Selv om balansen mellom jobb og fritid lenge har vært et hett tema for amerikanske arbeidstakere, spesielt den yngre generasjonen, var det lite fremgang på området før epidemien slo inn.
iStock.
Et globalt eksperiment om fjernarbeid
Selv om teknologien som støtter opp under fjernarbeid har eksistert i over et tiår, har covid-19 tvunget hundrevis av millioner av arbeidsgivere og ansatte over hele verden til å ta del i et enormt eksperiment hvordan fjernarbeid faktisk fungerer.
Det er vanskelig å spå fremtidens arbeidsliv når man står midt i en katastrofe.
Likevel har professor Cyril Bouquet fra handelshøyskolen IMD (Institute for Management Development) prøvd å se inn i glasskulen for å finne ut hva arbeidstakere kan forvente å komme tilbake til når krisen omsider er omme.
Gleder og hodebry
Professor Cyril Bouquet. (Foto: IMD)
I 2012 jobbet kun 39 prosent av ansatte i USA fra hjemmekontoret på et eller annet tidspunkt i løpet av året. I 2016 hadde andelen steget til 43 prosent.
Fra midten av april i år jobbet hele 62 prosent av den amerikanske arbeidsstyrken hjemme på grunn av koronaepidemien. Tilsvarende tall finner Bouquet også andre steder i verden.
– På grunn av epidemien har millioner av arbeidstakere oppdaget gledene og utfordringene ved å jobbe fra hjemmekontor, skriver han.
På plussiden opplever ansatte mer fleksibilitet, mer frihet og kortere vei til arbeidsplassen. Utfordringene kan derimot være flere distraksjoner, flere forstyrrelser og mangel på fysisk samhandling med kollegaer kan føre til angst, sorg og til og med depresjon.
– Mennesker er sosiale vesen og det faller oss naturlig å ville bruke kvalitetstid sammen med hverandre. Vi har det ikke bra når vi blir tvunget til å isoleres i lengre perioder.
Økt produktivitet
Noe av det Bouquet fant som var mest interessant, var at flere ansatte var mer produktive fra hjemmekontoret.
En studie viser at 48 prosent av ansatte som jobber på hjemmekontor tar mer initiativ på egenhånd sammenlignet med 35 prosent av ansatte som jobbet fra kontoret.
– På den andre siden sliter noen ledere med å oppnå høy arbeidsytelse fra ansatte nå som de ikke jobber fra samme sted. Å fjernlede krever vanligvis en endring i hvordan ledere kommuniserer forventinger og instruksjoner. For å drive suksessfull fjernledelse må man tilpasse hver enkelt tilnærming for å optimalisere ansattes produktivitet, skriver professoren.
Mens mange ansatte trives i et mindre strukturert miljø med minimalt tilsyn, krever andre hyppigere kontakt med leder for å holde seg fokusert og engasjert.
Vil fjernarbeid bli normen?
En av teoriene som Bouquet har studert handler om at en signifikant andel selskaper vil bli helt virtuelle – uten faste arbeidskontorer.
Som den tyske designeren Konstantin Grcic hevdet «kontoret er overalt jeg jobber».
En annen teori handler om at arbeidstakere som har sett seg lei av hjemmekontor og mangel på mellommenneskelige relasjoner vil gjøre opprør mot fjernarbeid.
– Sannheten er et sted i mellom disse teoriene, men en stor andel av organisasjoner ser tydelig fordelene av virtuelle kontorer, skriver Bouquet.
Mindre arbeidstimer
Fra 1840-årene til 1950-tallet falt arbeidsuken for den gjennomsnittlige amerikanske produksjonsarbeideren fra 70 til 40,5 timer.
På tross av spådommer om at det motsatte skulle skje, og oppfordringer fra kvinnelige ansatte som ønsket kortere arbeidsuker og mer fleksibel arbeidstid, har lite endret seg på 70 år.
Blant høytlønnede kontorarbeidere har det vært en økende trend mot 50-timers arbeidsuker siden 1970-tallet.
