– Svakere og mindre ambisiøs enn den var for 10 år siden
Det er ikke første gang myndighetene har laget handlingsplaner med lovord om hvordan Norge kan få flere kvinnelige gründere.
I 2009 satte daværende regjering, representert ved 15 departement, et mål om at kvinner skulle utgjøre 40 prosent av gründere. Man kan trygt si at dette målet ikke ble nådd.
Denne uken kom regjeringen, representert ved to departementer, med en ny handlingsplan om samme tema. Lite nytt, mener ringrev i gründerbransjen Lise Arvesen.
– Denne handlingsplanen er enda svakere og har mindre ambisjoner enn de hadde for ti år siden. Nå tør de ikke en gang å sette en prosentandel for hvor mange kvinnelige gründere det skal være, sier hun.
Hun mener at før de laget en ny handlingsplan må de si noe om hva som gikk galt forrige gang.
– Denne rapporten tar ikke opp hvor de feilet den gang og hva de skal gjøre annerledes nå. Jeg ser ikke at noe har blitt endret fra den gang, sier hun.
Arvesen har 20 års erfaring fra gründerfeltet og jobber i dag som forretningsutvikler for sosialentreprenører.
Det brenner
Noe av det Arvesen savner med den ferske planen er en konkret aktivitetsplan. Hvem skal gjøre hva når? Hvordan skal vi gjøre det og når skal man måle effekten?
– Vi har blitt historieløse. Forskerne må måle effekten av den gamle planen før de lager en ny. Jeg tror dessverre at denne planen ikke kommer til å fungere, akkurat som den forrige, sier hun.
I beste fall tror hun den vil gi oss mye statistikk som politikerne kan mene mye mer om.
– Det viktigste er å vise motivasjonen for hvorfor vi trenger flere kvinnelige gründere. Erna Solberg kan ikke stå og si «fød to barn og start bedrift samtidig», men politikerne kan spille på nødvendigheten av flere bedrifter, nye ideer og arbeidsplasser.
I Perspektivmeldingen går det frem at den Norge AS vil slite med å kunne finansiere den norske velferdsmodellen dersom man ikke tenker mer effekt av hver offentlig krone. Dette mener Arvesen burde kommuniseres sterke av politikerne.
– Vi har er opplysningsproblem i Norge og utrolig feige politikere. Kommunene og det offentlige kommer til å få sjokk når de innser at det brenner under føttene våre. Det velter ikke lenger inn med kroner. Kommuner må tenke som et AS.
Det tar gjerne to til tre år fra en sosialentreprenør banker på døra til en rådmann til et pengene begynner å komme inn. Å gå ulønnet i to år med to barn i barnehage er ikke noe som frister mange.
– Hvis du vil bli gründer må du være villig til å stå i stormen. Hvis du aldri har satset en krone på et prosjekt som kan gå til helvete, kan du ikke forstå posisjonen til gründere. Den erfaringen mangler hos de som har skrevet denne handlingsplanen.
Innovative innkjøp
I handlingsplanen sier myndighetene at de skal legge til rette for at offentlige innkjøp skal være innovative og at de skal se på sosialt entreprenørskap.
– Dette er noe av det eneste som er positivt med handlingsplanen. Det kan virkelig få en effekt. Resten er kokebøker, inspirasjonshefter og veiledere.
Mange roper etter flere kvinnelige rollemodeller, Arvesen mener derimot at kommuner som går frem som rollemodeller – modige, offentlige ansatte som har handlingsrom til å tenke samskaping og markedsplass. Det fins ikke i dag, sier hun.
– Sosialentreprenører drives ikke av penger, men av bærekraftsmålene. Det å skulle selge inn en ide til en rådmann, er det ikke tradisjon for i Norge. Dette er heldigvis i endring. Det disse entreprenørene trenger å lære seg er å selge seg inn til det offentlige.
Velger feil modell
Det viser ser at menn ofte starter AS, mens kvinner velger enkeltpersonsforetakmodellen.
Arvesen har snakket med flere kvinner som har en ide om at det er enklere å starte enkeltpersonsforetak. Det koster ingenting, men du har full risiko.
– Å snakke risiko og konkurranseinstinkt er ikke et ord som er i kvinners vokabular. Ved å velge enkeltpersonsforetak som foretaksmodell har man sagt noe om ambisjonsnivået til bedriften. Da er du og firmaet ett juridisk sett. Starter du AS og lønner deg selv er dere plutselig to – juridisk sett, sier hun.
Et annet problem med handlingsplanen er at den er kjønnsbasert. Ifølge Arvesen sier man da at det bare en mal som skal passe for to.
– Kanskje handler det ikke om kjønn, men personlighet.
I planen går det frem at kvinner har vanskeligere for å skaffe seg risikokapital. Årsaken til dette er at investorene ofte er menn.
– De vil satse på det de forstår og kjenner. Menn som har penger å investere vil gjenkjenne unge menn. Pengene går til gutta som lover at de skal gå fra 0 til 100 millioner kroner på to år. Det elsker investorene. Kvinner som sier de skal få to millioner kroner i omsetning på to år er ikke interessant, sier hun.
Premiert med en vase
For ti år siden var Lise Arvesen en av ti som ble nominert til årets kvinnelige gründer. Hun gikk fra å føle seg veldig stolt til veldig teit da hun fant ut at premien var en vase.
Hun gikk deretter opp på talerstolen og utfordret daværende næringsminister Sylvia Brustad.
– Jeg ville tro årets kvinnelige gründer ville fått mer enn en vase. Det blir ikke flere kvinnelige gründere av å dele ut vaser. Appellen gjorde at det ble en veldig klein stemning. Det ble nesten flaut for hun som vant den vasen.
Fire uker etter appellen annonserte Brustad og Innovasjon Norge-sjefen at de fra nå av skulle dele ut 1 million kroner årlig til en kvinnelig gründer.
– Vi trenger ikke vaser, vi trenger risikokapital. Kvinner spør gjerne etter en million kroner, mens menn krever 100 millioner kroner. De har en helt annen tankegang når det gjelder vekst. Menn har et annet mot og en annen selvtillit enn de fleste kvinner, sier hun.
Årets handlingsplan sier også noe om dette: Kvinner satser for lavt og går for sakte og forsiktig frem.
– Historisk sett er det menn som alltid har drevet forretninger og satset. Det er nytt at kvinner står helt på egne ben og vil satse. Men det er ikke sikker de vil satse fullt så raskt og fullt så stort som menn vil. I handlingsplanen ser det ut som det kun er en mal for å bli gründer – slik som gutta gjør. La det være flere maler.