Arbeiderklassen er hardest rammet av koronaledighet

Det har vært sagt at vi alle er i samme båt under koronakrisen. Vi kan alle bli smittet, og alle merker konsekvenser av strange koronatiltak. Men om vi er i samme båt, så er det en skute med ulike klasser: Mens de bedrestilte har adgang til på soldekket, er andre henvist til strevsom seilas på de lavere dekkene uten for mange lysglimt.

Det er ikke tilfeldig hvem som havner hvor på koronaskuta. Analyser fra flere land viser at det er klare sosiale skiller i hvilken belastning koronakrisen har medført.

Rammer skjevt

Flere norske undersøkelser viser at koronakrisen rammet sosialt skjevt. Familier med trang økonomi er overrepresentert blant dem som har mistet jobben under koronakrisen, viste en analyse fra Frischsenteret i mai.

En ny undersøkelse fra oktober viste at de sosiale forskjellene i koronaledighet har økt etter som månedene har gått. Mange som ble ledige rett etter koronautbruddet, er tilbake i jobb, men personer med lav inntekt og lite utdanning sliter mer med å komme tilbake i jobb enn de med høyere utdanning og inntekt.

Store skjevheter i Danmark

Nordmenn er ikke alene om å erfare at koronakrisen rammer skjevt. Også i Danmark er det klare sosiale forskjeller når det gjelder hvem som er rammet, viser en analyse fra tankesmia Arbejderbevægelsens Erhvervsråd (AE).

Koronakrisen har rammet skjevt både når man ser på utdanningsnivå, inntekt og sosial klasse, ifølge analysen. Den slår blant annet fast at:

• Om lag fem prosent av ufaglærte lønnsmottakere har blitt arbeidsledige under koronakrisen. Det er dobbelt så mange som blant akademikere.
• 4,5 prosent av lønnsmottakerne i arbeiderklassen har blitt arbeidsledige under koronakrisen, gjelder det bare 2,2 i den høyere middelklassen. Blant dem som regnes til overklassen, har bare 1,2 prosent blitt arbeidsledige.
• Også målt etter lønnsinntekt er den sosiale skjevheten stor. Blant femdelen av befolkningen med lavest inntekt, ble seks prosent arbeidsledige i perioden mars-juni 2020. Blant femdelen med høyest lønn, var det knapt to prosent som ble ledige.

Krisen har dermed i særdeleshet rammet lønnsmottakerne som på forhånd hadde de laveste inntektene. De som tjente minst, ble rammet tre ganger så hardt som de med høyest lønn, konstaterer Arbejderbevægelsens Erhvervsråd.

Skjevere enn finanskrisen

Danmark opplevde store økonomiske problemer etter finanskrisen i 2008. Også da rammet arbeidsledigheten skjevt. Men de sosiale skjevhetene er enda større under koronakrisen, viser den danske analysen.

En forklaring på dette kan være at de to krisene er grunnleggende forskjellige, mener AE. Fordi koronakrisen i utgangspunktet er en helsekrise forårsaket av et smittsomt virus, rammes særlig yrker der man har tett omgang med andre mennesker. Og det gjelder mange serviceyrker, der lønnsnivået generelt er lavt.

Basert på erfaringene fra finanskrisen, er AE er bekymret for langtidsvirkningene av koronakrisen. De som mistet jobben i 2009, tjente 40.000 kroner mindre i året ti år senere. Og de hadde en svakere tilknytning til arbeidslivet, viser tall fra den danske tankesmia.

Fem sosiale klasser

Arbejderbevægelsens Erhvervsråds analyse bygger på en inndeling av den danske befolkningen inn i fem ulike klasser:

1. Overklassen
   Består av toppledere, selvstendig næringsdrivende og personer med en kort, mellomlang eller lang videregående utdanning og som har enn inntekt på tre ganger medianinntekten i befolkningen. Det tilsvarer en inntekt før skatt på 1,2 millioner danske kroner (målt i 2018-kroner)
2. Høyere middelklasse
   Består av toppledere, selvstendig næringsdrivende og personer med en kort, mellomlang eller lang videregående utdanning og som har enn inntekt på to-tre ganger medianinntekten i befolkningen (dvs. en bruttoinntekt på mellom785.000 og 1,2 millioner danske kroner.
3. Middelklasse
   Består av toppledere, selvstendig næringsdrivende og personer med en kort, mellomlang eller lang videregående utdanning og som har enn inntekt under to ganger medianinntekten i befolkningen (dvs. en bruttoinntekt på under 785.000 danske kroner)
4. Arbeiderklassen
   Består av personer med yrkesutdanning, personer med videregående som høyeste og ufaglærte
5. ​Klassen utenfor arbeidsmarkedet
   Består av personer som har vært jobb i mindre enn 20 prosent av året.