RAMMET TO GANGER: Kokker og serveringspersonell utgjør mer enn en tredel av dem som ble ledige under den første koronabølgen, og som på nytt ble rammet av koronabølge nummer to.
Drazen Zigic/iStock
15.000 rammet av koronaledighet to ganger
Da Norge stengte ned i mars for å bremse koronapandemien, skjøt arbeidsledighetstallene i været. I løpet av mars og april ble det registrert nesten 400.000 nye arbeidssøkere.
For mange av disse ble ledigheten kortvarig. Allerede i juni var halvparten av de 400.000 ute av ledighetskøen, og i slutten av november gjaldt det fire av fem.
Tallene framkommer i en artikkel i Navs internmagasin Memu, som har dykket ned i statistikken for å se hvordan det har gått med de koronaledige.
– Alle fylker er hardt rammet av koronakrisen, men i befolkningstette områder har det tatt lenger tid før ledigheten har sunket. Særlig i og rundt de store byene har smitten vært størst og smittevernstiltakene vært mest inngripende, sier Navs statistikksjef Ulf Andersen til Memu.
Mange rammet to ganger
Mens ledigheten sank i sommer og i høst, snudde utviklingen da smitteverntiltakene på nytt ble innskjerpet i begynnelsen av november. Da steg ledighetstallene igjen, og noen ble ledige for andre gang.
15.000 av arbeidssøkerne som ble ledige under første koronabølgen, ble i november også rammet av den andre koronabølgen, viser Navs tall. Av disse er 5.300 kokker og serveringspersonell.
Koronainnstrammingene har vært spesielt strenge i Oslo, og én tredel av dem som er rammet av begge koronabølgene, er bosatt i Oslo.
– Om lag halvparten av de 31.400 personene som registrerte seg som arbeidssøkere i november, ble også rammet av den første koronabølgen. Ettersom det også var en del personer som kom tilbake i jobb, endte den samlede ledighetsveksten på 9 300 flere arbeidssøkere i november, sier Ulf Andersen til Memu.
