Sosialarbeidere taper terreng i Nav
De siste årene har det skjedd klare endringer i hva de ansatte i Nav jobber med og hva slags utdanning og kompetanse de har. Det går fram av rapporten «Medarbeidernes kompetanse ved Nav-kontorene», som lanseres på et seminar på OsloMet i dag.
I rapporten tar professor Lars Inge Terum og stipendiat Talieh Sadeghi for seg endringer i utdanningsbakgrunn, læring på arbeidsplassen og kompetanse blant de Nav-ansatte i perioden 2011-2018.
Rapporten er basert på tre spørreundersøkelser gjennomført i 2011, 2015 og 2018 blant Nav-ansatte i 108 kommuner.
Færre sosialarbeidere
Et av funnene er at det er at det har blitt færre sosialarbeidere i den kommunale delen av Nav de siste årene.
Sosialarbeiderne var den dominerende yrkesgruppen ved de kommunale sosialkontorene før Nav-reformen, og i dag er de først og fremst å finne i kommunale stillinger i Nav. Her har imidlertid andelen sosialarbeidere gått markant ned de siste årene, fra 61 prosent i 2011 til 51 prosent i 2018.
For Nav som helhet har andelen med sosialarbeiderutdanning holdt seg stabilt på 32 prosent i denne perioden. Samtidig har imidlertid andelen med annen høyere utdanning økt fra 34 til 46 prosent.
Sosialarbeidere taper med andre ord terreng sammenlignet med dem som har annen utdanning på bachelor- eller masternivå.
Sosialarbeidere er ikke mindre fornøyde med arbeidssituasjonen enn andre Nav-ansatte.
Taper i konkurransen
Sosialarbeidere som jobber i Nav, har ved ulike anledninger gitt uttrykk for bekymring for at det ikke satses nok på sosialt arbeid i etaten. Det er imidlertid lite som tyder på at det er manglende interesse blant sosialarbeidere for å jobbe i Nav som er årsak til at denne yrkesgruppen er på vikende front.
– En hypotese er at sosialarbeidere ikke ønsker å jobbe i Nav. At noen slutter, og at andre ikke vil søke seg til Nav. Men vårt materiale støtter ikke denne hypotesen. Sosialarbeidere er ikke mindre fornøyde med arbeidssituasjonen enn andre Nav-ansatte. Nav har høyere status blant sosialarbeidere i dag enn for noen år siden, sier Lars Inge Terum.
En mer sannsynlig forklaring er ifølge Terum at sosialarbeidere møter hardere konkurranse om Nav-jobbene.
– Vi heller mest til en forklaring som går ut på at ledere i Nav er mer åpne for å rekruttere personer med ulik utdanning og at sosialarbeidere taper i konkurransen, sier han.
– Vi ser også at markedsarbeid er på frammarsj i Nav, og i rekrutteringen kan det tenkes at man har en forestilling om at sosialarbeidere er mindre egnet til dette arbeidet, supplerer Sadeghi.
Andelen som jobber med sosiale tjenester gikk ned fra 43 prosent i 2011 til 38 prosent i 2018.
Mer markedsarbeid – mindre sosialt arbeid
Spørreundersøkelsene blant de Nav-ansatte viser markante endringer i hvilke arbeidsoppgaver de har.
Andelen som jobber med sosiale tjenester gikk ned fra 43 prosent i 2011 til 38 prosent i 2018, mens andelen som driver med markedsarbeid økte fra 17 til 29 prosent i samme periode.
En mulig forklaring på at færre oppgir at de jobber med sosiale tjenester, kan være at sosiale tjenester som rus/psykiatri, barnevern og boligsosialt arbeid flyttes ut av Nav-kontorene, mener forskerne.
– Samtidig var ikke andelen med sosialarbeiderutdanning i 2018 lavere ved de kontorene som hadde en «minimumsløsning», enn ved de som også inkluderte sosiale tjenester ut over dette. Så bildet er ikke entydig, sier Terum.
