Det var flere innleggelser blant tannleger enn andre yrkesgrupper.
Georgijevic/iStock
Disse yrkesgruppene har høyere forekomst av covid-19
Forskere ved Folkehelseinstituttet har undersøkt om yrkesgrupper som har hyppig kontakt med kunder, elever, brukere eller pasienter har økt risiko for covid-19. Eksempler er sjåfører, helsepersonell og ansatte på serveringssteder.
– Vi ser at helsepersonell og sjåfører var mest utsatt i den første perioden av epidemien vinteren og våren 2020. I høst fant vi ikke flere tilfeller av covid-19 blant helsepersonell enn blant andre.
– Derimot kan risikoen nå i høst ha vært høyere for arbeidstakere som møter mange kunder, slik som bartendere og servitører, sier Karin Magnusson, forsker ved Folkehelseinstituttet og førsteforfatter av studien i en melding.
Helsepersonell mest utsatt i første bølge
Mellom februar og juli i år ble det registrert 2,3 covid-19-tilfeller per 1000 personer i yrkesaktiv alder (20–70 år) i Norge.
Blant helsepersonell som fysioterapeuter, tannleger, sykepleiere og leger var det 3,5 til 6,5 tilfeller per 1000. Dette er 1,5 til 3 ganger mer enn i den øvrige befolkningen i yrkesaktiv alder.
Blant taxisjåfører, bussjåfører og trikkeførere var det om lag samme økning: fra 3,4 til 5,5 tilfeller per 1000.
I andre periode fra midten av juli til starten av november ble det registrert 2,6 covid-19-tilfeller per 1000 personer i yrkesaktiv alder i Norge, altså litt høyere enn i den første perioden.
Mest utsatt i den andre perioden var ansatte i serveringsbransjen, slik som bartendere og servitører, dessuten fly- og båtverter. Antallet covid-19-tilfeller var fra 6,2 til 8,9 per 1000.
Blant helsepersonell var antallet i den andre perioden lavere eller på samme nivå som blant andre i yrkesaktiv alder.
Blant bussjåfører og trikkeførere var det også om lag samme nivå som blant andre i yrkesaktiv alder, mens det var noen flere tilfeller blant taxisjåfører (4,2 per 1000).
(Kilde: Folkehelseinstituttet)
Flest innlagte tannleger
– Forskjellen mellom første og andre periode kan skyldes endringer i testkriteriene. I første periode var det mangel på testutstyr, og syke, risikopersoner og helsepersonell ble derfor prioritert for testing. I den andre perioden kunne også nærkontakter og personer med milde symptomer bli testet. En annen forklaring kan være smitteverntiltak, blant annet at færre reiste på ferie til utlandet, sier Magnusson.
– Den høye andelen leger som ble smittet i første periode, kan for eksempel ha blitt smittet på ferie i Italia, og ikke hjemme i Norge på legekontoret. Men dette vet vi ikke, en forklaring kan også være bedre beskyttelse av helsepersonell, legger hun til.
Det var ingen forskjeller mellom yrkesgrupper når det gjelder alvorlig covid-19-sykdom og sykehusinnleggelser.
Et unntak gjelder tannleger hvor det var flere sykehusinnleggelser enn i andre yrkesgrupper. Dette reiser spørsmål om hvorvidt smitte med en stor dose virus fra enkeltpersoner kan øke risikoen for alvorligere sykdomsforløp, men tallene er lave og derfor usikre.
