inger Bjurstrøm mener funnene i undersøkelsen viser at inkluderingspolitikken i dag ikke er god nok.

Foto

Kimm Saatvedt

Bjurstrøm mener inkluderingsdugnaden til nå har hatt for stort individfokus.

– Endingene må skje på et mer overordnet plan, og i større skala enn å oppfordre enkelte arbeidsgivere til å ta i et tak. Og norske arbeidsplasser bør være omfattet av lovens krav til universell utforming, sier hun.

Norge kritiseres av FN

I fjor ble Norge kritisert av FN for ikke å innfri rettighetene til personer med nedsatt funksjonsevne. Dagens lovgiving sikrer ikke universell utforming av IKT-løsninger på arbeidsplasser, og det er i strid med konvensjonen for rettigheter til personer med nedsatt funksjonsevne. FN har derfor anmodet om at norske myndigheter reviderer dagens likestillings- og diskrimineringslov, for å sikre denne rettigheten.

Vi kan ikke si oss fornøyd med at vi diskriminerer mindre enn andre, så lenge vi diskriminerer.

– Norges tilnærming er langt på vei at vi er gode sammenliknet med andre land. Men, kan man egentlig sammenlikne seg med andre land med mye dårligere økonomiske og sosiale forutsetninger når det gjelder diskriminering, spør Bjurstrøm.

Og svaret på det, mener hun, er nei.

– Hvis du blir lagt inn på et lokalsykehus som har en dårligere kreftbehandling enn de øvrige i landet, så sier du deg ikke fornøyd med det bare fordi de har et enda dårligere tilbud i Bogotá. Vi kan ikke si oss fornøyd med at vi diskriminerer mindre enn andre, så lenge vi diskriminerer, sier likestillings- og diskrimineringsombudet.

Det som ikke kommer så godt fram i undersøkelsen, er konsekvensene disse funnene har for enkeltindividet.

Staten taper på manglende tilrettelegging

Forskeren ved Norsk Regnesentral, Till Halbach, påpeker at staten og arbeidsgiverne i det lange løp vil tape på at så få arbeidsplasser er tilrettelagt.

– Når folk er i arbeid, så betyr det innsparinger og inntekter for staten. Det er store økonomiske konsekvenser knyttet til tallene fra undersøkelsen, hvis det er slik at blinde og svaksynte dermed forsvinner ut av arbeidslivet. Da ender de heller på ytelser, påpeker forskeren.

Han understreker at i siste instans kan funnene dessuten ha alvorlige konsekvenser for den enkelte arbeidstaker.

– Det som ikke kommer så godt fram i undersøkelsen, er konsekvensene disse funnene har for enkeltindividet, for eksempel for selvfølelse og selvtillit, og følelsen av hva man er verdt som menneske. De konsekvensene kan være dramatiske, avslutter Halbach.