(Artikkelen fortsetter under bildet.)
Flere kommunalt ansatte driver markedsarbeid
Markedsarbeid handler om drive aktiv, oppsøkende virksomhet mot arbeidsgivere. Den sterke veksten på dette området henger sammen med at det er et klart politisk mål å styrke «a-en i Nav», det vil si å øke innsatsen for å få folk ut i arbeid.
Flere av de største Nav-kontorene har de siste årene organisert egne markedsteam med medarbeidere som har som primæroppgave å arrangere bedriftsbesøk, bedriftsundersøkelser og generell oppsøkende virksomhet overfor lokale bedrifter.
Markedsarbeid har i utgangspunktet vært et ansvarsområde for den statlige delen av Nav, men en økende andel av de kommunalt ansatte i Nav oppgir at de jobber med dette.
Mens bare 18 prosent av dem som jobbet med markedsarbeid i 2011, tilhørte den kommunale delen av Nav, var denne andelen nesten fordoblet i 2018, til 35 posent.
Andelen av de Nav-ansatte som oppgir at de jobber i publikumsmottak, har gått kraftig ned.
Færre i publikumsmottak
En klar endring er også at andelen av de Nav-ansatte som oppgir at de jobber i publikumsmottak, har gått kraftig ned. Mens 41 prosent oppga dette som en av sine arbeidsoppgaver i 2011, var andelen redusert til 30 prosent i 2018.
Terum og Sadeghi ser denne nedgangen i sammenheng med Navs kanalstrategi hvor brukere i større grad sluses til nett, telefonsamtaler og planlagte møter. Dermed reduseres behovet for betjening av publikumsmottakene.
Den mest vanlige arbeidsoppgaven for Nav-ansatte er for øvrig arbeidsrettet brukeroppfølging. To av tre oppgir at de har dette som arbeidsoppgave, og denne andelen har ligget stabilt de siste årene.
Bredere rekruttering enn før.
Den nye rapporten fra OsloMet viser at stadig flere i Nav har høyere utdanning. Mens 64 prosent hadde minst bachelorgrad i 2011, hadde denne andelen økt til nesten 80 prosent i 2018.
Rapporten ser denne endringen i sammenheng med at de nye som rekrutteres til Nav, i større grad har høyere utdanning, og at det blant dem som har sluttet i Nav de siste årene, har vært mange med lavere utdanning som jobbet i a-etat og trygdeetaten før etableringen av Nav.
Det er gode forklaringer på at skulder-til-skulderlæring er mest utbredt.
Internopplæring er viktig
Når Nav lyser ut stillinger, stilles det krav om høyere utdanning, men det er i liten grad spesifisert hvilken utdanning man er på jakt etter.
En analyse av stillingsannonser i november 2015 viste at det mest vanlige var å søke etter medarbeidere med utdanning på minst bachelornivå, uten nærmere spesifisering av utdanningstype.
Når man har så stort spenn i arbeidsoppgaver og rekrutterer medarbeidere med så ulik utdanningsbakgrunn, vil opplæring på arbeidsplassen være viktig. Kvaliteten på tjenestene vil i stor grad være avhengig av kvaliteten på denne læringen, påpeker Terum og Sadeghi.
De mener imidlertid at det ikke legges nok vekt på at den arbeidsplassbaserte kvalifiseringen i Nav.
Bare halvparten av medarbeiderne rapporterer at de i stor grad har fått tilstrekkelig opplæring til å mestre arbeidsoppgavene i Nav. Det indikerer at Nav har et visst forbedringspotensial, mener de to forskerne.
«Sett i lys av den brede rekrutteringspolitikken kan det gi grunn til ettertanke at såpass mange medarbeidere erfarer at de ikke har fått tilstrekkelig opplæring i Nav», skriver de i rapporten.
(Artikkelen fortsetter under bildet.)
