Skal undersøke brukeres erfaringer med IPS
Internasjonale studier viser at hjelp gjennom individuell jobbstøtte (Individual Placement and Support – IPS) dobler sjansen for at personer med psykiske lidelser kommer ut i jobb, sammenlignet med tradisjonelle arbeidsmarkedstiltak.
Mange faller imidlertid ut av arbeidslivet igjen, og man vet lite om hvorfor det skjer. Derfor er det viktig å undersøke hva brukerne mener om dette.
Lite forskning på brukererfaringer
– Det er forsket lite på brukernes opplevelser av IPS-tiltaket, spesielt på deres erfaringer med kvaliteten på jobbstøtten. Det finnes noen kvalitative studier internasjonalt, men meg bekjent ingen i Norge, forteller Liv Grethe Kinn, som ergoterapeut og førsteamanuensis ved Høgskolen på Vestlandet.
Kinn er nå i gang med et forskningsprosjekt der deltakere på IPS-tiltak skal intervjues om sine erfaringer. Prosjektet er et samarbeid mellom Nav Vestland, Høgskolen på Vestlandet og Helse Bergen HF.
– Vi samarbeider med Nav Vestland om rekruttering av deltakere til prosjektet, og planen er å intervjue 15 personer som har deltatt på IPS-tiltak i minst tre måneder. Blant disse vil det både være personer som er i arbeid og personer som har falt ut av arbeidslivet, forteller Kinn.
Forskeren forteller at prosjektet har knyttet til seg en erfaringskonsulent, en person som selv har erfaring som deltaker på et IPS-tiltak.
Viktig jobbspesialist
IPS-tiltak rettet mot personer med psykiske helseproblemer innebærer et nært samarbeid mellom helsetjenesten og Nav. Kjernen i metoden er at deltakerne skal ut i ordinært arbeid så raskt som mulig, med tett oppfølging og støtte fra en jobbspesialist.
Det nye forskningsprosjektet vil blant annet gi kunnskap om hvordan deltakerne opplever jobbspesialistens rolle.
Det er viktig at jobbspesialistene tilbyr vedvarende personlig og praktisk støtte.
Forskning viser at brukere verdsetter at jobbspesialisten har kunnskap om det å leve med psykiske helseproblemer, forteller Kinn.
– Det er viktig at jobbspesialistene tilbyr vedvarende personlig og praktisk støtte; at de er tilgjengelige og løsningsorienterte. Og det oppleves som viktig at de forstår utfordringene i hverdagslivet for den som har psykiske helseutfordringer.
Utfordringer på arbeidsplassen
Kinn har tidligere forsket på hva som hemmer og fremmer arbeidsinkludering for mennesker med alvorlige psykiske helseproblemer. Selv om det er begrensede kunnskaper om hva som gjør at de som kommer i jobb gjennom IPS, faller ut av arbeidslivet igjen, peker hun på noen forhold som kan ha betydning.
– Det har vært en tendens til å fokusere på folks arbeidsevne og plassere ansvaret hos den enkelte. Det har ikke vært like stor oppmerksomhet om kvaliteten på jobbstøtten. Et problem er at folk får for lite oppfølging på oppgavenivå. De kan være overkvalifisert for jobben, men likevel få oppgaver de ikke kjenner, sier Kinn.
Folks sosiale ferdigheter har stor betydning.
– Det trengs altså mer fokus på samspillet mellom arbeidstaker, arbeidsoppgaver og arbeidsmiljøet.
Mange faller også ut fordi de ikke trives på jobb. Det kan handle om at jobben i seg selv ikke er interessant nok, at man har lav egenkontroll over arbeidsoppgaver eller at det stilles for høye krav. Det kan også handle om utfordringer med å komme inn i det sosiale fellesskapet – at det mangler sosial støtte på eller utenfor arbeidstedet.
For personer med psykiske helseutfordringer kan det være vanskelig å knekke de sosiale kodene på arbeidsplassen, påpeker Kinn.
– Det er viktig å føle at man er velkommen på jobb. Folks sosiale ferdigheter har stor betydning. Det er mange uskrevne regler på en arbeidsplass, for eksempel om hvordan ting foregår i lunsjen.
Individuell jobbstøtte (IPS)
Tradisjonell tankegang er at personer som trenger hjelp til å komme i arbeid, først skal få arbeidstrening og kvalifisering før de går ut i ordinært arbeidsliv. Individuell jobbstøtte (IPS) gir i stedet hjelp til å komme så raskt som mulig ut i en vanlig jobb, med tett oppfølging fra en jobbspesialist.
IPS ble opprinnelig utviklet i USA som en metode rettet mot personer med psykiske lidelser. De fleste IPS-prosjekter har hatt dette som målgruppe, men i Norge er det også igangsatt forsøk med metoden mot andre målgrupper: Det gjelder blant annet smertepasienter, flyktninger, unge som er i faresonen for å bli uføretrygdet og personer med rusproblemer.
Over statsbudsjettet har Nav fått øremerkede midler til å satse på individuell jobbstøtte. Metoden brukes også i økende grad av ideelle organisasjoner og andre aktører, blant annet innen rusomsorg.