Statens personaldirektør, Gisle Norheim (t.v), Erling Andre Aas, LO, Pål N. Arnesen, YS, Guro Elisabeth Lind, Unio, og Anders Kvam, Akademikerne under et møte mellom partene i lønnsoppgjøret i statelig sektor.
Vidar Ruud / NTB scanpix
Brudd i statsoppgjøret
Mandag ettermiddag ble det brudd i hovedtariff-forhandlingene mellom staten og LO Stat, YS Stat og Akademikerne / NITO.
Forhandlingene om forbedring av tariffavtalen og den økonomiske rammen blir nå gjenstand for mekling fra 23. september.
Staten mener at effekten av fjorårets oppgjør (overhenget) og de lønnsendringene som skjer utenom de ordinære oppgjørene (glidning) i sum utgjør at de ansatte i staten allerede har fått et oppgjør tilsvarende frontfaget, som endte på 1,7 prosent. Dette er partene ikke enig i.
Også Unio, LO og YS har gått til brudd i årets lønnsoppgjør med staten.
– Staten har lukket døra for forhandlinger både om økonomi og forbedring av tariffavtalen. Derfor ber vi nå om bistand fra Riksmekleren for å komme til enighet, sier forhandlingsleder Anders Kvam i Akamdemikerne stat.
Han mener staten skyter seg selv i foten.
– De har gått inn i forhandlingene med mål om at statlige virksomheter skal ha handlingsrom og tillit slik at de kan lykkes med å rekruttere, utvikle og beholde kompetente medarbeidere. Vi deler disse målene, og det er overraskende og skuffende at staten nekter å åpne reelle forhandlinger om forbedringer i avtalen, sier Kvam.
Lønnsglidning
Lønnsglidning er din lønnsøkning gjennom året, i tillegg til selve lønnsforhandlingene. For eksempel at du bytter jobb eller får opprykk for ansiennitet.
Lønnsoverheng
Lønnsoverheng er forskjellen mellom gjennomsnittsinntekten din i et kalenderår og lønnsnivået ditt ved slutten av året. For eksempel dersom du får 5 prosent lønnstillegg med virkning fra 1. juli, øker årslønnen din samme år med 2,5 prosent, mens den året etter øker 5 prosent.
Kilde: NITO
Akademikerne vil gjøre det enklere for ledere og tillitsvalgte å samarbeide og finne gode løsninger på arbeidsplassen.
– I 2016 forhandlet vi frem et lønns- og forhandlingssystem for våre medlemmer som bedre verdsetter utdanning og kompetanse. Det er vi godt fornøyd med, men det kan bli enda bedre, sier Kvam.
LO Stat-leder Egil André Aas sier han er svært skuffet over manglende forhandlingsvilje fra statens side.
– Dette forhandlingsbruddet må staten ta på seg ansvaret for. Vi var villig til å finne en løsning hvor vi hensyntar den spesielle situasjonen landet, og norsk arbeidsliv er i under pandemien. Men vi møtte en motpart som åpenbart hadde bestemt seg på forhånd, sier han.
Aas forteller at tilbudet fra staten innledningsvis var null, og at de ikke har endret posisjon i løpet av forhandlingene.
– De har rett og slett låst seg. Og da var det heller ikke noe poeng å forhandle videre. Det er svært sjeldent at vi bryter forhandlinger før fristen, men denne gangen måtte det til, sier Aas.
Ifølge LO Stat mener staten at fjorårets oppgjør har spist opp muligheten for et tillegg i år.
Aas mener det var tydelig under forhandlingene at statens personaldirektør har fått et særdeles begrenset handlingsrom fra politisk hold. Noe han mener er uklokt fra deres side.
– Regjeringen har invitert til dugnad. Og statsansatte har stilt opp. Vi er klar over at vi er i en spesiell situasjon i Norge, med mye usikkerhet, spesielt i privat sektor. Men det har vi også tatt hensyn til i våre krav. Uten å få gehør. Tvert imot konstaterer jeg at i tillegg til et nulloppgjør, prøver staten seg også på å svekke andre opparbeidede rettigheter, sier han.
Fristen for å komme til enighet er 14. oktober.
