Doblet risiko for å bli ufør i åpne kontorlandskap
– Disse funnene viser at hvilken type kontorløsning man jobber i kan ha stor betydning for risiko for uførepensjonering, sier Morten Birkeland Nielsen, professor og forsker ved Statens arbeidsmiljøinstitutt (STAMI).
Sammen med forskerne Stein Knardahl og Jan Shahid Emberland har han undersøkt om det å dele kontor med andre eller å jobbe i en form for åpen kontorløsning kan øke risikoen for at ansatte blir uføre, sammenlignet med ansatte som jobber på eget kontor.
Og det kan det. Sammenlignet med ansatte som jobbet i cellekontor hadde ansatte i delte kontor 50 prosent høyere sannsynlighet, mens ansatte i åpne kontor hadde nesten dobbelt så høy sannsynlighet for å bli uføretrygdet.
Det syns Nielsen er oppsiktsvekkende.
– Det er et betydelig funn. Jeg hadde ikke trodd at det skulle være en så sterk sammenheng mellom uføretrygd og åpent kontorlandskap, sier han til Velferd.no.
Vi tror det kan ha sammenheng med at det er mer støy og mer forstyrrelser i åpne kontorlandskap.
Behov for intimsfære og støyfritt miljø
STAMI har tidligere vist hvordan åpne kontorlandskap fører til mer sykefravær hos ansatte.
– Men det kunne jo forklares med at man var mer utsatt for virusinfeksjoner og smittsomme sykdommer når man satt på samme rom. Vi ville derfor se på hvordan åpne kontorløsninger påvirket antall uføretrygdede, sier Nielsen.
– Hvorfor risikerer man å bli ufør bare fordi man sitter i åpent kontorlandskap?
– Vi har jo ikke sett direkte på hva som gjør at åpent kontorlandskap så problematisk, men vi tror det kan ha sammenheng med at det er mer støy og mer forstyrrelser i åpne kontorlandskap. Det gjør at det er vanskeligere å konsentrere seg, og kan påvirke arbeidsprosessen i negativ retning over tid, sier han.
Må undertrykke impulser
Dessuten trekker han frem menneskers behov for å kunne sitte uforstyrret, det å ha et slags privatliv, også på jobb.
– Vi mennesker har vaner og uvaner som vi ikke nødvendigvis ønsker å dele med resten av kontoret. Når man sitter i åpent landskap, må man hele tiden undertrykke slike impulser, man blir mer bevisst på hvordan man til enhver tid fremstår. Man må være på vakt hele tiden. Det kan være en mental påkjenning, sier han.
I det lange løp kan det å ha åpent kontorlandskap koste samfunnet mye mer til sammen.
Han sier at behovet for å kunne jobbe uforstyrret selvsagt også varierer fra person til person, men da de kontrollerte for personlighetstrekk, fant de likevel at risikoen for å bli ufør økte betydelig.
– Alle som satt i åpent kontorlandskap hadde forhøyet risiko for å bli uføretrygdet, uansett hva slags personlighetstrekk du scoret på, sier han.
Gjelder alle grupper
Til sammen har forskerne spurt 7000 kontoransatte om hvilken kontorløsning de sitter i, helse, arbeidsevne og personlighetstrekk. Deretter ble denne informasjonen koblet sammen med data om sykefravær og uførepensjon.
I tillegg til personlighetstrekk, tok forskerne dessuten hensyn til flere forhold som kunne påvirke funnene, som ansattes opplevde arbeidsevne, sykefravær 12 måneder før og etter spørreskjemaundersøkelsen, kjønn, alder, lederposisjon og yrkesklassifisering.
Når man sitter i åpent landskap, må man hele tiden undertrykke slike impulser.
– Virkningene av kontortype var like sikker når man kontrollerte for alle disse forholdene. Studien viser dermed at sammenhengen mellom kontorløsning og uførepensjon ikke forklares av forhold som eksisterende helsestatus, arbeidsevne, type yrke eller personlighetstrekk, sier Nielsen.
Komplisert regnskap
Uførepensjon sikrer inntekt for folk som faller fra arbeidslivet grunnet svekket helse og arbeidsevne. I 2018 mottok omtrent 370.000 nordmenn uførepensjon, og de nasjonale kostnadene for uførestønader var 86,3 milliarder kroner. Dette utgjør 2,4 prosent av brutto nasjonalprodukt.
– Men våre funn viser at det er mulig å gjøre noe med faktorer som gjør at flere blir uføretrygdet. Man kan gjøre noe med kontorløsningen, sier STAMI-forskeren.
Man kan gjøre noe med kontorløsningen.
Samtidig har åpent kontorlandskap vunnet terreng gjennom de siste tiårene, som et mer kostnadseffektivt og arealbesparende alternativ til cellekontoret.
– Hva vil du si at disse resultatene betyr for fremtidig satsning på åpent kontorlandskap?
– Det blir jo innlysende at et slikt regnskap for kostnader og besparinger er mye mer komplisert enn det som bare handler om å spare areal, og hva som er kostnadseffektivt der og da. I det lange løp kan det å ha åpent kontorlandskap koste samfunnet mye mer til sammen, enn dersom de ansatte hadde hatt cellekontor, avslutter Morten Birkeland Nielsen.