Dagens 70-åringer er som gårsdagens 50-åringer

Siden 1970-tallet har det skjedd dramatiske endringer i eldres helse og funksjonsevne på en rekke områder. Både fysiske og kognitive evner blant eldre er vesentlig forbedret, viser rapporten «70 är det nya 50», som er utgitt av den svenske Delegationen för senior arbetskraft.

Rapporten, som blant annet er omtalt på nettsidene til Senter for seniorpolitikk, bygger på studier av aldring i Sverige som er gjort siden 1971. Gjennom disse studiene er det bygd opp en stor kunnskapsbase om hvordan aldring har endret seg i Sverige de siste 50 årene.

Det har skjedd en enorm forbedring av eldres helse på 1900-tallet.

Bedre helse

Den nye rapporten viser at mange sykdommer er langt mindre utbredt enn før. Blant annet har forekomsten av depresjon, demens og hjerte- og karsykdommer blitt betydelig redusert.

Eldres lungefunksjon, hørsel og generelt velbefinnende er også vesentlig forbedret.

– Det har skjedd en enorm forbedring av eldres helse på 1900-tallet, mye på grunn ar velferdsreformer som er gjennomført, sier ordfører Anders Ferbe i Delegationen för senior arbetskraft i en pressemelding.

Delegationen ble opprettet i 2018 av den svenske regjeringen for å fremme et arbeidsliv som er mer inkluderende og aldersuavhengig.

Færre trenger hjelp

Lang færre eldre enn før trenger hjelp til å klare grunnleggende gjøremål i hverdagen, for eksempel hjelp til å komme opp av sengen, vaske seg, kle på seg og spise. Andelen av 75-åringene som trenger hjelp til slike grunnleggende oppgaver, sank fra 17 prosent i 1975-76 til fire prosent i 2005-2006.

Et uttrykk for at eldre er mer selvhjulpne er det også at andelen mannlige 75-åringer som kjører bil, økte fra 22 til 76 prosent i den samme perioden, mens andelen bilkjørere blant kvinner økte fra tre til 36 prosent.

Også andelen eldre som reiser til utlandet, har økt kraftig. I 1971-72 hadde 15 prosent av 75-åringene reist utenlands det siste året. I 2014-15 var andelen utenlandsreisende økt til drøyt 50 prosent.

Andelen av 70-åringene som sa at de følge seg friske, økte i den samme perioden fra to tredeler til nesten 90 prosent.

Flere i jobb

Samtidig som helsa har blitt bedre, fortsetter flere svensker enn før å jobbe opp i høy alder.

Bare siden årtusenskiftet har det vært en markert endring. I 2000-2002 var åtte prosent av mannlige 70-åringer og fire prosent av kvinnelige 70-åringer i arbeid. I 2014-2015 var andelen yrkesaktive økt til 26 prosent blant mennene og 17 prosent blant kvinnene.

Rapporten fastslår at «om pensjonsalderen bare skulle baseres på helse og funksjonsevne, finnes det et stort arbeidskraftspotensial blant de eldre, de fleste skulle kunne arbeide betydelig lengre enn de gjør i dag».

Framgang i alle grupper

Selv om det finnes ulikheter blant dagens 70-åringer, har forbedringene skjedd i alle grupper, for eksempel i grupper med ulike utdanningsnivå, viser den nye rapporten.

Rapporten er skrevet av Ingmar Skoog, som er professor i psykiatri ved Göteborgs universitet og leder for AgeCap – Centrum för åldrande och hälsa. Han mener at vårt bilde av eldre ikke alltid stemmer med virkeligheten.

– Under covid-19-pandemien har man fått et bilde av at de som er 70 pluss, er skjøre og ikke i stand til å ta vare på seg selv. Denne rapporten viser et annet bilde, nemlig at dagens 70-åringer er mer fysisk og psykisk vitale enn noensinne tidligere, sier Skoog.