Tror strengere AAP-regler vil gi flere uføre

Kritikken har den siste tiden haglet mot regjeringens innstramminger i reglene for arbeidsavklaringspenger (AAP). Flere medier har fortalt om Nav-brukere som har blitt stående uten penger etter at AAP-ytelsen har forsvunnet.

Veiledere i Nav opplever at de nye reglene vanskeliggjør oppgaven med å få folk i jobb.

– Mange Nav-ansatte opplever situasjonen som fortvilende, forteller Torgeir Homme. Han er nestleder i Norsk tjenestemannslag (NTL) i Nav, som organiserer tusenvis av Nav-ansatte.

– Nav-veiledere havner i en skvis. De har en lojalitetsplikt som statsansatte. Det betyr at de skal gjennomføre den politikken som er vedtatt. Samtidig opplever de at de ikke kan gi Nav-brukere det de har behov for, sier Homme til Velferd.

 Det mest negative ved endringen er den absolutte makstiden.

Kortere AAP-periode

Innstrammingene i regelverket for arbeidsavklaringspenger trådte i kraft 1. januar i fjor. De nye reglene innebar at tiden man kan få AAP ble redusert fra fire til tre år, og at mulighetene for å få forlengelse ut over dette ble sterkt begrenset.

Nesten 17.000 færre mottar AAP enn i måneden før det nye regelverket begynte å virke.

Foto

JA TIL STATLIGGJØRING: I NTL Nav mener vi løsningen er å gjøre hele Nav statlig, sier nestleder Torgeir Homme i NTL Nav. (Foto: Privat)

– Det mest negative ved endringen er den absolutte makstiden. Det stopper dem som har behov for lange løp for å komme ut i arbeidslivet. AAP avsluttes uavhengig av oppfølgingsbehov, sier Homme.

Det er også mye strengere regler for å få unntak nå enn før. Sykdom må være hovedgrunn for forlengelse, påpeker han.

– At du for eksempel har stått i kø for å få tiltak, gir ikke nødvendigvis grunnlag for forlengelse.

Les også: Kraftig økning i antall uføretrygdede

Flere på trygd

Homme har selv arbeidet som veileder i Nav, og han har arbeidet med mennesker som har trengt lang tid for å komme i jobb.

– Jeg arbeidet for eksempel med en som hadde senskader etter alvorlig hodeskade. Rehabiliteringen tok lang tid, men det gikk sakte framover. Personen ville imidlertid ha behov for et langt løp for å komme i arbeid. Med den absolutte maksperioden så gir vi i praksis opp at denne personen skal kunne komme tilbake i arbeid.

En konsekvens av innstrammingene er at flere vil ende på uføretrygd, mener Homme.

– Jeg tror flere som kunne kommet i arbeid, vil bli avklart for uføretrygd. Samtidig vil det være folk som ikke er ferdig avklart når AAP-perioden går ut. For noen av dem kan sosialhjelp bli eneste alternativ.

 I dag har den enkelte Nav-veileder lite handlingsrom.

Vi har ennå ikke sett de fulle konsekvensene av regelendringene, advarer han.

– Mange har fortsatt mottatt AAP etter gamle regler, og har foreløpig ikke kjent konsekvensene av lovendringen. Men i løpet av året som kommer vil mange flere møte den nye virkeligheten.

Mindre rom for skjønn

I debatten om hvordan Navs bistand til brukerne skal bli bedre, har det vært lagt vekt på at man må få myndige Nav-kontorer. Det betyr at det lokale Nav-kontoret skal få større handlingsrom.

Innstrammingene i AAP-reglene går imidlertid i motsatt retning, ifølge Torgeir Homme.

– Det var mer rom for skjønn før. I dag har den enkelte Nav-veileder lite handlingsrom. Man tar vekk myndighet fra de lokale Nav-kontorene, sier han til Velferd.

Nav strammet inn

Samtidig som Nav-ansatte reagerer på konsekvensene av endringene i AAP-ordningen, stilles det spørsmål ved måten innstrammingene har skjedd på.

Nav skjerpet praksisen i AAP-saker lenge før lovendringene trådte i kraft, skriver Dagsavisen. Ifølge avisen står dette i strid med informasjon som er gitt fra arbeids- og sosialminister Anniken Hauglie.

Hauglie har gjentatte ganger benektet at Nav strammet inn regelverket for å motta arbeidsavklaringspenger før det nye og omstridte lovverket trådte i kraft, men en sentralt plassert Nav-ansatt bestrider hennes framstilling, skriver Dagsavisen.

Nytt rundskriv

Navs innskjerping skal ha skjedd gjennom endringer i et rundskriv i juni 2016, lenge før Stortinget vedtok endringer i AAP-regelverket.

Fram til høsten 2016 var det de lokale Nav-kontorene som bestemte om det skulle gis forlengelse eller ikke, men ifølge Dagsavisens kilder endret dette seg etter at det ble sendt ut et nytt rundskriv. Nå begynte Nav Arbeid og ytelser, som er nivået over lokalkontorene, å kontrollere om vedtakene var i samsvar med det nye rundskrivet.

Det nye rundskrivet førte til at ble vanskeligere å få forlenget AAP-perioden.

«Denne endringen til ugunst er alvorlig for alle, ettersom de mister livsoppholdsytelsen, men spesielt alvorlig der de har innrettet seg på lange utdanningsløp og lignende», skrev Anthony Christopher Caffrey i en intern bekymringsmelding i mai 2017 som Dagsavisen har fått tilgang til. Caffrey er jurist og fagkoordinator hos Nav Arbeid og ytelser Romerike.

Uenighet om endring

Nav avviser at rundskrivet fra 2016 innebar en innskjerping, men får motbør fra trygdeadvokat Anders H. Rosenberg.

– Det nye rundskrivet som gjaldt fra 1. juli 2016, kan bare oppfattes som et uttrykk for en innskjerping. Å si noe annet, er tull, sier Rosenberg til Dagsavisen.

Anniken Hauglie sier på sin side hun ikke er fått informasjon fra Nav om at praksisen ble skjerpet gjennom endingene i Navs rundskriv i 2016.

– I den grad det er gjort store endringer i rundskrivet bør jeg bli informert, men jeg har fått opplyst at det var presiseringer, ikke endringer, sier statsråden.