– Vi kan ikke ha det sånn

Administrerende direktør i rådgivningsfirmaet Rambøll, Ole-Petter Thunes, bekrefter at konfliktnivået i bygg og anlegg har økt de siste fire til seks årene. Han mener bransjen nå må ta tak for å snu utviklingen. Selv ønsker han å løfte fram relasjonen mellom mennesker som et bidrag for å dempe konfliktnivået.

Strammere rammer, mer kompliserte prosjekter, flere aktører involvert i det samme prosjektet, økt spesialisering og langt mer omfattende offentlig regelverk er  medvirkende årsaker til det høyere tvistenivået, ifølge Thunes.

– I byggebransjen blir alt målt i kroner og timer. For å realisere det viktige samfunnsoppdraget vi har, mener jeg vi må benytte en langt viktigere valuta i prosjektene våre; tillit, påpeker Thunes.

– Er det flere lover og regler som er problemet?

– Nei. Absolutt ikke. Det er jo et gode med økt sikkerhet og lavere klimautslipp. Poenget er at prosjekteten stadig blir større og mer komplekse. Bransjen har vist seg å ikke være godt nok skodd for å takle utviklingen og vi har kjørt oss inn i en blindgate, sier Rambøll-direktøren.

Dårlig omdømme

– Prosessene er rett og slett blitt mye vanskeligere å lede. Bransjen trenger bedre prosjektledelse og bedre prosjektstyring, sier Rambøll-direktøren

Når samferdselssektoren  har kostnader på 1,4 milliarder kroner hvert år kun tilknyttet konflikter i næringen, er det i praksis rent sløseri sett fra et samfunnsøkonomisk ståsted, mener han.

– Dessuten skaper disse konfliktene et dårlig omdømme for bransjen vår. Og det skaper en utrivelig arbeidssituasjon for de ansatte. En følge av dette er for eksempel at det blir vanskeligere å rekruttere til bransjen, mener Thunes.

Ole-Petter Thunes vet hva han snakker om. Han har over 30 års erfaring fra bygg- og anleggsbransjen.

Størrelsen på kontraktene har også økt voldsomt, det er store summer i omløp. Risikoen er større og små avvik kan få store økonomiske konsekvenser.

– Så kanskje man bare bør lage flere, men mindre prosjekter da?

– Jeg tror ikke det automatisk vil bli bedre med mindre prosjekter. Det er kompleksiteten som er hovedutfordringen, og den vil fortsatt være der. Problemet er at uenighetene ikke løses underveis, men man skyver dem foran seg. Dermed ender man kanskje i retten fordi summen av uenigheter er blitt meget stor.

Bransjen har vist seg å ikke være godt nok skodd for å takle utviklingen og vi har kjørt oss inn i en blindgate

Kommunikasjon

– Hvem er det som krangler?

– Alle, det går på kryss og tvers. Men de største konfliktene har vært mellom offentlige utbyggere/byggherrer og totalentreprenører. Men dette forplanter seg ofte. Der det er konflikt mellom utbygger og entreprenør, blir det gjerne konflikt mellom entreprenør og underentreprenør også og dernest med arkitekt og rådgivende ingeniør. Å gjøre feil eller være uenig er ikke en utfordring, men hvis vi ikke håndterer uenighetene; da har vi et problem. Jeg mener vi må snakke mer sammen og prøve å forstå hverandres utgangspunkt. Tvister og rettsaker har ingen vinnere og det må vi jobbe for å unngå, sier Thunes.

– Hvorfor blir det krangling, tror du?

Vi ser ut til å ha glemt den menneskelige faktoren. Relasjonskompetanse er helt avgjørende i store prosjekter. Det er ironisk at i en stadig mer digital verden blir de menneskelige egenskapene stadig viktigere. Det er flinke mennesker som skaper de beste prosjektene. Viktigheten av å danne en god prosjektkultur, for å sikre at alle involverte jobbet mot prosjektets felles beste, kan ikke understrekes nok.

– Tvistene handler om penger. Det kan være at det er regnet feil eller gjort en feil underveis, men det er faktisk unntakene. Ofte handler det om manglende kommunikasjon og mangelfull rolleavklaring-/forventningsavklaring i forkant, sier Thunes.

Selvsagt er pris viktig, men det er ikke et egnet som eneste kriterium i dagens komplekse prosjekter

Alt må ikke handle om billigste pris

– Er konkurransen så sterk at mange «dumper prisen» for å vinne et anbud, og så går det ikke så bra i ettertid?

– Det er klart at hvis man har vunnet et prosjekt nærmest kun på pris blir fokuset deretter. – Selvsagt er pris viktig, men det er ikke et egnet som eneste kriterium i dagens komplekse prosjekter. Dersom evalueringen av anbud kun fokuserer på pris, da får du ofte ikke det beste resultatet. Det kan også føre med seg store budsjettoverskridelser, som til slutt ender med at «det laveste tilbudet» kanskje ikke var så «godt» like vel.

– Hva kan man gjøre for å få bedre prosesser og mindre konflikter?

– Kommunikasjonen i prosjektene må bedres og da er det er nødvendig med faste møter mellom byggherre og entreprenør og mellom prosjektleder og øvrige aktører, slik at man avstemmer prosessen med hverandre og tar tak i utfordringene fortløpende.

– Vi må også være mer påpasselige med hvilke nøkkelpersoner vi velger i de ulike prosjektene.

Flere av offentlige aktørene har nå tatt i bruk nye kontraheringsmodeller som legger vekt på kompetanse, erfaring og menneskelige relasjoner. Til sjuende og sist handler det om de personene som skal arbeide i prosjektet.

– Jeg opplever nå at det er en bred erkjennelse i bransjen om disse problemene, og det er positivt.  Da er vi også i stand til å finne løsninger. For vi kan ikke ha det sånn.