Barn av innvandrere støtter likestillingsidealer

– Det vi fant var en nesten overraskende stor tilslutning til likestillingsidealer hos barn av innvandrere. Det var egentlig påfallende få forskjeller mellom denne gruppa og majoriteten, sier Marjan Nadim. 

Nadim er sosiolog og forsker ved Institutt for samfunnsforsking (ISF). Hun står bak analysen sammen med ISF-kollega Ragni Hege Kitterød.

Hun mener at resultatene kan tyde på at det ikke er på dette området at slaget står.

– Det undersøkelsen er egnet til å vise, er at andregenerasjons innvandrere omfavner ideen om at menn skal bidra hjemme. Det «doble likestillingsprosjektet» som står spesielt sterkt i de nordiske landa – altså at kvinner skal ut, men også at menn skal hjem – har veldig sterk støtte. Samtidig er ikke undersøkelsen egna til å vise hva dette konkret vil si for folk. Det åpner i stedet mange nye spørsmål, sier hun.

SSB-data

Nadim og Kitterød har brukt data frå SSB sin undersøkelse av levekår mellom innvandrere, utført i 2016. Undersøkelsen inkluderte noen spørsmål om holdninger til lønnsarbeid for kvinner, hvem som bør ha ansvar for familieinntektene, og hvem som bør ha ansvar for barn og husarbeid.

Forskerne har analysert svara fra barn av innvandrere i alderen 16 til 39 år, fra fire land: Sri Lanka, Vietnam, Tyrkia og Pakistan. Alle gruppene var enige i at kvinner fint kan være gode mødre selv om de arbeider utenfor hjemmet, at mor og far bør dele på ansvaret for å tjene penger til familien, og at far bør ha like stort ansvar for hjem og barn som mor.

Selv om det fantes små variasjoner i svarene, var det ingen store systematiske forskjeller knyttet til opphavsland, religion eller hvor mange personer med innvandringsbakgrunn respondentene hadde i omgangskrinsen sin.

– Basert på tidligere forsking hadde vi nok kanskje venta litt større variasjon, og at respondentene ville være mer forskjellige fra majoritetsnordmenn, sier Nadim.

For generelle spørsmål

Forskerne tolker dette som at spørsmåla i SSB-undersøkinga er for generelle til å fange opp de forskjellene som trolig finnes. Det i seg selv sier oss noe, mener Nadim.

– Når SSB-undersøkelsen viser en så sterk oppslutning om likestilling, så tyder det på at disse overordnede spørsmålene er helt ukontroversielle nå, og det er et funn i seg selv, sier hun.

Hun tror mer detaljerte spørsmål ville fanget opp en større variasjon.  

– Vi vet jo fra annen forsking på holdninger at det er stor forskjell på å være enige i noe på et generelt plan, og å være enig i konkrete detaljer. Hadde man spurt om kvinner bør være i full jobb når barnet er ett år gammelt, kan det godt hende svarene ville sett annerledes ut, sier hun.

– Men den generelle ideen om likestilling har støtte. I en norsk kontekst er dette dessuten normativt. Alle vet hva som er det rette svaret, sier hun.

Liv og lære

Nadim minner dessuten om at bare fordi likestillingsideala har sterkt støtte, så trenger ikke det bety at familiene er helt likestilte i praksis.

– På den ene sida kan man si at den sterke oppslutninga om likestillingsidealene vitner om en endring vekk fra den kulturelle konteksten i landa innvandrerne kommer fra. Men igjen er det viktig å bore i hva dette vil si helt konkret. Hvor langt mener man at mannens ansvar for hus og hjem strekker seg, for eksempel? sier Nadim.

Hun peker på at heller ikke hos majoritetsnordmenn er det et nøyaktig samsvar mellom holdninger og praksis. Kvinner tar fremdeles en større del av det faktiske omsorgsansvaret hjemme.