Strid om kommunenes inkluderingsansvar

Kommunenes organisasjon KS og Funksjonshemmedes Fellesorganisasjon (FFO) er på kollisjonskurs i spørsmålet om hvilket ansvar kommunene bør ha for å ansette flere med nedsatt funksjonsevne og andre som står utenfor arbeidslivet.

Bakgrunnen for striden er et forslag om at kommunene bør ta et spesielt ansvar for å tilby tilrettelagte jobber. Det avviser styreleder Gunn Marit Helgesen i KS.

«Kommunesektoren har ikke arbeid til alle. Hensynet til kvalitet på tjenestene og kompetanse må være det bærende prinsippet for ansettelser i kommunal sektor», skriver Helgesen i et debattinnlegg på Dagsavisens debattsider Nye Meninger.

Det er ikke noen sammenheng mellom dårlig kompetanse og nedsatt funksjonsevne.

Innlegget fra Helgesen har provosert leder Lilly Ann Elvestad i Funksjonshemmedes Fellesorganisasjon.

«Styreleder Gunn Marit Helgesen sier mellom linjene at funksjonshemmede og mennesker som trenger hjelp for å komme i arbeid, ikke kan levere samme kvalitet eller har samme kompetanse som andre», skriver Elvestad i et innlegg på Nye Meninger

«Mens staten har gått foran med et godt eksempel og satt som mål at 5 prosent av alle nyansatte i staten skal ha nedsatt funksjonsevne eller hull i CV-en, fremstår KS som ambisjonsløse og rett ut sagt fordomsfulle, skriver Elvestad.

IKKE PLASS: «Kommunesektoren har ikke arbeid til alle», fastslår styreleder Gunn Marit Helgesen i KS.

Foto

Lise Åserud / NTB scanpix

Negative holdninger

– Innlegget til styrelederen i KS traff meg i magen. Jeg ble veldig sint. Når hun sier at de ikke har jobb til alle og må stille krav til kompetanse, sier det noe om holdninger til funksjonshemmede, sier Elvestad til Velferd.

– Det er ikke noen sammenheng mellom dårlig kompetanse og nedsatt funksjonsevne, fastslår hun.

Kommunene bør ta et spesielt ansvar for å inkludere funksjonshemmede og andre som står utenfor arbeidslivet, mener FFO.

– Når regjeringen i sin inkluderingsdugnad har satt som mål at fem prosent av nyansatte skal være personer med nedsatt funksjonsevne, bør ikke kommunene være dårligere, sier Elvestad.

KS er en arbeidsgiverorganisasjon og bør gi klare signaler.

– Kommunene har en bredde i oppgaver som gjør at man har gode forutsetninger for å gå foran. De bør ha like klare mål som staten. Egentlig burde de være enda bedre. Det er kommunene som først henter den samfunnsøkonomiske gevinsten av at innbyggerne kommer i jobb.

Elvestad vedgår at KS ikke kan styre kommunenes ansettelsespraksis.

– Men KS er en arbeidsgiverorganisasjon og bør gi klare signaler. Det er mange kommuner som gjør mye bra, og hvis jeg jobbet i en av disse kommunene, ville jeg blitt svært skuffet over at KS ikke tar ansvar.

Helsejustert lønn

Striden mellom KS og FFO utspiller seg samtidig med at Sysselsettingsutvalget har lagt fram sine forslag til hvordan man skal få flere nordmenn i jobb. Et av forslagene er innføring av helsejustert lønn for delvis uføre. Det innebærer at arbeidsgivere betaler en timelønn som bygger på ordinær lønn, justert for reduksjonen i produktivitet, og at lønnen suppleres med uføretrygd.

Allerede for fem år siden tok Sysselsettingsutvalgets leder Steinar Holden og utvalgsmedlem Knut Røed, til orde for at velferdsstaten bør tilby tilrettelagte jobber for personer med nedsatt arbeidsevne. De mente at kommunene burde ta et spesielt ansvar.

Det handler om å få realisert kollektiv fornuft.

– En årsak til at vi fokuserer på kommunene er at de er en arbeidsgiver med mange ulike funksjoner, som dermed har behov for mange typer arbeidskraft. Samtidig er de over alt i landet, sa Røed i et intervju med Velferd i 2013.

For et par uker siden gjentok Røed budskapet i et intervju med Dagsavisen.

– Offentlig sektor må ta et større ansvar og skape flere arbeidsplasser. Det handler om å få realisert kollektiv fornuft, sa Røed til avisen.

Røed fikk støtte fra Arbeiderpartiets nestleder, Hadia Tajik, som understreket at det ikke er snakk om å lage kunstige jobber.

– Ordførerne jeg snakker med forteller at de har arbeidsoppgaver innenfor alle områder. Det kan være kontorarbeid, parkarbeid eller innenfor helse- og omsorgssektoren, sa Tajik til Dagsavisen.

– Ikke alle kan være ansatt

Det er intervjuene med Røed og Tajik i Dagsavisen som har ført til at KS-leder Gunn Marit Helgesen har til motmæle mot at kommunene skal ha et spesielt ansvar for inkludering.

«Selv om det skulle være uløste oppgaver, betyr ikke det at kommunesektoren har ledige stillinger å tilby. Alle har behov for å delta i samfunnet, men det er ikke gitt at alle kan være ansatt med de forpliktelser det innebærer», skriver Helgesen i innlegget på Nye Meninger.