200.000 sjøfolk sitter korona-fast om bord på skipene sine

Verden over venter mer enn 200.000 sjøfolk på avløsning. De har vært ute på havet lenger enn kontraktene deres tilsier. Noen av sjøfolkene har vært om bord på skipet sitt i mer enn 13 måneder uten å ha satt føttene på landjorda. Årsaken er koronarestriksjoner som gjør at en rekke land nekter skipene å gå til havn, eller sjøfolkene å gå i land.

Skipsfløyteprotest

Onsdag klokken 12 GMT gjennomførte sjøfolkene  sin egen protest mot situasjonen ved å støte i fløytene sine uansett hvor de befant seg. Men det spørs om det hjelper  

Myndigheter i alle land oppfordres nå av FNs maritime organisasjon, IMO, om å legge til rette for mannskapsskifte. Men lite skjer, ifølge IMO. Nasjonale myndigheter har vist stor handlekraft gjennom strenge tiltak for å håndtere smittefaren. De samme myndighetene har dessverre ikke vist like stor handlekraft for å sikre at samfunnets grunnleggende vareforsyning skjer på forsvarlig vis, påpeker IMO.  

Rederiene har vært nødt til å forlenge kontraktene for mange tusen sjøfolk og mange har vært opptil tre til fire måneder lenger om bord enn kontraktene deres tilsier. 

Rederiforbundet slår alarm

Foto

Administrende direktør i Norges Rederiforbund Harald Solberg er bekymret for verdens korona-faste sjøfolk. (Foto: Norges Rederiforbund) 

Nå advarer Norges Rederiforbund om konsekvensene.

Etter flere måneder med forlenget tjeneste er situasjonen uholdbar, påpeker Rederiforbundet.

Harald Solberg, administrerende direktør i Norges Rederiforbund, sier at de menneskelige kostnadene er store, og frykter at utslitte mannskaper kan gå utover sikkerheten til sjøs.

– Vi kan ikke fortsette å holde sjøfolk som gisler med begrunnelser om smitteverntiltak. Her har næringen kommet med gode smitteverntiltak som gjør at vi kan gjøre dette på en forsvarlig måte, sier Solberg til NRK.

– Den menneskelige siden av dette begynner å bli kritisk. Vi kjenner til tilfeller hvor sjøfolk har mistet sine nærmeste, men de kommer seg ikke hjem for å kunne ta farvel. Situasjonen er en enorm belastning for den mentale helsen.

Mye tyder på at verdenssamfunnet ikke forstår alvoret i det som nå skjer, mener Norges Rederiforbund. 

«Det nærmer seg sommerferie i mange land. Vi kan ikke risikere at politiske ledere tar ferie uten å ha lagt til rette for forsvarlig mannskapsskifter i det omfang som trengs. Det vil i verste fall kunne føre til ytterligere forlengelse av tjenestetiden om bord for sjøfolk som allerede er svært slitne. Det rammer sjøfolks mentale helse, arbeidsforholdene og til syvende og sist også sikkerheten om bord», heter det i en uttalelse fra Rederiforbundet.  

Rederiforbundet jobber nå på spreng sammen med Utenriksdepartementet, Det internasjonale rederiforbundet, Det europeiske rederiforbundet og en rekke andre internasjonale organisasjoner for å finne løsninger som gjør at sjøfolk kan komme seg av og på skipene de jobber på.

Den menneskelige siden av dette begynner å bli kritisk

– Veldig vanskelig å takle

Nettmagasinet til FNs maritime organisasjon, IMO, har snakket med Matt, en britisk maskinoffiser som har vært «ute» i mer enn seks måneder. Hjemme har han kone og to små barn på 8 og 12 år.

– De fleste av mannskapene ombord gå nå på overtid av sine kontrakter. Vi offiserer skulle være ute i 10 uker av gangen.  De fleste av oss har nå vært ombord i et halvt år. Noen mer. Det er enda verre for mannskapet. Kontraktene deres er ni måneder, og jeg har en maskinist som har vært ombord i 15 måneder, forteller Matt.

– Hvordan har du det med alt dette? spør IMO.

– Jeg tror vi har vært gjennom alle følelser som er. Mye sinne i begynnelsen. Vi prøvde å være håpefulle, men etter hvert som tiden har gått virker det som om lite har endret seg. Personlig føler jeg meg sviktet og nedslitt av at lite ser ut til å bli gjort. Det er mye snakk, men ingen handling.

– Det er veldig vanskelig å være borte fra familien så lenge, fortsetter Matt. – Jeg har hatt lange kontrakter før, men dette er annerledes. Det har en psykologisk effekt siden det ikke er noen ende i sikte. Barna mine spør alltid når jeg kommer hjem. Det er vanskelig å forklare. Noen av oss ombord har familiemedlemmer som har vært smittet av Covid-19, og det er veldig vanskelig å takle. Heldigvis har det gått bra med de jeg vet om.