Utenfor USA var det en stor seier da Europas største industrielle fagforening fikk gjennomslag og forhandlet seg fram retten til å jobbe 28-timers uker. Målet var å gi arbeidere en bedre balanse mellom arbeid og fritid.
Selv om balansen mellom jobb og fritid lenge har vært et hett tema for amerikanske arbeidstakere, spesielt den yngre generasjonen, var det lite fremgang på området før epidemien slo inn.
– Takket være krav om sosial distansering har mange flere ansatte fått kuttet timene sine for at selskapene skal kunne opprettholde åpne kontorlandskap. Noen av disse nyter uten tvil den økte friheten som følger med færre arbeidstimer og friheten til å kunne justere arbeidstiden etter familiens behov, skriver Bouquet.
Vil ikke tilbake
Bouquet tror at mange vil sette ned foten dersom arbeidsgivere insisterer på å gå tilbake til 40-timers arbeidsuke med begrenset ferie og sykefraværsdager når krisen er over.
Noen arbeidsgivere tror han også vil ha den samme holdningen.
Å gi ansatte mer kontroll over timene de jobber kan redusere turn-over blant arbeidsstokken, viser forskning fra Stanford University.
Det viser seg også at de selskapene som har flere ansatte å fordele arbeidet på og som jobber reduserte timer, øker produktiviteten til den enkelte ansatte. Dette gjør selskaper til mer attraktive for talenter.
Det Sørkoreanske oppstartselskapet Woowa Brothers økte omsetningen i selskapet etter at de reduserte arbeidstiden i 2015. Selv om de er et lite selskap, konkurrerer de nå med store selskaper som Samsung for de flinkeste folkene.
Under nedgangstidene på slutten av 1990-tallet opprettet den finske regjeringen et program kalt «6+6 plan».
Planen gikk ut på at kommunale tjenester skulle være åpne 12 timer hver dag og offentlig ansatte gikk skift på seks timer i gangen.
Undersøkelser viser at folk var med fornøyd med offentlige tjenester i løpet a toårsperioden programmet varte. I tillegg rapporterte offentlige ansatte om en bedre balanse mellom jobb og fritid.
Digitale medarbeidere
Like før epidemien viste en rapport at andelen programvare-roboter, eller bruken av kunstig intelligens, ville øke med 50 prosent over de neste to årene.
Dette tallet mener Bouquet nå kan virke svært konservativt.
En ny rapport fra MIT Technology Review som så på i hvilken grad ulike jobber kunne støttes av kunstig intelligens. De fant ut at mellom 32 og 50 millioner jobber i USA i økende grad kan bli støttet av teknologi for å redusere helserisiko for ansatte under en krise.
– Såkalte digitale arbeidere vil i større grad bli tatt i bruk for å hjelpe menneskelige ansatte. Noen ganger vil kunstig intelligens også erstatte menneskene ved å overta visse administrative oppgaver og kundebehandling, skriver Bouquet.
På lengre sikt kan kunstig intelligens erstatte de som sitter i kassen i butikker, yrkessjåfører og servitører. Deres arbeidsoppgaver kan stå i fare for å helautomatiseres hvis butikker og restauranter ønsker å holde driften oppe med færre ansatte.
Stjele jobber
En spørreundersøkelse fra 2019 avslørte at 27 prosent av kontoransatte ikke trodde at de kom til å delegere noe arbeid til kunstig intelligens og en tredjedel mente at kunstig intelligens ikke kunne gjøre en bedre jobb enn dem.
Epidemien har derimot ført til at flere frykter at kunstig intelligens vil stjele jobbene deres.
– Denne holdningsendringen betyr at vi kanskje vil se flere programvarer som tar i bruk kunstig intelligens på arbeidsplassene i kjølevannet av koronaepidemien. Denne vurderingen antar at morgendagens virkelighet vil være en forbedret versjon av hvordan arbeidslivet er lagt opp nå under krisen, avslutter professoren.
