Bare 14 prosent av næringslivstoppene er kvinner

Det er ikke nytt at det står dårlig til med kjønnsbalansen i toppen av næringslivet. Mens andelen kvinnelige ledere generelt i Norge ligger på 36,3 prosent ifølge SSB, henger privat sektor etter.

14 prosent kvinnelige toppsjefer

Nye tall viser at kjønnsbalansen er blitt noe bedre siden 2018, men forskjellen er liten.

Det går fram av topplederbarometeret som ble offentliggjort i dag. Det utarbeides hvert annet år av CORE – Senter for likestillingsforskning, ved Institutt for samfunnsforskning. De kartlegger hvordan det står til med kjønnsbalansen blant ledelsen i Norges 200 største selskaper.

Barometeret viser at 14 prosent av de administrerende direktørene i dag er kvinner. Det er en økning på 4 prosentpoeng de siste to årene.

• Les også: Dagens Perspektiv talte opp antall kvinnelige toppsjefer blant de 50 største selskapene på børsen i desember 2019.

Blant styrelederne står det enda dårligere til, der utgjør kvinnene bare 11 prosent, opp fra 10 prosent i 2018.

Ser man på ledergruppene i selskapene under ett, utgjør kvinnelige medlemmer en fjerdedel – 25 prosent - av disse.

Det går langsomt

– Det går riktig vei, men det går veldig langsomt, oppsummerer forsker ved CORE og prosjektleder for barometeret, Sigtona Halrynjo. – Andelen kvinner i toppen av norsk næringsliv har økt med om lag et par prosentpoeng fra år til år.

Foto

Vi er nødt til å se på hele karriereløpet, de mange stegene på veien til å bli toppleder, hvor ulikhetene oppstår, sier prosjektleder for barometeret, forsker Sigtona Halrynjo. Foto: Institutt for samfunnsforskning

Da det i 2005 ble lovpålagt med minst 40 prosent av hvert kjønn i styrene til allmennaksjeselskapene, forventet mange at det skulle føre til at det også ble ansatt flere kvinnelige toppsjefer. Det har ikke vist seg å slå til.

­–  40-prosentregelen bidro til å bevisstgjøre næringslivet og sette fokus på likestilling, og har fått opp kvinneandelen i de styrene som er lovpålagt dette. Men vår kartlegging viser ingen klar effekt på ansettelser av kvinner i ledelsen for øvrig, forteller Halrynjo.

Det går riktig vei, men det går veldig langsomt

Skal man øke kvinneandelen i toppen av læringslivet, mener hun at det er nødvendig å se på hvordan kvinner og menns karrierer utvikler seg ulikt gjennom livsløpet.

Kvinner leder kommunikasjon og HR

– Vi ser i barometeret en stor skjevhet mellom hvilke lederposisjoner kvinner og menn tar. Det er full kjønnsbalanse i stab og støtteposisjoner, som for eksempel stillinger som leder for kommunikasjon og HR, forteller hun. Og fortsetter:

– I lederstillinger med resultatansvar for en divisjon eller region dominerer derimot mennene. Og det er disse stillingene som ofte ses på som den mest relevante erfaringen når man skal vurderes for en toppsjefstilling.

Vi ser i barometeret en stor skjevhet mellom hvilke lederposisjoner kvinner og menn tar

Forskeren tror at det er noen typiske kjennetegn ved denne typen operative lederstillinger som gjør at mange kvinner velger dem bort.

– I disse jobbene er det typisk høyt arbeidspress med krav om å være tilgjengelig uavhengig av arbeidstid, rask levering og mye reising, noe som gjør det krevende å kombinere med familieansvar, beskriver hun.

Og selv om flere undersøkelser tyder på at kvinner og menn etter hvert har ganske like ambisjoner for karrieren og ønsker å dele omsorgsoppgaver hjemme likt, er det en avstand mellom idealer og praksis.

Studier viser at menn oftere har en partner med mindre ansvarsfull jobb som tar mer av oppgavene hjemme. Dermed konkurrerer ikke nødvendigvis kvinner og menn på like vilkår, til tross for lik utdanning og like preferanser og idealer.

Siden de operative lederstillingene ser ut til å være et viktig steg på veien mot toppsjef-rollen, mener hun disse kan være flaskehalser for kvinner som vil kvalifisere seg for de øverste toppjobbene.

Må se på hele karriereløpet

Hun mener selskaper som ønsker bedre kjønnsbalanse i toppen må legge til rette for at både kvinner og menn skal kunne kombinere slike krevende stillinger med familieliv.

– Kanskje man i en hektisk småbarnsperiode må avlastes litt. Men virksomhetene bør bli flinkere til å tilby dette til både kvinner og menn, og å gi folk mulighet til å komme raskt tilbake og satse for fullt igjen, sier hun.

Forskeren peker på at det er mye som går rette veien. Det ser ut til at det foregår mindre diskriminering av kvinner i arbeidslivet, og at det er lite utbredt med negative holdninger til kvinnelige ledere i Norge. Mye tyder også på at kvinner etter hvert har like høye ambisjoner som menn når det gjelder å ta på seg lederroller.

Likevel viser kartleggingen fra CORE at det er langt igjen før det er oppnådd en god kjønnsbalanse blant norske næringslivsledere.

–  Vi er nødt til å se på hele karriereløpet, de mange stegene på veien til å bli toppleder, hvor ulikhetene oppstår, for å kunne gjøre noe med den store ubalansen som fortsatt gjenstår, konkluderer Halrynjo.

• Les også: Dagens Perspektiv kartla kjønnsbalansen blant styrelederne i de 50 største selskapene på børsen i oktober 2019.