KONKURRANSE: Økt vekt på arbeidstrening og opplæring i ordinært arbeidsliv fører til økt konkurranse om arbeidsgiverne mellom arbeidsinkluderingsbedrifter og Nav.
Auremar/Dreamstime
– Uheldig konkurranse om arbeidsgiverne
Arbeidstrening og opplæring skal i størst mulig grad skje i det ordinære arbeidslivet. Det er en stadig mer dominerende tankegang når det gjelder å bistå mennesker som av ulike grunner sliter med å få seg en jobb.
Arbeidet med å rekruttere arbeidsgivere som vil bidra til inkludering, er imidlertid ikke konfliktfritt.
Det foregår en uheldig konkurranse om arbeidsgivere mellom Nav, arbeidsinkluderingsbransjen og bemanningsbransjen, ifølge Sintef-rapporten «Arbeidsinkludering. Med arbeidsgiverne på laget».
Rapporten tar for seg arbeidsinkludering sett fra arbeidsgivernes perspektiv.
Nav er største konkurrent
Sintef-forskerne påpeker at det er et politisk ønske at Nav skal styrke bruken av arbeidsmarkedstiltak i det ordinære arbeidslivet, og styrke markedsarbeidet og rekrutteringsbistanden overfor ordinære virksomheter.
En konsekvens av dette er at Nav henvender seg til de samme arbeidsgiverne som andre aktører på feltet. Det merkes i arbeidsinkluderingsbransjen.
Nav-veiledere forteller at de opplever en slitasje, og at de noen ganger må ta en pause i kontakten med arbeidsgivere.
Sintef-rapporten bygger blant annet på en spørreundersøkelse blant ansatte i arbeidsinkluderingsbedrifter. Undersøkelsen bekrefter at mange i bransjen opplever en konkurranse om arbeidsgiverne, og det er først og fremst Nav de opplever som en konkurrent.
Les også: Nesten umulig å få fast jobb etter arbeidstrening i det offentlige
95 prosent av de spurte oppgir at de arbeider i en arbeidsinkluderingsbedrift som jobber aktivt for å rekruttere nye arbeidsgivere til arbeidsutprøving og ansettelse av personer med nedsatt arbeidsevne. Av disse svarer seks av ti at de opplever svært stor eller ganske stor konkurranse om arbeidsgiverne fra Nav.
Halvparten oppgir at de opplever konkurranse fra andre arbeidsinkluderingsbedrifter, mens fire av ti forteller om konkurranse fra kommersielle aktører.
SAMORDNING: – Det bør være en form for samordning, en dialog mellom Nav og tiltaksbedriftene, sier forsker Trude Midtgård. (Foto: Sintef)
Slitasje
Forskerne har også intervjuet ansatte i Nav, og disse intervjuene bekrefter at det foregår en sterk konkurranse om arbeidsgivernes oppmerksomhet.
– Nav-veiledere forteller at de opplever en slitasje, og at de noen ganger må ta en pause i kontakten med arbeidsgivere, sier Trude Midtgård, som er en av forskerne bak rapporten.
Kravene til resultater påvirker Nav-veiledernes arbeidsgiverkontakt, påpeker hun.
– De blir målt kraftig på resultatene de oppnår, og i en presset hverdag blir det lett til at de tar kontakt med arbeidsgiverne de kjenner fra før.
Noen arbeidsgivere forteller at de opplever et stort press.
Også arbeidsgivere forskerne har intervjuet, forteller om stor pågang fra ulike aktører.
– Noen arbeidsgivere forteller at de opplever et stort press. De sier at det kan bli mange telefoner, forteller Midtgård.
– Arbeidsgivere opplever også noen ganger at Nav har urealistiske forventninger til hva de skal klare å få til. Det hender de får tilbud om kandidater som verken er interessert i eller kvalifisert til jobben.
Svekker innsatsen
Konkurransen mellom Nav og de andre aktørene har negative konsekvenser for arbeidsinkluderingen, fastslår Sintef-rapporten.