– Et lederansvar
Lars Inge Terum påpeker at intern opplæring er et lederansvar, og han etterlyser en større bevissthet om dette i Nav. Han mener Arbeids- og velferdsdirektoratet kommer dårlig ut sammenlignet med Utdanningsdirektoratet.
– Arbeids- og velferdsdirektoratet bør se til Utdanningsdirektoratet. Der har man en satsing på rektorskolen og på styrerskolen for barnehager, og det har gitt gode resultater. Jeg har etterlyst noe tilsvarende hos Nav, sier Terum.
– Nav skal konkurrere om høyt utdannet arbeidskraft, og da er opplæringstilbudet viktig. Gode opplærings- og karriereprogram kan gjøre at flere søker seg til Nav og til at folk blir lenger i jobben. Det kan bidra til å sikre Nav stabil arbeidskraft, påpeker han.
Mest skulder-til-skulderopplæring
Nav-ansatte oppgir at uformell veiledning fra leder eller kollega, såkalt skulder-til-skulderlæring, er den mest brukte formen for internopplæring.
Deretter kommer opplæringsprogram i regi av Nav, mens den minst brukte læringsmetoden blant medarbeiderne ved Nav-kontorene er etter- og videreutdanning ved universiteter og høgskoler.
– Det er gode forklaringer på at skulder-til-skulderlæring er mest utbredt. Slik opplæring har lave kostnader og man kan være i produksjon mens opplæringen pågår, påpeker Talieh Sadeghi, som selv tidligere har jobbet i Nav.
De som får skulder-til-skulderlæring, rapporterer imidlertid i mindre grad om god generell kompetanse enn de som har deltatt i mer formelle opplæringsprogram i Nav.
Skulder-til-skulderlæring kan fungere ulikt, påpeker Terum.
– Det er ikke gitt at det fører til bedre kvalitet på arbeidet. Det kan også gjøre at man lærer av andres unoter, påpeker han.
(Artikkelen fortsetter under bildet.)
Mer fornøyd med arbeidssituasjonen
Et positivt utviklingstrekk som kommer fram i spørreundersøkelsene blant de Nav-ansatte, er at de har blitt mer fornøyd med kvaliteten på sitt eget arbeid de siste årene.
– Det er interessant både at flere er fornøyd med kvaliteten på eget arbeid og at andelen som er fornøyd, er svært høy. Hele åtte av ti sier at de er fornøyd med kvaliteten på eget arbeid. Andelen som sier dette, har økt fra 62 prosent i 2011 til 81 prosent i 2018, forteller Terum.
Nav-ansatte rapporterer også om bedring av arbeidssituasjonen de siste årene, med mindre arbeidsbelastning, økt kontroll over egen arbeidshverdag og mer støtte fra kollegaer og ledelse.
Navs brukerundersøkelser viser at også brukerne er mer fornøyde med Navs tjenester.
– Støvet har lagt seg
Det er en klar sammenheng mellom opplevelsen av at arbeidssituasjonen er blitt bedre og vurderingen av kvaliteten av eget arbeid. De som er mest tilfredse med eget arbeid, opplever i mindre grad at arbeidsbelastningen er for stor, samtidig som de i større grad opplever tilfredsstillende handlingsrom i arbeidet og støtte fra ledere og kollegaer, påpeker Terum og Sadeghi.
– Våre funn kan tyde på at de tunge omstillingene etter Nav-reformen er tilbakelagt. Det kan synes som om støvet har langt seg og at man dermed opplever en arbeidssituasjon som gjør at man er bedre i stand til å gjøre en god jobb, sier Sadeghi.
– Dette handler om Nav-medarbeidernes subjektive opplevelse av kvaliteten, men Navs brukerundersøkelser viser at også brukerne er mer fornøyde med Navs tjenester. Det kan tyde på at kvaliteten faktisk er blitt bedre, tilføyer hun.