Bare resten igjen

Partene i industrien ble enige årets lønnsoppgjør for de såkalte frontfagene 23 timer på overtid. Norsk Industri og Fellesforbundet ble enige om en økonomisk ramme på 1,7 prosent. Det ble gitt et generelt tillegg på 0,50 kr per time. Det er også enighet om at det skal gjennomføres lokale forhandlinger i bedriftene omfattet av frontfaget – de lokale forhandlingene gjenstår fortsatt. 

Denne rammen fra frontfaget skal nå etterfølgende oppgjør forholde seg til. 

Leder i Norsk Industri, Stein Lier-Hansen påpeker at konkurransesituasjonen for norske eksportbedrifter er krevende. Det blir helt avgjørende for konkurransekraften at de lokale oppgjørene tilpasses bedriftenes situasjon. 

– Det gjenstår å se hva de lokale forhandlingene resulterer i. Jeg både håper og forventer at de lokale tilleggene blir moderate, slik at vi sikrer norske arbeidsplasser i den krevende tiden vi står i og har foran oss, sier Lier-Hansen.  

«De etterfølgende oppgjørene»

Stein Lier-Hansen kunne sikkert sagt det samme om alle de kommende lønnsforhandlingene som nå står for tur utover høsten.

«De etterfølgende oppgjørene», som det så fint heter på forhandlingsspråket starter allerede i morgen – for ansatte med Spekter som arbeidsgiver.

– Partene i frontfaget har blitt enige om en norm for lønnsoppgjøret som de mener er bærekraftig for konkurranseutsatt sektor og Norge i den krevende tiden vi er inne i. De etterfølgende oppgjørene, også i Spekter, vil i tråd med forutsetningene i inntektspolitikken og lange tradisjoner, følge opp normen med ansvarlige oppgjør de neste ukene, sier Spekters administrerende direktør Anne-Kari Bratten.

– I år vil det være viktigere enn noensinne at alle slutter opp om normen fra frontfaget. Dette er helt avgjørende både for å sikre konkurransekraft og sysselsetting. Også i Spekter er det viktig at alle medlemsvirksomheter legger normen fra frontfaget til grunn. Dette er arbeidslivets solidaritetsbidrag til de som er hardest rammet av krisen i norsk økonomi, de som er permitterte eller som har mistet jobben, sier Bratten.

I Spekter starter de innledende sentrale forhandlinger tirsdag 25. august. Deretter blir det gjennomført lokale forhandlinger, samt sentrale forhandlinger for helseforetakene.

Finans Norge

Finansbransjen skal også snakke lønn i høst. Finans Norge-området omfatter i overkant av 20.000 medlemmer i Finans Norges medlemsbedrifter – i hovedsak bank og forsikring. 

Finans Norge og forhandlingspartene Finansforbundet og LO fastsatt forhandlingsdagene til mandag 12. og tirsdag 13. oktober. Heller ikke der i gården har arbeidsgiverne tro på noen lønnsfest. Også Finans Norge skyver frontfaget foran seg.

– Aldri før har det vært viktigere at konkurranseutsatte bedrifter får danne normen for årets lønnsoppgjør, og at de etterfølgende oppgjør følger opp. Bare slik kan vi beholde og styrke vår konkurransekraft og danne grunnlaget for ny verdiskaping og nye arbeidsplasser. Det er en selvfølge at finansnæringen deltar i denne dugnaden, sier Finans Norges arbeidslivsdirektør Runa Opdal Kerr.

– Hele laget må belønnes

På fagforeningssiden er det landets største forbund, Fagforbundet, som nok skal ut i flest forhandlinger.  Årets oppgjør er et hovedoppgjør, noe som innebærer at mer enn kun lønn ligger i potten – for eksempel tariffavtaler og arbeidstid. Om lag 30 tariffavtaler skal Fagforbundet ferdigforhandle de kommende ukene, i tillegg kommer flere andre typer avtaler.  Til sammen er Fagforbundet involvert i over 80 avtaler.

– Lønnsoppgjøret er ikke avlyst, slik enkelte på arbeidsgiversida gir inntrykk av. Det er uaktuelt for oss å godta at alle dem som har stått på under koronakrisa skal få mindre i lønningsposen, enten det er helsearbeidere, barnehageansatte eller andre som har gjort en stor innsats i velferdstjenestene, sier Mette Nord til Fri Fagbevegelse. 

Samtidig understreker hun at dette ikke er tida for å gi gjennomslag for dem som slåss for særinteresser. Hun vil at hele laget skal belønnes.

– Det er ikke en enkelt yrkesgruppe, eller noen få, som har stått på og gjort en viktig jobb under koronakrisa. Tvert imot er det en rekke yrkesgrupper som har bidratt til å stoppe smittespredning, hjelpe de syke og holde samfunnsmaskineriet i gang.

Frontfag meg her …

Akademikerne og Unio, fagforeningene som representerer de arbeidstakere med høyere utdanning – og som gjerne jobber i offentlig sektor – er ikke lydig enige om at løsningen for Frontfagene er «fasiten» for årets oppgjør.

«Frontfagsrammen har blitt en klamp om foten for lønnsforhandlingene i offentlig sektor. Fleksible forhandlinger er avgjørende for å beholde jurister, ingeniører og andre høyt utdannede i stat og kommune», skrev leder Kari Sollien i Dagens Næringsliv allerede før lønnsforhandlingene startet.

Hennes lederkollega i Unio, Ragnhild Lied, er av samme oppfatning. I et blogginnlegg mandag skriver Lied:

«Frontfaget har ein viktig plass og rolle. Men situasjonen er annleis no enn på 1960-talet då modellen tok form … … Difor har både industripartane og kommentatorane framheva at frontfaget er «normgjevande». Det er altså ikkje ein fasit, sjølv om særleg NHO går langt i å ønske seg det …

Store delar av offentleg sektor står i ein heilt annan situasjon enn industrien og ein del andre næringar. I offentleg sektor er det ikkje mangel på arbeid og oppgåver. Det som manglar er folk med nødvendig utdanning og kompetanse».