«At Nav, attføringsbedriftene og bemanningsbransjen konkurrerer om de samme arbeidsgiverne, bidrar til å svekke den samlede innsatsen for å få flere arbeidsgivere med på laget», skriver forskerne.
«Dette er en utvikling som må stanses, først og fremst gjennom å styrke insentivene for samarbeid og åpenhet mellom de ulike inkluderingsaktørene», fastslår de.
Les også: Krevende hverdag for jobbspesialister i Nav
Samordning
Forskerne har flere forslag til tiltak for å redusere konkurransen.
De mener ett grep kan være å utarbeide en regional rekrutteringsplan, der Nav og arbeidsinkluderingsbedriftene kan arbeide for en mer systematisk tilnærming til flest mulig virksomheter i et geografisk område.
Det er viktig å rekruttere flere arbeidsgivere, slik at man ikke spør de samme hele tiden.
– Ansvaret for kontakten med arbeidsgiverne kan ikke overlates til den enkelte veileder. Det bør være en form for samordning, en dialog mellom Nav og tiltaksbedriftene på et høyere nivå. Det kan for eksempel skje ved at man har jevnlige møter, sier Midtgård.
Konkurransen kan også bli mindre, hvis man øker poolen av arbeidsgivere.
– Det er viktig å rekruttere flere arbeidsgivere, slik at man ikke spør de samme hele tiden. Det kan blant annet skje ved at man mer systematisk henvender seg til mindre bedrifter, og ikke bare de store. Man bør ha en bredere tilnærming til hvilke arbeidsgivere som blir kontaktet, sier Sintef-forskeren.
Informasjonsdeling
Rapporten fra Sintef tar til orde for mer utveksling av informasjon mellom de ulike aktørene.
«Dagens system gir aktørene insentiver for å ikke dele informasjonen de innhenter om arbeidsgiverne, fordi de bruker den til å få inn ‘sine’ brukere. Konsekvensen er at aktørene på en ukoordinert måte oppsøker de samme arbeidsgiverne. Dette er uholdbart, først og fremst av hensyn til arbeidsgiverne», skriver forskerne i rapporten.
For å bedre situasjonen, mener forskerne at man blant annet bør se på dagens mål- og resultatstyring i Nav.
– Hvis en Nav-veileder skal nå sine mål, er det en fordel at andre ikke får tilgang til informasjonen vedkommende har om arbeidsgivere. For å legge til rette for informasjonsdeling bør man kanskje se på og endre hva veilederne måles på, sier Midtgård.
SKRIVES UT: – Når folk kommer i arbeid, skrives de ut av tiltaket. Da har vi ikke ansvar for å følge dem opp lenger, konstaterer Ingeborg Grinaker Wøien i arbeidsinkluderingsbedriften Hapro. (Foto: Privat)
Ikke ukjent
At flere aktører som jobber med arbeidsinkludering, oppsøker de samme arbeidsgiverne, er ikke ukjent for faglig leder Ingeborg Grinaker Wøien i arbeidsinkluderingsbedriften Hapro Jobb og Karriere. Selskapet er en av Norges fremste virksomheter innen arbeidsinkludering, med hovedkontor på Jaren på Hadeland.
Wøien advarer imidlertid mot å bli for opptatt av spørsmålet om konkurranse.
– Hvis vi fokuserer for mye på markedsarbeid og konkurranse, mister vi viktige perspektiver. Det blir å snu perspektivet i inkluderingsutfordringen til å handle om oss i stedet for arbeidssøkerne, mener hun.
Kjernen i inkluderingsarbeidet handler ifølge Wøien om individuell tilpasning.
– Det gjelder også i kontakten med arbeidsgiverne. Vi må sørge for at konkurransen ikke utfordrer dette, og legge til rette for at flere aktører kan samarbeide med de samme bedriftene.
Rammeavtaler med bivirkninger
Hapro Jobb og Karriere gjennomfører omfattende arbeidsrettede tiltak på oppdrag fra Nav, og erfarer samtidig at Nav selv driver aktiv, oppsøkende virksomhet overfor arbeidsgivere.
