Utvidet fleksitid i staten under lupen

Avtalen som sikrer statlige ansatte fleksitid ble endret i 2017, i en prøveperiode frem til 30. juni i år.

Endringene innebar blant annet at de ytre rammene for arbeidstiden ble utvidet fra klokken 07 til 06 om morgenen og fra klokken 20 til 21 om kvelden. I tillegg kan statsansatte overføre 50 timer opparbeidet plusstid til neste avregningsperiode med den nye ordningen.

Formålet med endringen var å gi større mulighet til mer fleksible arbeidsdager, uten at arbeidstaker skal arbeide mer.

Effekten av endringene er imidlertid uviss.

Nå har kommunal- og moderniseringsdepartementet engasjert forskningsleder ved Fafo, Kristin Alsos, for å finne ut av hva endringene har medført.

Hun skal se på konsekvensene av utvidelsen av ytre arbeidstid, årsakene til behov om mer fleksibel arbeidstid, hvordan avspasering tas ut, hvorvidt arbeidsgiver legger til rette for at opparbeidet plusstid kan tas ut som avspasering, omfanget av sletting av opparbeidet plusstid og om utvidelsen av fleksitid går ut over kravet om hviletid.

Kontroversielle endringer

I en europeisk sammenheng er Norge blant de landene med høyest andel arbeidstakere med fleksitid, og andelen er økende.

Bare siden 2005 har andelen arbeidstakere som oppgir at det er virksomheten som bestemmer arbeidstiden, gått ned fra 58 til 39 prosent. Ifølge Statens Arbeidsmiljøinstitutt har over 40 prosent mulighet til å tilpasse arbeidstiden sin innenfor visse rammer, mens syv prosent bestemmer arbeidstiden helt selv, når man ser bort fra selvstendig næringsdrivende.

Endringene som ble gjennomført med effekt fra og med 2018 var kontroversielle. Som Dagens Perspektiv tidligere har skrevet, viser forskning at fleksibel arbeidstid kan være helseskadelig for arbeidstakere.

Ifølge forskning utført av Nanna Gillberg ved Gothenburg Research Institute, medfører fleksitid ofte at arbeidstakere gjør seg selv tilgjengelige for arbeid tilnærmet hele døgnet, men sjelden fordi arbeidsgiver krever det.

– Jeg har tillit til at arbeidsgiver og arbeidstaker sammen finner gode løsninger. Mer fleksibilitet skal ikke medføre mer arbeid, sa daværende arbeids- og sosialminister Jan Tore Sanner da avtalen, som departementet inngikk med hovedsammenslutningene LO, YS, Unio og Akademikerne, ble presentert.

Fafo-prosjektet skal avsluttes i juni.