Illustrasjon. Flere som har vært gjenstand for en faktaundersøkelse i etterkant av varslingssaker i arbeidslivet, omtaler opplevelsen som å bære preg av avhørsteknikker.
Dreamstime
Styremedlem vil forby faktaundersøkelser
Aksel Tjora er medlem i styret til NTNU. Han mener at en kontroversiell metode for konlikthåndtering bør forbys ved universitetet.
Faktaundersøkelser er en metode som blir stadig oftere brukt ved håndtering av konflikter på jobb.
Populariteten henger sammen med at konflikter står for 25 prosent av kostnadene ved sykefravær.
I korte trekk går den ut på at man leier inn en ekstern konsulent til å granske alle sider ved konflikten. Så legges dette frem i en rapport.
Metoden er omdiskutert. I gode tilfeller kan den rydde opp i vanskelige saker der en leder for eksempel har brukt sin makt på en umoralsk måte overfor en medarbeider, men i verste fall gir undersøkelsen ledelsen de svarene de ønsker seg på forhånd.
Den kan også gi grobunn for å se konflikter i svart/hvitt filter, ifølge psykologene Trond Løkling og Tommy Antonsen.
De mener fakta ikke alltid er fakta i en konflikt.
Det er også Tjora ved NTNUs sitt syn. Han har sittet tett på en intern konflikt ved universitetet der metoden ble tatt i bruk.
Professoren som ble undersøkt etter et varsel, har i ettertid kritisert ledelsen for bruken av faktaundersøkelsen og omtalt det som et karakterdrap.
Særlig møtet med faktagruppen som står bak rapporten, har vært opprivende.
– Det er flere av de intervjuede som i sine tilbakemeldinger og kontradiksjoner rapporterer om tilsvarende opplevelser i sine møter med denne gruppen - at det virker som forhør mer enn intervjuer, sier Tjora til Universitetsavisa.
Han uttaler seg på bakgrunn av rapporten som ble forelagt styret.
– Når jeg leser om disse opplevelsene får jeg selv assosiasjoner til den nyere kritikken av politietterforskning, for å søke bekreftelse på foreløpige teorier heller enn å åpne for alternativer. Jeg kommenterte det selv da styret diskuterte IHS-saken, at faktagruppen framstiller seg som nøytrale og objektive, men gjør tydelige fortolkninger. Den synes å gjøre seg opp en mening på forhånd for så å lete etter bekreftelser på sitt syn i sine samtaler – eller avhør – med de ansatte. Dette blir en lite pålitelig framgangsmåte, sier Tjora til avisen.