Og selv om Wøien advarer mot å være for opptatt av konkurranse, påpeker hun at markedsarbeidet noen ganger kan ha uheldige utslag.
– Vi kan møte bedrifter som sier at de har en avtale om arbeidsinkludering med Nav eller andre tiltaksarrangører, svarer Wøien.
– Men at en bedrift har avtale med Nav, forhindrer vel ikke dere i å ha kontakt med samme bedrift?
– Noen avtaler er eksklusive, og legger opp til at bedriften sier nei til samarbeid med andre aktører, svarer Wøien.
Rapporten fra Sintef viser at bedrifter er velvillig innstilt til å bidra til inkludering.
Selv har Hapro få generelle avtaler med bedrifter, og ingen avtaler som hindrer bedriften i å samarbeide med andre aktører.
– Vi bruker tiden på individuelt markedsarbeid, og tror at muligheten for jobbmatch for alle ligger i det store mangfoldet av bedrifter. Rammeavtaler bør ikke hindre oss i å koble en arbeidssøker med rett arbeidsgiver.
Wøien tror generelle oppfordringer til bedrifter om å ta samfunnsansvar har begrenset betydning, og at et generelt innsalg også kan bidra til å bruke opp arbeidsgivernes tid.
– Rapporten fra Sintef viser at bedrifter er velvillig innstilt til å bidra til inkludering, men at de ønsker mer informasjon om hva arbeidssøkerne kan og hva de trenger av tilrettelegging. Det handler ikke om salg, men om faglighet, sier hun.
FEIL FOKUS: – Arbeidsinkludering har noen ganger feil fokus. Man starter med å rekruttere arbeidsgivere i stedet for å begynne med den enkelte jobbsøker, sier avdelingsleder Kine Nan Lium i Hadeland IPS. (Foto: Privat) 
Rett person i rett jobb
Også avdelingsleder Kine Nan Lium i Hadeland IPS mener det blir feil å rette for mye oppmerksomhet mot konkurranse om arbeidsgivere.
Hadeland IPS er en del av Nav Hadeland, men arbeider på selvstendig basis med arbeidsinkludering etter metoden individuell jobbstøtte (individual placement and support – IPS).
IPS-metoden, som benyttes særlig for personer med psykiske helseproblemer, går ut på at deltakerne skal ut i ordinært lønnet arbeid, med tett oppfølging av en jobbspesialist. IPS er en tjeneste som er integrert i helsetjenesten, og jobbspesialisten og behandler jobber sammen for å støtte deltakerne før og etter at de begynner i jobb.
I likhet med Ingeborg Grinaker Wøien i Hapro mener Lium at kontakten med arbeidsgivere må ta utgangspunkt i den enkelte jobbsøkers situasjon og den enkelte bedrifts behov.
– Å snakke om konkurranse om arbeidsgiverne er å snu ting litt på hodet. Reell arbeidsinkludering handler om å finne rett person til rett stilling i rett bedrift. Man skal finne den jobben og den bedriften der den enkelte kan gjøre en god jobb.
Når kontakten med arbeidsgivere tar utgangspunkt i den enkelte jobbsøker, opplever ikke Lium konkurranse som noe stort hinder.
– Det hender arbeidsgivere sier til våre jobbspesialister at de har hatt besøk av andre, men når jobbspesialistene forklarer at de ønsker å få kunnskap om bedriften og hva slags behov de har, er det sjelden noe problem.
Skeptisk til regulering
Avdelingslederen ved Hadeland IPS er skeptisk til tiltak for å regulere kontakten med arbeidsgiverne, slik Sintef-forskerne foreslår.
– Jeg tror det vil kunne være hemmende for arbeidet sier hun.
Lium mener det er viktigere å se på hvordan kontakten med arbeidsgiverne foregår.
