Årets lønnsoppgjør er et hovedoppgjør, som vil si at alle sider ved tariffavtalene kan tas opp til forhandling. Forrige hovedoppgjør var i 2018. 

Foto
Terje Pedersen / NTB scanpix
 
 

 

Arbeidstakere krever større del av kaka i forkant av årets lønnsoppgjør

Publisert: 20. januar 2020 kl 08.23
Oppdatert: 20. januar 2020 kl 08.23

– Vi mener det har skjedd en endring i styrkeforholdene. Arbeidsfolk sitter igjen med mindre, sier leder John-Peder Denstad i LO i Trondheim til Klassekampen.

Denne uken samler inntektspolitisk utvalg i LO seg for å utmeisle forslaget til LOs politikk for vårens lønnsoppgjør. I grunnplanet hersker det betydelig misnøye med lønnsutviklingen de siste årene, skriver avisen.

Denstad får støtte fra Ingunn Gjerstad i LO i Oslo, som sier at sammenlignet med tidligere år er stemningen på grunnplanet i fagforeningene at de er villige til å stå mer på og gjerne streike for å få større andel av verdiene.

– Vi ser avkastningene i bedriftene, som er vesentlig større enn det generelle økonomiske bildet. Det er som Piketty beskriver: Eierne drar til seg større del av inntektene, sier Denstad.

Han mener streikeviljen er større enn på mange år og sier det snakkes høyt om streik.

Gjerstad viser til at det har vært rekordstore utbytter for eierne de siste årene. I 2018 mottok aksjonærer i norske selskaper hele 537 milliarder kroner i utbytte.

– Det er en økende ubalanse, det tas ut økende overskudd fra andre sida. Forskjellene øker. Og det er folk villige til å kjempe mot. Grunnplanet føler at toppene ikke vil gå langt nok, sier hun.

Saken fortsetter under annonsen