KAMP OM JOBBENE: Bare 15 prosent av arbeidsgiverne oppgir at de har ansatt en person med langvarig fravær fra arbeidslivet det siste året, ifølge en spørreundersøkelse fra Kompetanse Norge. Også seniorer og innvandrere opplever å havne bak i jobbsøkerkøen.
Skynesher/iStock
Få arbeidsgivere ansetter jobbsøkere med hull i CV-en
Jobbsøkere som har hull i CV-en, har svake norskkunnskaper eller er over 50 år, erfarer at det kan være vanskelig å få seg en ny jobb.
Nå har kompetanse Norge undersøkt i hvilken grad arbeidsgivere ansetter jobbsøkere fra disse gruppene.
Kompetanse Norge har spurt et representativt utvalg av private, offentlige og frivillige virksomheter om de det siste året har ansatt personer med følgende kjennetegn:
- Langvarig fravær fra arbeidslivet
- Svake norskkunnskaper
- Alder under 30
- Alder over 50
- Relevant arbeidserfaring, men lite formell utdanning
- Ikke fullført videregående skole
2.500 arbeidsgivere har svart på undersøkelsen, som presenteres i det siste Virksomhetsbarometeret fra Kompetanse Norge.
Tallene tyder på at de fleste arbeidsgiverne tolker langvarig fravær fra arbeidslivet som et negativt signal.
Vanskelig med hull i CV-en
Unge under 30 år er den gruppen som ansettes mest, mens arbeidssøkere med langvarig fravær fra arbeidslivet kommer dårligst ut i denne undersøkelsen.
- Bare 15 prosent av virksomhetene oppgir at de i løpet av det siste året har ansatt en person med langvarig fravær fra arbeidslivet.
- 19 prosent har ansatt en som ikke har fullført videregående skole.
- 25 prosent har ansatt en person over 50 år, og like mange en med svake norskkunnskaper.
- 43 prosent har ansatt en medarbeider med relevant arbeidserfaring, men lite formell utdanning.
«Tallene tyder på at de fleste arbeidsgiverne tolker langvarig fravær fra arbeidslivet som et negativt signal», skriver seniorrådgiver Olena Tkachenko i Kompetanse Norge i en omtale av undersøkelsen på Forskning.no.
Flere med CV-hull i store virksomheter
Undersøkelsen viser at store virksomheter i større grad enn de mindre har ansatt noen fra gruppene som inngår i undersøkelsen. Spesielt personer med langvarig fravær fra arbeidslivet har større sjanse for å få jobb i store virksomheter enn i små.
Mellom 30 og 38 prosent av virksomhetene med over 100 ansatte er positive til å ansette noen fra denne gruppen, forteller Kompetanse Norge i sin presentasjon av undersøkelsen.
Et hull i CV-en er ikke nødvendigvis noe som bare kan lappes på med mer kompetanse
Noe av forklaringen på at store virksomheter har ansatt flere med hull i CV-en, kan ligge i at de har større behov for arbeidskraft enn små. Men det kan også ha å gjøre med hvilke erfaringer de har.
«En annen forklaring er at virksomhetene som har fått erfaring med ansatte som har noen linjer mindre på CV-en sin, kan være mer positive til å ansette flere. Det at arbeidsgivere blir kjent med mennesker framfor papirer som viser hull i CV-en og manglende formelle kvalifikasjoner, kan med andre ord bidra til at arbeidsgiverne velger å innkalle flere til intervju», påpeker Olena Tkachenko.
Flest i overnatting og servering
Størrelsen er ikke den eneste faktoren som spiller inn. En annen egenskap ved virksomheter som i større grad ansetter personer som ellers har vanskeligheter med å skaffe seg jobb, er at de har arbeidsoppgaver som ikke krever formell utdanning, eller at bedriftene har lave opplæringskostnader.
