Illustrasjonsfoto.
Tyler Olson | Dreamstime.com
Skal forske på hvorfor det er så få mannlige grunnskolelærere
Regjeringen ønsker at flere menn skal bli lærere. I dag er bare en av fire lærere i grunnskolen menn, og andelen mannlige søkere er lavest for lærerutdanning 1–7 trinn.
Derfor skal det nå forskes på hvorfor det er slik og hva som kan gjøres for å øke rekrutteringen av menn.
– Det er et mål for regjeringen at lærerstaben skal gjenspeile et tverrsnitt av befolkningen. Også de yngste elevene bør få møte både kvinner og menn i rollen som lærer, sier forsknings- og høyere utdanningsminister Iselin Nybø (V).
Derfor har regjeringen bedt Senter for profesjonsstudier (SPS) ved OsloMet – storbyuniversitetet om å se på hva man kan gjøre for å få flere menn til å velge utdanning for de laveste trinnene i skolen.
1 av 4 er menn
Selv om det er en positiv utvikling når det gjelder antallet som ønsker å bli lærere, viser tallene for 2018-19 at under 25 prosent av søkerne til grunnskolelærerutdanningen for trinn 1-7 var menn.
– De fleste kommunene oppfyller nå lærernormen. Men vi vil trenge flere kvalifiserte lærere i årene som kommer, spesielt for de yngste elevene. Vi skal ha en skole der elevene mestrer og lærer, og der elever som sliter får hjelp tidlig. Da har ikke skolen råd til å gå glipp av de mannlige lærertalentene, sier kunnskaps- og integreringsminister Jan Tore Sanner (H).
Større frafall blant menn
En annen utfordring er at menn i tillegg slutter på lærerutdanningen i større grad enn kvinner.
– Den nye lærerutdanningen har potensiale til å bli på høyde med de beste i verden. Men det er bekymringsfullt at for mange av de mannlige lærerstudentene faller ut av utdanningen underveis i studieløpet. Derfor er det nødvendig med mer kunnskap om hvorfor det er slik, og mer kunnskap om hvilke tiltak som gjør at flere får øynene opp for det viktige yrket som læreryrket er, sier Nybø.
- LES OGSÅ: Kommune-Norge møkklei statlige krav
SPS skal lage en kunnskapsoversikt over årsaker til den manglende kjønnsbalansen blant lærere i grunnskolen med vekt på 1–7, og kunnskap om hvilke tiltaksområder og tiltak som har effekt for rekrutteringen.
Regjeringen bruker 870.000 kroner på dette forskningsarbeidet. Midlene er en del av en større pakke på ti millioner kroner som nylig ble fordelt til lærerutdanninger for å rekruttere flere søkere til grunnskolelærerutdanningene.
– Erfaringene viser at lærerutdannerne og deres samarbeidspartnere får gode resultater av sitt rekrutteringsarbeid, og derfor har vi fordelt ti millioner til dette, sier Nybø.
I tillegg har regjeringen satt i verk en rekke andre tiltak for å rekruttere og beholde lærere. Blant annet har lærerutdanningen blitt en masterutdanning som skal bidra til høyere kvalitet i utdanningen og i skolen.
Det er innført en ordning for sletting av studiegjeld for de som tar lærerutdanning på normert tid og jobber som lærer etterpå. Lærere med mastergrad får dessuten høyere startlønn.
