Spår kompetanse som fremtidig konfliktfelt

Det mangler ikke på luftige taler om kompetanse.

Fafo-forsker Niri Talberg har snakket med representanter for arbeidstaker- og arbeidsgiverorganisasjonene på sentralt nivå innenfor ti overenskomstområder.

Målet har vært å finne ut hvordan det står til med den faktiske bruken av kompetansebestemmelsene i trariffavtalene.

Disse bestemmelsene understreker viktigheten av etter- og videreutdanning.

En typisk formulering sier at det legges til rette for å stimulere til kompetanseutvikling for alle ansatte. Deretter går bestemmelsene mer i detalj for hver enkelt bransje.

I rapporten Fra festtaler til handling dokumenterer Talberg flere interessante funn:

• Færre på jobb enn før. Resultatet er høyere krav til kompetanse. Særlig har kravet til digital kompetanse økt.

• Bruken varierer mye fra sted til sted. Mange steder har ikke de tillitsvalgte eller ledelsen finlest avtalene.

• Krevende å beskrive behovet. Det foretas ikke alltid systematiske kompetansekartlegginger av de ansatte.

• Mangler tid. Travle arbeidstakere velger bort etter- og videreutdanning hvis det går utover virksomhetens produksjon på kort sikt.

• Tar initiativ. Arbeidstakerne tar selv initiativ til etterutdanning som gir formell kompetanse. De betaler som regel regningen også. Offentlig ansatte tar selv initiativ til etterutdanning oftere enn privat ansatte.

«Det ser med andre ord ut til at etter- og videreutdanning i liten grad bremses av manglende regelverk, men at det i større grad er begrensninger ved praktiseringen av regelverket og standhaftighet i kravene om tid til kompetanseutvikling» skriver Talberg i rapporten.

Kommende konfliktområde

I dag hersker det fred og fordragelighet mellom partene på dette området.

Men det er ikke gitt at det vil fortsette.

Talberg peker også på at arbeidsgiverorganisasjonene yter stor motstand mot etablering av nye etter- og videreutdanningsfond. En grunn skal være frykten for å miste kontroll over midlene.

Flere av informantene hans pekte også på at kompetansefond verken var gunstig for fagbevegelsen eller arbeidsgiversiden, ettersom det kunne redusere antallet bedrifter som organiserte seg.

I rapporten vises det også til at flere informanter fra fagbevegelsen beskrev retten til kompetanseutvikling som kilde til fremtidig konfliktområde.

Årsaken skal være nedbemanninger. Arbeidsgivere kan bruke kompetanse heller enn ansiennitet i utvelgelsen av arbeidstakere som må ut.

Talberg peker på at man innen hotell- og reiseliv har vært selektive med hvilke stillinger som ble prioritert når det gjaldt kompetanseutvikling.

Innen renhold av hotellrom var det arbeidstakerne som ville satse på kompetanse og ny teknologi for å effektivisere, mens arbeidsgiversiden ikke var like optimistiske.

Krever handling

I en kronikk i Dagens Perspektiv skriver Virke-leder Ivar H. Kristensen at det er nok kompetanseprat - nå er tiden kommet for handling.

At regjeringen har varslet en kompetansereform neste år og allerede har satt av 130 millioner, holder ikke, mener han og viser til at bransjen han representerer, handelsbedriftene, mister 25 arbeidsplasser i uken.

Kristensen skriver at han trenger flere midler til kompetanseutvikling på arbeidsplassen.

De fleste bedrifter er små og har ikke muskler til å drifte egne etterutdanningsprogram, ifølge ham.

Kompetanseveikart

I industrien har de alltid vært opptatt av omstilling og etterutdanning. Nå har Norsk Industri og Fellesforbundet lagt frem et veikart for fremtidens kompetanse.

Innholdet her er ment å legge føringer for arbeidet med regjeringens kompetansereform.

Kompetanseveikartet er tidvis svært konkret.

• Blant annet foreslås det at fylkene må dimensjonere utdanningstilbudene ut fra arbeidslivets behov - ikke 15-åringenes ønsker.

• Regjeringen anbefales også å styrke satsingen på modulbasert etterutdanning slik at fagskolene kan ta imot minst 1000 studenter i 2020.

• Videre fremmes et ønske om å at ordningen hvor partene utvikler modulbasert etter- og videreutdanning, utvides til å inkludere universitet og høgskole.