– Du må kjenne noen som kjenner noen

Sosiale nettverk og uformelle kontakter veier tungt når utenlandske studenter skulle søke jobb i Finland, viser en ny studie.

Postdoktor Rolle Alho ved Swedish School of Social and Local Government har intervjuet 31 utenlandske studenter om sine erfaringer med jobbsøking i Finland.

Mange av studentene var frustrerte da de innså viktigheten av uformelle nettverk. Dette var også overraskende for forskeren da Finland har et veldig formelt samfunn på mange måter.

– Ofte formidles jobbinformasjon bare uformelt. Selv om ledige stillinger annonseres, er det vanlig at de som allerede kjenner arbeidsgivere blir valgt. Det er en ulempe å ikke være en del av det riktige nettverket, selv om du har riktig utdannelse og andre ferdigheter, sier Alho.

Møtt med rasisme

De fleste studentene som Alho intervjuet hadde i utgangspunktet prøvd å finne jobber ved å søke på annonser og gjennom andre formelle kanaler. Dette ga dårlige resultater. Det var først da de begynte å bruke sine sosiale nettverk at de var bedre i stand til å finne jobber.

Med ett unntak, understreket alle intervjuobjekter at nettverket de hadde med folk fra samme land som dem selv i Finland ikke hadde noen betydning for å finne jobber eller at de bare resulterte i dårlig betalte, lite attraktive jobber med lav status.

Det var kontaktene til finnene som åpnet dører for dem til jobber som bedre matchet deres utdanning.

Noen av intervjuobjektene opplevde å bli utsatt for rasisme da de søkte jobb. Mange påpekte også at noen arbeidsgivere ikke registrerte arbeidserfaringen de hadde tilegnet seg i utlandet som en reell erfaring.

– Hvis jeg hadde intervjuet utenlandske jobbsøkere som ikke endte opp med å finne seg jobb til slutt, ville nok flere svart at de hadde opplevd rasisme. I tillegg påpekte mange at de ikke kunne vite hvorfor søknadene deres ofte ikke hadde blitt ubesvart. Hadde det for eksempel med rasisme å gjøre?

Det er mulig til en viss grad, da tidligere studier har vist at strukturell rasisme eksisterer i det finske arbeidsmarkedet.

Mange følte også at et navn som hørtes «fremmed» ut var en viktig faktor når de søkte jobb.

Språk kan redusere diskriminering

Det er ikke alltid en ulempe å ha utenlandsk bakgrunn når man søker jobb. Noen av studentene som ble intervjuet i studien klarte å snu sin utenlandske bakgrunn om til noe positivt ved å understreke språkferdigheter og et internasjonalt nettverk.

Spesielt i internasjonale sektorer så arbeidsgivere disse egenskapene som verdifulle.

– I hovedstadsområdet er det flere jobber som man bare trenger engelsk for å håndtere takket være globaliseringen. Slike jobber finnes for eksempel i multinasjonale selskaper, nystartede selskaper og IT-sektoren. Mange påpekte også at holdningen til «ikke-finske» arbeidssøkere var mer åpen og positiv i disse sektorene - sammenlignet med mange andre sektorer.

Problematikken knyttet til språk gjør Finland til et ganske unikt tilfelle i internasjonal sammenligning fordi de få som flytter dit for å studere og lærer seg finsk. Dette er med på å gjøre overgangen til arbeidsmarkedet vanskeligere.

Alho sier at selv om språkkravene ofte er berettigede, er det indikasjoner på at arbeidsgivere setter språkkravene på et nivå som er for høyt til å kunne utelukke ikke-finske arbeidssøkere, noe mange av intervjuobjektene også påpekte

Dermed kan en gjennomgang av språkkravene være en måte å redusere problemet på. Å endre språkkravene kan være et annet tiltak som sannsynligvis vil redusere diskriminering ved rekruttering.