Virksomheter som har mange ansatte med grunnskoleutdanning, oppgir i større grad enn andre at de har ansatt noen med svak tilknytning til arbeidslivet. Virksomheter der mange av de ansatte har høyere utdanning, er blant dem som ansetter færrest fra de ulike gruppene.
Når man ser på de ulike bransjene, er det overnattings- og serveringsvirksomheter som ansetter flest med svake norskkunnskaper eller langvarig fravær fra arbeidslivet.
(Artikkelen fortsetter under bildet.)
MÅ FOREBYGGE:– Det er krevende å få arbeidsgivere til å ansette folk som har stått lenge utenfor. Derfor er det viktig å hindre frafall, sier direktør Sveinung Skule i Kompetanse Norge. (Foto: NIFU)
Viktig å forebygge CV-hull
Kompetanse Norge har et mandat om å bidra til at de som trenger kompetanse for å delta i arbeidslivet, skal få det. Men kompetansepåfyll løser ikke uten videre problemene for dem som havner bak i jobbsøkerkøen, påpeker direktør Sveinung Skule.
– Et hull i CV-en er ikke nødvendigvis noe som bare kan lappes på med mer kompetanse. Langvarig fravær fra arbeidslivet kan av arbeidsgivere oppfattes som et signal om at det er en risiko forbundet med å ansette vedkommende. Og hvis arbeidsgivere står med mange gode søkere, så vil mange velge bort det de ser som en risiko, konstaterer han.
Det er viktig å holde folk inne i arbeidslivet, å unngå at de havner utenfor og får hull i CV-en, understreker Kompetanse Norge-direktøren.
– Det er krevende å få arbeidsgivere til å ansette folk som har stått lenge utenfor. Derfor er det viktig å hindre frafall. Det er viktig at alle har tilgang til kompetanseutvikling, for eksempel i forbindelse med digitalisering i arbeidslivet. Da vil de bli mindre utsatt i omstillingsprosesser. Det gjelder spesielt dem med lave formelle kvalifikasjoner.
Kompetanse viktig for seniorer og innvandrere
Undersøkelsen fra Kompetanse Norge viser at arbeidsgivere ansetter få over 50 år. Det stemmer godt overens med Navs statistikk, som viser at denne gruppen går lengre arbeidsledig enn andre.
– Det er viktig med holdningsskapende arbeid for å endre på dette, men seniorers utfordringer på arbeidsmarkedet kan også ha med kompetanse å gjøre. Hvis du kan vise til at du har oppdatert kompetanse, står du sterkere. Derfor er regjeringens kompetansereform «Lære hele livet» viktig, sier Skule og viser til regjeringens målsetting om at «ingen skal gå ut på dato».
Mye forskning viser at man lærer bedre om opplæringen skjer på arbeidsplassen
Når det gjelder innvandrere, påpeker Skule at tenkningen omkring opplæring som del av introduksjonsprogrammet er i endring.
– Det er en positiv utvikling i hvordan man tenker om opplæring for denne gruppen, sier han.
Skule forteller at det jobbes med å gjøre opplæringen i introduksjonsprogrammet for nyankomne flyktninger mer tilpasset den enkeltes nivå. Samtidig satses det mer enn før på norskopplæring på arbeidsplassen
– Mye forskning viser at man lærer bedre om opplæringen skjer på arbeidsplassen. Arbeidslivets språk læres best på jobben. Da blir den mer praktisk rettet og mer motiverende, understreker Sveinung Skule.
Kan tette kunnskapshull
Et av formålene med spørreundersøkelsen fra Kompetanse Norge er å bidra til å tette kunnskapshull om arbeidsgivere og inkludering.
«Tradisjonelt har forskning og utredninger om inkludering av personer med svak tilknytning til arbeidslivet undersøkt og kartlagt kjennetegn ved individene. Kunnskap om virksomhetene, rekrutteringsatferd og systemene rundt inkludering av personer med svak tilknytning til arbeidslivet er i mindre grad tilgjengelig», påpeker Kompetanse Norge i sin presentasjon av undersøkelsen.