– Arbeidsinkludering har noen ganger feil fokus. Man starter med å rekruttere arbeidsgivere i stedet for å begynne med den enkelte jobbsøker. Man bør heller snu på det og spørre: Hvordan kan vi matche best mulig mot det arbeidsgivere trenger?
Ulike økonomiske virkemidler
Selv om hun ikke opplever konkurranse om arbeidsgivere som noe stort problem, påpeker Kine Nan Lium at en form for konkurranse kan oppstå knyttet til de økonomiske ordningene som brukes for å få jobbsøkere ut i arbeid.
– Det er uheldig hvis man konkurrerer om å ha de gunstigste ordningene for arbeidsgiverne i stedet for å finne den beste jobbmatchen. At de økonomiske insentivene blir viktigst, ikke kompetansen til den enkelte kandidaten. Det kan også føre til at muligheten for å få til ansettelser på ordinære vilkår blir mindre, sier hun.
Nav vil forbedre samarbeidet med tiltaksleverandørene
Informasjonsutvekslingen mellom Nav og arbeidsinkluderingsbedriftene er ikke god nok, erkjenner seksjonsleder Jan Erik Grundtjernlien i Nav.
INGEN SAMLET OVERSIKT: «Arbeids- og velferdsdirektoratet har ikke tall på hvor mange sosialhjelpsmøttakere under 30 år som har unntak fra aktivitetsplikten siden den ble obligatorisk i 2017», forteller Jan Erik Grundtjernlien i Arbeids- og velferdsdirektoratet. (Foto: Eivind Skifjeld/Nav)
En konsekvens av at Nav ikke gjør all brukeroppfølging selv, er at arbeidsgivere må forholde seg til flere aktører, konstaterer seksjonsleder Jan Erik Grundtjernlien i arbeids- og tjenesteavdelingen i Nav.
«Når det er slik at det er flere ulike aktører som leter etter arbeidstreningsplasser, så vil det naturligvis føre til at man tidvis oppsøker de samme arbeidsgiverne. Et godt samarbeid mellom Nav og tiltaksleverandører kan bidra til å forhindre at det blir konkurranse om arbeidsgiverne, eller at arbeidsgiverne opplever det som et mas», skriver han i en e-post til Velferd.no.
Økt samarbeid med arbeidsgivere
Grundtjernlien forteller at Nav har økt innsatsen for å samarbeide med arbeidsgivere, slik at flere kan inkluderes i det ordinære arbeidslivet. Nyere forskning viser at bruk av det ordinære arbeidslivet i arbeidsrehabilitering øker sjansen for at flere kommer i jobb, påpeker han.
Han erkjenner at informasjonsutvekslingen mellom de ulike aktørene ikke er god nok.
«Per i dag eksisterer det ikke gode nok systemer eller samarbeidsarenaer som gir mulighet for å dele informasjon om arbeidsmarkedet mellom arbeidsinkluderingsbedrifter og Nav. Arbeidsgivere kan dermed få henvendelser fra flere aktører, og dette kan være noe av årsaken til at det oppleves som konkurranse», skriver han.
Samarbeidsavtaler
Det jobbes aktivt for å forbedre samarbeidet mellom Nav og tiltaksleverandørene, ifølge Grundtjernlien. Han forteller at det blant annet i april 2017 ble inngått en avtale mellom NHO Service for bemanningsbyråene og Nav som bidrar til samarbeid, framfor konkurranse, om å dekke arbeidsgivernes behov for arbeidskraft.
Han viser også til at arbeidsgiver- og arbeidstakerorganisasjonene i samarbeid med Nav etablerte prosjektet «Vi inkluderer» våren 2019.
«Her ser vi på hvordan arbeidsinkluderingsbedriftene og Nav best kan samarbeide om felles arbeidsmarkedsporteføljer for å lykkes med inkluderingsarbeidet. Parallelt jobber Nav med å utvikle støttesystemer for deling av informasjon om arbeidsmarkedet mellom de ulike aktørene», skriver Jan Erik Grundtjernlien i e-posten til Velferd.
